Meny
Bli medlem

Bjørn Sverre Sæberg Birkeland: Innspill til kommunereformen

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Innlegget mitt er i basert på Professor Bjarne Jensens forskning på området, i tillegg til egne beregninger. Dagens Norge er inndelt i 428 kommuner og 19 fylkeskommuner. Kommunene har ansvar for en rekke grunnleggende samfunnsoppgaver, som grunnskole, barnehager, primærhelsetjeneste, pleie- og omsorgs tjenester, arealplanlegging og tekniske tjenester. Målet til den sittende regjering er at Norge skal ?innskrenkes? til ca 100 kommuner, med et minimum på 15000 innbyggere i hver. Gjennomsnittlig har norske kommuner 12000 innbyggere per i dag. Påstanden om at det ikke har vært endringer i kommunestrukturen siden 1964 stemmer ikke helt, da det faktisk har vært en vesentlig endring for 80 av landets kommuner siden den gang.

 

Når det gjelder innbyggertallene i de norske kommunene kan det høres ut for at Norge er i en særstilling i forhold til størrelse. Det er ikke riktig i europeisk sammenheng. Norge ligger midt i mellom på lista, som har Kypros på 1655 innbyggere i hver kommune eller Sveits som har 3150 innbyggere, blant de lavest befolkede. Danmark som har hele 57200 innbyggere i snitt per kommune, er da høyest befolket.

Får Jan Tore Sanner og regjeringen det som de vil, vil Norge tangere Danmark med et gjennomsnitt på 50500 innbyggere per kommune.

Danmark gjennomførte en kommunereform i 2007 og nå er antallet 98 kommuner. Vi kan på få måter sammenligne våre to land. På 4 timer kan du kjøre igjennom Danmark på langs. I Norge kan det være inntil 4 timer å kjøre igjennom en kommune, og i hvert fall et fylke.

Nyere forskning viser til at innbyggernes tilfredshet med kommunale tjenester og kommunestørrelse, er høyest i de minste kommunene og synker proporsjonalt med økende kommunestørrelse.  Og at innbyggernes deltagelse og medvirkning i styring av kommunen, er bedre og større i små kommuner enn større kommuner.

Et av argumentene for større og mer robuste kommuner er at det blir lettere å rekruttere kompetanse. Nyere undersøkelser viser at dette ikke er helt tilfelle. Kompetansenivået i kommunene er høyt. Ca 40 % av de kommunalt ansatte har utdanning på høgskole og/eller universitetsnivå, og her er det ingen systematisk forskjell etter kommunens størrelse. Det er faktisk slik at det er størst mangel på ingeniører, førskolelærere og sykepleiere i de sentralt beliggende kommuner. Det viser seg at konkurransen om kompetansearbeidskraften handler mer om regionen kommunen ligger i, enn om kommunens størrelse.

Et annet argument er at større kommuner skal samlet gi lavere kostnader. Dette er heller ikke riktig. Kommunene driver i hovedsak med tjenesteyting. Innenfor slike virksomheter har man ikke stordriftsfordeler, slik det gjerne er i vareproduksjon. Hovedårsaken til at det koster noe mer å yte tjenester i mindre kommuner er at befolkningen gjerne bor mer spredt og det er vanskeligere å oppnå full kapasitetsutnyttelse i for eksempel skoler, barnehager, helsestasjoner og lignende.

Stordriftsfordeler og spesialiserte tjenester, som krever større befolkningsgrunnlag kan fint ivaretas av interkommunalt samarbeid, hvilket det per i dag finnes ca 6000 av allerede.

Professor Bjarne Jensen hevder derfor at det ikke kan forventes at større kommuner gir lavere kostnader til kommunale tjenester.

Erfaringene generelt fra Danmark etter 2007, er at denne reformen ikke har hatt en reell økonomisk gevinst, og et faktum at de kommunale tjenestene er blitt dårligere for folk flest.

Igjen skal altså Norge gjennomføre en reform som våre naboland allerede har gjennomført, og igjen skal norske politiske myndigheter la være å ta inn over seg de erfaringer andre land allerede har gjort. Som innlegget til Jon Rikard Kleven i RA (09-01.2015) bevitner, er ”tvangsgifte av kommuner” ikke hjemlet i lovverket vårt. Det regjeringen og Jan Tore Sanner nå holder på med, er svært betenkelig.