Meny
Bli medlem

Brexitjubel

Sist endret: 27.09.2020 #Vestfold
Det var en utrolig opplevelse å få være et kort døgn i London da britene virkelig stemte for å gå ut av EU, skriver Kathrine Kleveland, som forteller om valgnatten i London og om forhåpninger for Norge og EU.
 
 
Av Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU og sentralstyremedlem og fylkesleder i Vestfold i Senterpartiet
 
 
 
Det ble Brexit, som jeg har ønsket og som Nei til EU har bidratt hva vi har kunnet for å få til underveis i valgkampen, men som jeg allikevel kanskje ikke innerst inne hadde trodd på.
 
Jeg var invitert av fjernsynskanalen ITV til å være med under hele valgnatten i studioet deres, og det var en opplevelse. Her kom og gikk kjente personer fra britisk politikk, faren til Boris Johnson hadde bord rett ved siden av oss. Jeg traff igjen Andrea Leadsom (statssekretær i energidepartementet) som jeg var i debattprogrammet BBC Newsnight med akkurat en måned tidligere, Ed Milliband (tidl. Leder for Labour Party), Owen Jones (journalist og kommentator) med mange fler var der. 
 
Det lød et sukk gjennom forsamlingen da valgresultatet fra Sunderland ikke var så godt for Remainsiden som de hadde forventet, og senere økte jo bare Leave-siden. Utpå natten skrev de det var 70% sjanse for Leave-seier, så 75 prosent. Men da alle de tre skjermene fra BBC, ITV og Sky News skrev det var 80 prosent sjanse for å bli Leave, ble jeg skjelven og forsto jeg at jeg kanskje ikke helt hadde turt å tro på Brexit, samme hvor optimistisk jeg er.
 
Senere ble det litt uvirkelig. NTB ringte, og jeg sa fantastisk, jeg var rett på NRK Vestfold 6.30, vi skulle treffe BBC World for direkteopptak, som ikke ble noe av likevel fordi alle linjer utenfor Westminster Abbey og alle presseteltene var opptatt. Og slik fortsatte det i stort mediatempo.
 
Hos BBC traff jeg folk fra Leave-siden som hadde vært hos oss i Norge, og fikk jeg tak i to britiske flagg av en stor gjeng Brexitentusiater som ventet på bl. a. Nigel Farage. De kom raskt forbi, og presseoppbudet var helt enorm, plenen var våt og nedtråkket og stemningen veldig spesiell.
 
Deretter skulle generalsekretær Hilde Nylén og jeg treffe Nationen sammen med Trygve Magnus SV og Sigbjørn Gjelsvik. Det ble en veldig hyggelig og intens frokost med tanker om framtidsscenarier for EU uten Storbritannia, hva vil skje med EØS-debatten i Norge. Og midtveis i frokosten fikk Hilde satt på lyden og vi hørte på direkten at Cameron annonserte sin avgang. Snakk om historiske øyeblikk. Trygve og jeg smilte om kapp!
 
Det var virkelig et innholdsmettet døgn, der det var helt tydelig at Storbritannia selv ble tatt på sengen, og ikke virkelig hadde ventet at dette skulle skje. På avisstativene sto aviser som hadde helt feil overskrifter, for det var jo blitt en Brexit, men det hadde ikke de skrevet…
 
Som leder i Nei til EU mener jeg at EU trenger denne vekkeren. Storbritannia kan gjeninnføre folkestyre og gjennomføre nasjonal politikk. EU må vise at de tar på alvor en økende EU-skepsis og gjennomføre reformer, ikke gå mot stadig mer politisk union.
 
Det er klart Storbritannia vil få på plass en gjensidig god handelsavtale for både EU og UK. De er gjensidig avhengig av hverandre. Dessuten er Storbritannia et av tre EU-land som handler mer utenfor EU enn med EU. Det vil bli noen bølger, før alle nye avtaler er på plass, men verden vil gå videre. Da satser jeg på at det blir en vitalisert EØS-debatt i Norge!