Meny
Bli medlem

Clemet bedriver «Trump-skvetting»

Sist endret: 27.09.2020
I kjølvannet av en amerikansk innsettelsestale som skremte vannet av de fleste av oss, brer det seg en ny hersketeknikk i norsk debatt: «Trump-skvetting», skriver Anne Beathe Tvinnereim.
 
- Av Anne Beathe Tvinnereim, nestleder i Senterpartiet
 
Kristin Clemet går i bresjen og sauser meningsmotstandere av alle avskygninger sammen i det hun kaller populisme og «den norske trumpismen».
 
Protest mot regjeringen defineres som «trumpisme»
I søndagsspalten den 22. januar plasserer hun alle som protesterer mot Regjeringens sentraliseringspolitikk og globaliseringspolitikk i sekkeposten «trumpisme». Clemet mener at «høyre- og venstrepopulister» alle er skeptiske til frihandel, EU, innvandring, sentralisering, islam og sanksjonene mot Russland. En herlig sammensausing.
 
En stygg hersketeknikk
I samme åndedrag sier Clemet at Senterpartiet ser nytteverdien av å kaste seg på denne bølgen i Norge. Dette forsøket på å koble kamp mot sentralisering med fremmedfrykt er en stygg hersketeknikk, og sannsynligvis et forsøk på å mobbe meningsmotstandere til taushet.

Stempling av andre
Ulv og kommunereform nevnes som eksempler på hvordan såkalte populister spiller på polarisering i samfunnet. Men hvorfor er motstanderne av mer ulv eller færre kommuner mindre meningsberettigede enn tilhengerne? Hvorfor er vår retorikk mer splittende enn retorikken fra dem som startet disse debattene? Man kan ikke stemple alle som mener noe annet enn en selv som populister, Clemet.
 
Jeg er også bekymret
Min agenda er ikke bare den forurettedes. Jeg er også bekymret. Analyser som forsøker å stemple politiske meningsmotstandere som populister, kan bidra til å øke avstanden mellom den meningsdannende eliten og velgerne. Det stikk motsatte av hva vi bør være opptatt av. I Norge er de aller fleste av oss opptatt av å beholde noen særegne kvaliteter ved det norske samfunnet: tilliten mellom folk flest, den sosiale likheten og nærheten mellom folk og politikere.
 
Fremmedgjøring, avstand og avmakt
Jan-Werner Müller gjengir i Hva er populisme? (2016) følgende uttalelse: «en populist er kanskje bare en populær motstander som en ikke liker programmet til». Vi er mange som er engstelige etter å ha hørt Donald Trumps innsettelsestale. Jeg er enig med Clemet i én ting: Norge vil neppe fostre en kopi av Donald Trump. Men de overraskende valgresultatene i vår del av verden i 2016 skyldes etter min mening i stor grad fremmedgjøringen, avstanden og avmakten som folk føler overfor dem som styrer. Nettopp frykten for denne avstanden var grunnen til at Senterpartiet gikk imot EU-medlemskap. Motstanden mot sentralisering av makt har alltid ligget i vår ryggrad.
 
Forebygg tap av tillit
Å kalle oss for populister som snur kappen etter vinden for å tekkes velgerne, blir for dumt. Vi kan ikke akkurat beskyldes for å endre standpunkt i hytt og vær. Tvert imot har vår agenda vært å forebygge det tap av tillit og nærhet som baner vei for lettvinte demagoger.

Clemet bidrar til økt polarisering
Clemets «Trump-skvetting» bidrar til nettopp det hun hevder å ville unngå, nemlig økt polarisering og banalisering i norsk politikk. Hyppige beskyldninger om populisme kan snarere bekrefte folks forestillinger om en elite som ikke vil eller kan høre etter hva politiske motstandere faktisk mener, men tyr til demonisering eller latterliggjøring i stedet.
 
(innlegget var også på trykk i Aftenposten 25. januar 2017)