Av: Mariann Skotte, ordfører Lesja
Gleden var stor her på gården tidlig en søndag morgen. Dyrlege ble tilkalt da bonden oppdaget ei ku som var i gang med en setefødsel. Etter en stri tørn der kalven måtte jekkes ut, nærmest uten puls og nesten oppgitt av dyrlegen, meldte en ny kalv sin ankomst – også denne i sete. To velskapte kukalver med store brune øyne så dagens lys og ga dermed dobbelt glede til familien. Men gleden ble imidlertid meget kortvarig. Den ene kalven hadde store smerter når den ble flyttet på og følgene av en knallhard setefødsel var at han måtte gi tapt neste dag. Den andre kalven fikk noen timer lengre, men døde kvelden etter av skadene. Dette er uten tvil hard kost for enhver bonde. Like ille var det for arvingen på 15 år som ble vitne til at den siste bare segnet om i kalvebingen. To kalver som skulle vokse opp og gi mange familier tusenvis av liter med melk og mange kilo kjøtt i fremtiden måtte dras døde ut av fjøset. Dette er tunge dager for de som driver med dyr enten det skjer i fødsel, rovdyr som dreper eller jernbanen som kjører i hjel dyra.
Dette er ingen unik fortelling og skjer hver dag rundt omkring i hele landet vårt. Dette er medaljens bakside og blir dessverre i stor grad fortiet. Hva må til for at politikere som bestemmer hva som er "best" for bonden til å forstå dette? Hva må til for at folk flest skal skjønne at man har med levende dyr å gjøre, ikke en prislapp det sjongleres med fra år til år i jordbruksavtalen? Hvorfor får negative holdninger vokse frem? Jeg er overbevist om at matprodusenter i dette ganske land er utrolig ærekjære og legger all sin sjel i at maten vår skal produseres med høy kvalitet og på en mest mulig effektiv og god måte både for forbrukeren og dyra. Dette gjør bonden for oss, for deg og meg og ikke bare for egen vinnings del. Stolthet for denne jobben burde vært en gjenganger både i hverdagen og i media. Det er for meg helt uforståelig at folk i fine dresser mener de vet bedre enn hver enkelt gårdbruker, at ord som "subsidier" stadig blir gjentatt i stedet for å beskrive den fantastiske gaven det er å jobbe med dyr. Ethvert dyr har sin personlighet enten det er en hund eller ei ku! Ikke minst bidrar bønder til at hele Norges befolkning får både sunn og rendyrket mat, uavhengig av antall dyr i fjøset.
Jeg har selv vært der, at jeg ikke har skjønt hva livet på gården innebærer. Jeg skammer meg over kunnskapsløsheten jeg har hatt når jeg ser hvilken ærekjærhet det ligger i yrket. Derfor vil jeg bidra til litt bedre forståelse og kunnskap slik at folk forstår hva som fins på begge sider av medaljen. Vi er flinke til å ta ting for gitt i stedet for å sette mer pris på hva som foregår på gårdene rundt omkring i hele landet. Jeg føler meg ganske trygg på at gardbrukeren trenger langt større grad av framsnakking av yrket sitt. Betaler vi god nok pris for jobben hans?
Til slutt handler dette om din hverdag, om osten du legger på brødskiva di, kjøttet du spiser til middag eller melka du drikker til frokost. Bondens arbeid angår også i høyeste grad deg.