Meny
Bli medlem

Det går et protesttog gjennom landet!

Sist endret: 27.09.2020
En av de tingene som bekymrer meg aller mest med regjeringa sitt ?tilbud?, eller riktigere: skambud, til bøndene denne våren er hva denne politikken betyr for ungdom som ønsker seg ei framtid som matprodusenter, skriv Erling Laugsand, leder i Senterungdommen.

- av Erling Laugsand, leder i Senterungdommen.

Etter at nasjonaldagens festtog er over er det bare protesttogene igjen. Idag møtes flere tusen bønder og jordbruksvenner til markering i Oslo for et bærekraftig og variert jordbruk over hele landet, og i protest mot sentraliseringspolitikken til den blåblå regjeringa. Forslaget fra regjeringa er basert på en politikk uten støtte for et landbruk ingen vil ha. Dette oppgjøret er et verdivalg. Et valg mellom billig mat på importerte ressurser eller ei livskraftig næring over hele landet som tar hensyn til norsk geografi og klima.

 

Produksjon av mat er utvilsomt noe av det viktigste vi kan drive med i et samfunn. Dette er ikke et ansvar bare for de som ønsker seg en arbeidsplass i næringa, men et ansvar for fellesskapet, et samfunnsansvar. Jordbrukspolitikken drives etter politiske mål satt av fellesskapet. Disse målene er umulig å oppnå dersom det ikke finnes lønnsomhet og framtidsutsikter for de som skal omsette denne politikken i praksis på grasrotnivå. Jeg ønsker at vi også i tida som kommer skal ha mulighet til å kjøpe trygg og kortreist mat produsert på norske ressurser.

 

En av de tingene som bekymrer meg aller mest med regjeringa sitt “tilbud”, eller riktigere: skambud, til bøndene denne våren er hva denne politikken betyr for ungdom som ønsker seg ei framtid som matprodusenter. Allerede idag er det en stor avstand i inntekt mellom matprodusenter og andre yrkesgrupper. Vi kan ikke forvente eller kreve at noen skal drive gård som ren dugnadsinnsats på vegne av oss alle sammen. Det har allerede blitt flere hundre tusen dyrere for unge bønder som skal overta gård på grunn av endringer i arvereglene for gårdsbruk. Samtidig har bøndene som skal overlate gården til neste generasjon fått svekket sine pensjonsrettigheter. Sylvi Listhaug driver en politikk for de som skal ut av næringa ved å svekke priskontrollen, tillate massiv nedbygging av matjord og svekke driftsinntekta. Det vi burde gjøre er å legge til rette for de som vil inn i jordbruket. Unge bønder må vite at jobben de gjør verdsettes og da holder det ikke med fine ord om heltidsbonden. Det må vises i politisk handling at dette er noe Norge verdsetter. Derfor må vi gi ungdom forutsigbare rammevilkår som de trygt kan basere framtida si på.

 

Jordbruket har mange andre effekter som er viktige for blant annet bosetting, lokalsamfunn og turistnæringa. Likevel mener jeg dette bare er positive bieffekter av det å ha matproduksjon. Jeg ønsker meg ikke statsansatte gartnere, men aktive matprodusenter. Vi må ikke glemme at dette er kjernen i det norske landbruket. Norge er et land med mye dårlig vær og bratt terreng. Senterungdommen mener vi må gjøre det mulig å drive matproduksjon på arealer over hele Norge, ikke bare i de mest sentrale områdene. I bunn og grunn handler det om vi skal bruke norske ressurser eller importert kraftfôr og soya. Ingen andre land produserer i dag tryggere mat med mindre medisinbruk. Jeg mener dette har en åpenbar verdi.

 

Idag går jeg i protesttog sammen med mange andre for at vi skal ha et livskraftig jordbruk over hele landet. For at ungdom skal ha en framtid i en av landets aller viktigste næringer. For at folk skal få betalt for den viktige jobben de gjør, og at vi også i årene fremover skal kunne spise trygg og kortreist mat produsert på norske ressurser.