Det siste kommunevalget?
Gjennomføring av en kommunereform er Høyres politiske flaggsak ved årets kommunevalg. Men Høyre har store problemer med å forklare innholdet, hensikten og resultatet av reformen. De vil ikke fortelle at kommunereform betyr sentralisering av makt. Men det har folk flest for lengst forstått. De har en dårlig sak, også blant Høyreordførere i Norge.
Hvorfor vil Høyre sentralisere makt? Sjølvsagt fordi en ønsker å sentralisere næringsaktivitet, bosetting, og ikke minst; ved store kommuner er det lettere å sette bort helse – og omsorgsoppgaver til aksjeselskaper med eiere i skatteparadis. I denne saken er Høyre det politiske talerøret for NHO. Ingen andre frivillige organisasjoner går inn for en slik maktsentralisering.
Hvorfor har vi kommuner? Kommuner og kommunalt selvstyre ble kjempet fram av bondeopposisjonen på Stortinget ved innføring av Formannskapslovene i 1837. Oppretting av kommuner handlet om å overføre makt fra stat og embetsfolk, til folkestyre i kommunene. Representantene for embetsstanden var selvsagt i mot denne desentraliseringen, som Formannskapslovene førte med seg.
Når vi nå diskuterer regjeringens kommunereform, må vi ha de lange historiske, politiske linjene klart for oss. Spesielt er det viktig å se at de som er sterkest for dagens kommunesentralisering, representerer de samme interessene som var i mot maktoverføring til kommunene for snart 200 år siden. Unntaket er selvsagt dagens Venstre, som har kuttet båndene til sine historiske røtter. Det progressive, historiske Venstre, representeres i dag av Senterpartiet.
I dag har norske kommuner tre hovedoppgaver. For det første skal kommuner levere gode velferdstjenester, skole og helse, under ulike forhold i hele landet. For det andre har de folkevalgte i kommunene ansvaret for den helhetlige stedsutviklingen der folk bor. Og for det tredje er kommunene oppvekstområde for samfunnsengasjerte innbyggere, som tar ansvar gjennom å delta i folkevalgte styrer, råd og utvalg. Altså basisen i vårt folkestyre.
Kommunestyrene rår over mange penger i sine budsjetter. Kommunene er ofte største arbeidsgiveren og har mange dyktige fagfolk i sin tjeneste. Kommunestyrene har i henhold til norsk lov fått delegert makt til å si ja eller nei i lokale saker. Summen av penger, fagfolk og lovgivningsmyndighet i lokale saker, er en formidabel ressurs og maktfaktor som kan brukes for å desentralisere Norge. Kommunereformen handler om det motsatte, sentralisering av makt og dermed sentralisering av Norge.
Årets kommunevalg vil for mange innbyggere bli det siste kommunevalget i egen kommune, dersom Høyre får det som de vil. Men det virkelig udemokratiske ved Høyres framferd, er at de færreste av Høyres ordførere og ordførerkandidater, sier rett fram hva de vil med egen kommune. De vil ha folks stemmer, og i ettertid bruke denne politiske makten til en kommunesammenslåing uten å gå til valg på dette i sitt program. Samtidig vil ikke Høyre forplikte seg til å gjennomføre folkeavstemminger og vil heller ikke forplikte seg til at kommunesammenslåing skal være frivillig. Dette viser hvilke udemokratiske maktmidler dagens Høyre er villig til å bruke for å nå sine sentraliseringsmål.
Senterpartiet argumentasjon for desentralisering og folkestyre har brei oppslutning langt inn i andre partiers rekker lokalt. Ved større oppslutning om Senterpartiet ved dette kommunevalget, vil det bli ennå vanskeligere for sentraliseringskreftene i blant annet Arbeiderpartiet, å ikke ta hensyn til våre argumenter. Bare når Senterpartiet og Arbeiderpartiet på denne måten står sammen, mot Høyre, vil vi kunne slå tilbake mot Høyres angrep på den norske folkestyretradisjonen fra Formannskapslovene av 1837.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant Sp, Hordaland
Per Olaf Lundteigen
Stortingsrepresentant Sp, Buskerud