Meny
Bli medlem

Det trengs mer dyrkingsland

Sist endret: 27.09.2020
Jordbruksoppgjøret har fokus på økte midler til investeringer i form av nye bygg, påbygg og større besetninger. Det mange glemmer er at i noen områder er det mangel på dyrkajord eller nytt dyrkingsland som setter stopper for målsettingen om å øke matproduksjonen på norsk jord.

Det sier gårdbrukerparet Hege Gjertsås og Runar Linmo som driver Hege sin heimgård i Gjertsåsen i Sørli i Lierne kommune. I dette området er alle åkerlapper i produksjon og kommer det nytt leieareal tilgjengelig på markedet er det mange som ønsker tilleggsjord. Gjertsås og Linmo leier allerede i dag flere teiger som ligger spredt og langt unna gården.

«Dette er ikke optimalt med tanke på å få utnyttet produksjonen godt nok, og vi kan heller ikke drifte jorda på beste måte», sier Runar Linmo som er den som har sitt hovedvirke på gården per i dag. Hege jobber deltid på Lierne Bakeri, men blir arbeidsledig nå når bakeriet stenger dørene 1.juli. De har begge et ønske om å kunne arbeide på gården begge to, og kunne leve av det gården gir. Men da må fôrgrunnlaget opp! De forstår at det er stort fokus på økte bevilgninger til innvesteringer som nye, større fjøs og flere dyr per bruk, men de mener det er en like viktig innvestering å starte i «andre enden»; med eksempelvis tilskudd til nydyrking kan flere dyrke opp arealer nærmere gården, man får utnytta vekstpotensialet bedre gjennom bedre tilrettelagt for bruk av naturgjødsel, man høster større mengder fôr som dermed gir økt grunnlag for flere dyr og dermed kan produksjonen nærmest automatisk gå opp!

Med sin egen kvote og leid kvote har de i dag 128 tonn liter melk, en størrelse og et bruk som mange mener ikke har livets rett i dagens norske landbruk. Arnodd Lillemark, leder i Lierne Senterparti forteller fra årsmøtet i Fjellandbruket SA (se faktaboks) at der var det fokus på nettopp å få med videre alle som driver i næringa i dag. «Skal vi nå målsettinga om å øke verdiskapningen med 10 % i fjellregionen, er vi avhengig av at ingen gårdsbruk slutter, men at alle som driver i dag fortsetter!» sier Lillemark mens det nikkes i enighet rundt bordet. Ikke minst når det gjelder det sosiale felleskapet er alle like viktig, stor eller liten. I dalføret som Hege og Runar driver sin gård har de vært veldig heldig hva gjelder dette. Liadal maskinlag var tidlig ute med maskinsamarbeid og en viktig forutsetning for at Gjertsås og Linmo ville overta bruket. «Det er godt å vite at man har naboer i nærheten man kan spørre om hjelp og råd», sier Hege og mannen nikker samtykkende. «Og ikke minst er det jo desto mer trivelig!» Nettopp trivsel trekker Runar fram som et viktig moment dersom man skal arbeide som gårdbruker. Med flotte fjellområder rundt seg kan man også finne trivsel i en isfisketur mellom fjøs-stella, og på høsten er jo elgjakta et kjærkomment avbrekk, i følge Runar. Det kan bli hektisk noen ganger å rekke alt, og noen fast avløyserordning er vanskelig å få på plass. Per i dag har de mulighet til å leie inn en av Heges barndomsvenninner som bor i grenda, dersom de vil ta noen dager på hytta i Blåfjellet eller reise bort. Runar sier problemet er det samme hos de andre melkeprodusentene i området, og de har snakket om å gå sammen om å ansette en avløyser i fellesskap, men de er vanskelig å finne uansett.

Steinar Bach, som er Lierne Senterparti sin ordførerkandidat til kommunevalget til høsten, er også tydelig hva gjelder sin forventning til årets jordbruksoppgjør: «Landbruket har vært og vil være grunnlaget for bosettingen i distriktene. Det er driftige bønder som Hege og Runar som sørger for at jorda blir holdt i hevd og det blir produsert mer mat i dette landet. Det er viktig i all fokuset på investeringer, at vi husker på at de som utnytter det grunnlaget de har, også skal ha levedyktige vilkår for framtida.

Fjellandbruket SA:

  • Fjellandbruket i Nord- Trøndelag er definert til de områdene hvor det ikke er mulig å dyrke korn. I Nord-Trøndelag omfatter dette kommunene Meråker, Lierne, Røyrvik og Namsskogan.
  • Styreleder er Øyvind Skarstad, prosjektleder er Einar Otto Ingulfsvann.
  • Hovedmål for hovedprosjektet: Øke verdiskapingen i Fjellandbruket i Nord- Trøndelag med 10 % i løpet av 5 år, med bl.a. 20 nye fjøs, 1 mill liter mer melk produsert og en økt kjøttproduksjon på 100 tonn.


.