Meny
Bli medlem

Dra til London!

Sist endret: 27.09.2020
Erna Solberg (H) bør reise til Storbritannia for å understreke at den norske regjering fullt ut respekterer valget det britiske folk har tatt, skriver Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
 
 
 
Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Flertallet i det britiske folk stemte 23. juni for at landet skulle melde seg ut av EU. Det kan åpne nye muligheter for Norge. Da må vi ha en regjering som er aktiv og offensiv i ivaretagelse av norske interesser. Den norske passiviteten etter Brexit er påfallende.
 
Selvsagt bør britene få nødvendig tid til å drøfte og legge sine strategier, og det er ingen grunn for hverken EU eller andre aktører til å legge press på britene for å starte formelle prosesser før de selv er klar for det.
 
Men det er heller ingen grunn for Norge til passivt å se på det som skjer. Glem dine drømmer om EU-medlemskap, Erna Solberg. Det norske folk har gitt deg et mandat til å føre en selvstendig handelspolitikk for å ivareta våre nasjonale interesser.
 
Nært forhold
 
Det første Erna Solberg (H) bør gjøre er å reise til Storbritannia for å understreke at den norske regjering fullt ut respekterer valget det britiske folk har tatt, og understreke det nære forhold som våre to land har historisk, økonomisk og sikkerhetspolitisk.
 
Nå som Storbritannia forlater EU, får de igjen kontroll med landets fiskeriressurser, og det blir viktig å finne felles strategier blant annet når det gjelder fiskeriforvaltning i våre havområder. Et slikt besøk bør også brukes til å understreke et klart ønske om fortsatt nære handelsforbindelser, gjerne gjennom Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA) som våre to land i sin tid var med på å opprette sammen.
 
John Kerry dro til London
 
På andre arbeidsdag etter Brexit-avstemningen dro USAs utenriksminister John Kerry til London for å understreke at det nære forholdet mellom USA og Storbritannia ikke var mulig å ødelegge, samtidig som han oppfordret europeiske ledere til å ta kloke valg for å bevare godt europeisk samarbeid i tiden fremover.
 
Hvorfor skulle ikke den norske statsministeren gjøre det samme? Her snakker vi om vårt naboland i sørvest, der Høyres søsterparti sitter med statsministeren og rent flertall i parlamentet, vår allierte i NATO og som ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det landet i verden som Norge eksporterte mest varer til i 2015.
 
Foruten USA har også en rekke andre land etter Brexit-avstemningen signalisert et klart ønske om å inngå handelsavtaler med Storbritannia. Blant dem er India, som ser muligheten for omsider å få en handelsavtale med et europeisk land, etter at man har forhandlet med EU om en avtale i ni år uten å lykkes.
 
New Zealand, Australia, Canada, Sveits, Island og Sør-Korea har også meldt ønske om det samme. Mexico har sogar lagt frem et konkret forslag til avtale med Storbritannia. Skal Norges holdning bare være å stille oss pent på sidelinjen og vente på at alle andre gjør opp med Storbritannia?
 
Bør ønskes velkommen tilbake i EFTA
 
Jeg har med undring registrert at den norske regjeringen er tilbakeholden med å ønske Storbritannia hjertelig velkommen tilbake til EFTA, dersom britene selv ønsker dette.
 
Det sies at Storbritannia vil ha andre interesser å ivareta i handelspolitikken enn Norge. Det er selvsagt riktig. Alle land har nasjonale interesser å ivareta, men det har ikke hindret Norge å delta aktivt i internasjonalt handelssamarbeid. Norge er blant 23 land som har vært medlem i GATT (forløperen til Verdens handelsorganisasjon) helt fra starten i 1948, og vi var med på å stifte EFTA som et alternativ til EEC i 1960.
 
Skulle britene komme tilbake til EFTA, vil de bli inkludert i et eksisterende og omfattende handelssamarbeid som er bygd på at hvert land har én stemme, at endringer skal skje ved konsensus og at landene fortsatt skal ha en selvstendig handelspolitikk.
 
Norge har gjennom EFTA inngått handelsavtaler med 38 land i verden, blant disse Mexico, Canada, Colombia, Marokko, Kuwait og Qatar. Mange av disse landene ligger fjernt fra oss både geografisk og politisk. Likevel inngår vi handelssamarbeid fordi vi mener det vil tjene våre nasjonale interesser og bidra til en positiv utvikling i disse landene.
 
Hvorfor skulle vi forsøke å utelate det land i verden som vi eksporterer mest til, og som er vår nabo i sørvest, fra EFTA-samarbeidet?
 
 
(innlegget var også publisert i Aftenposten 8. juli 2016)