Meny
Bli medlem

- En kommunereform folk ikke ønsker

Sist endret: 27.09.2020
Statsminister Erna Solberg innrømte i Stortingets spørretime i dag både at det store nei-flertallet i folkeavstemningene rundt om i landet var som forventet, og at de viser at tiden er umoden for store regioner.

 

Statsministeren må gjerne si at tiden er umoden, men hun kunne også innrømme at dette ikke er en reform folk ønsker. De ønsket den ikke da Solberg var kommunalminister i 2004 og de ønsker den heller ikke i dag. Det viser det tydelige nei-flertallet i folkeavstemningene, sier parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad.

 

Hittil i 2016 har det vært folkeavstemming i 130 kommuner. 87 kommuner har et klart nei-flertall, mens 26 kommuner er for. De resterende 17 er enten splittet eller har flere ulike alternativer som ikke uten videre kan summeres. Noen av de har heller ikke hatt det å fortsette som egen kommune som eget alternativ.

 

Høyre sier partiet har arbeidet i 30 år for kommunesammenslåing. Det burde snart gå opp for statsministeren at grunnen til at partiet ikke har lyktes, er at argumentene for sammenslåing ikke er gode nok. Folk ser at dette ikke er en reform for bedre skole og eldreomsorg, men en reform for sentralisering, sier Arnstad.

 

Arnstad peker på at reformprosessen får massiv kritikk fra ordførere, rådmenn, kommunestyrerepresentanter og innbyggere. Arnstad mener at regjeringen har gått baklengs inn i reformarbeidet og at de istedenfor å starte med å avklare oppgaver og økonomi, så har de valgt å starte med sammenslåing.

 

Reformen er så langt et eneste stort rot. Det er på tide Høyre tenker nye tanker om hvordan vi best kan sikre lokaldemokrati og gode velferdstilbud innen skole, helse og eldreomsorg i framtida. Det burde vært en reform for bedre tjenester. Nå er det bare en reform for sentralisering, avslutter Arnstad.