Meny
Bli medlem

EN KVINNE PÅ TOPP

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Senterpartiet er eneste parti i Telemark som har satt en kvinne på topp, skriver Marianne Moen i anledning jubileet for kvinnelig stemmerett.

I år feirer vi 100 års jubileum for kvinners stemmerett i Norge. Det er altså 100 år siden kvinner fikk de samme rettighetene som menn til å si sin mening gjennom valg i demokratiet vårt. De fleste nordmenn i dag sier at vi er verdensmestere i likestilling. Men er vi egentlig så likestilte?

Jeg og flere med meg mener dessverre at vi har en lang veg å gå før vi faktisk er likestilte. Vi skriver 2013. De politiske partiene i Telemark har valgt sine fremste menn til å representere seg på Stortinget. Ja, for det er nettopp det de er. Menn øverst på de fleste listene. Bare ett parti har gitt den tilliten til ei kvinne, og det er Senterpartiet! Flere partier har kvinner på 2. plass, og det er veldig bra, men igjen, Senterpartiet slår til med 2 kvinner på topp. Og det er jo ikke første gang Senterpartiet har gjort dette. Det er tredje stortingsvalget på rad at Telemark Senterparti har en kvinne på topp.

Det er ikke tilfeldig at menn tjener langt mer enn kvinner - også i samme jobb, at det fremdeles er kvinner som tar hovedtyngden av omsorgsarbeidet i familiene - og at det er flest kvinner som er minstepensjonister.

Det er grunnleggende strukturer i samfunnet som opprettholder denne skjevheten. Vi har ikke kommet langt nok i likestillingsarbeidet når det fremdeles er slik! Derfor er jeg glad for at vi i Senterpartiet har en aktiv kvinneorganisasjon. Senterkvinnene har bl.a. satt på dagsordenen utfordringen til Aleneboende. Flere og flere av befolkningen lever alene. Disse må betale samme avgifter som en familie med to inntekter. En som bor alene har, i følge SSB 50 000 kr mer i boutgifter enn den som bor i familie. Kvinner er overrepresentert i gruppen av de som bor alene, spesielt i tettbygde strøk. Aleneboende er også overrepresentert i fattigdomsstatistikken. Senterkvinnene gir kvinner og kvinnepolitikk en ekstra arena.

Rundt omkring oss er det i dag mange lag og foreninger. Noen av disse er kvinneorganisasjoner. Ett eksempel er Bygdekvinnelaget som vi nok har lett for å bli se på som gammeldags. Men det er hevet over enhver tvil at slike organisasjoner vil alltid være viktig for å framsnakke kvinnesaker.

Disse nettverka er viktigere enn vi ofte trur. Vi kvinner bli enda flinkere til å lage våre egne nettverk, nettverk som gir oss styrke og “guts” til å kreve vår rettmessige plass, også i styre og stell.

Vi tenker kanskje ikke på det, når vi reiser på symøte/ ”skravle-klubber” en gang i måneden. Men det er faktisk et viktig kvinnenettverk. Det er her vi snakker om de tinga som opptar oss!

Alle kvinner har sikkert vært i situasjoner hvor det har vært vanskelig å stå støtt i møte med “Gutteklubben Grei”, både blant politikere og ellers. Det er ikke alltid like lett å sette seg i respekt i forsamlinger med mange sterke mannlige stemmer. Fremdeles er det flest menn i de synlige, ledende posisjonene i dette landet.

Så nå er vi altså inne i Stemmerettsuka (11. – 20. juni). Jeg håper mange av dere vil bli med på noen av de mange arrangementene rundt omkring, i hele landet.

Jeg ser klare tegn på at vi har en lang vei å gå før vi faktisk er likestilte.

Den dagen det er like mange kvinner som menn som har ledende stillinger i arbeidslivet eller i politikken.

Den dagen kvinner tjener like mye som menn for den samme jobben.

Den dagen ingen stusser når det er mor som har “toppjobben”, ukependler eller er aktiv i politikken.

Den dagen – ja, den dagen - har vi kommet i nærheten av “det likestilte samfunnet”.

 

Ha en god feiring av stemmeretten!