Meny
Bli medlem

- En trist dag for den norske skolen

Sist endret: 27.09.2020
- Dette er en trist dag for den norske skolen, og spesielt for de over 30 000 lærerne som har blitt avskiltet av regjeringen, Venstre og Ap, sier Anne Tingelstad Wøien.

 

 


Selv etter månedsvis med protester fra tusenvis av lærere ser slaget nå ut til å være tapt. Et flertall bestående av Høyre, Frp, Venstre og Arbeiderpartiet vedtok 12. april at alle lærere skal ha et visst antall studiepoeng for å være kvalifisert til å undervise i norsk, matematikk eller engelsk. Kravet er gitt tilbakevirkende kraft uavhengig av hvor lenge de har undervist i skolen.
 
- Dette er en trist dag for den norske skolen, og spesielt for de over 30 000 lærerne som 12. april har blitt avskiltet av regjeringen, Venstre og Arbeiderpartiet, sier Anne Tingelstad Wøien, saksordfører for saken, stortingsrepresentant for Senterpartiet og 2. nestleder i KUF-komiteen på Stortinget.
 
Senterpartiet var de eneste som stemte mot saken da den ble vedtatt i juni i 2015 og har sammen med lærerne forsøkt å endre vedtaket blant annet under budsjettbehandlingen.
 
- Senterpartiet ga i desember 2015 regjeringen og flertallet anledning til å vurdere saken på nytt. Vi ble nok en gang nedstemt. Tirsdag 12.april hadde Stortinget nok en sjanse til å rette opp igjen feila fra i fjor. Dessverre skjedde det ikke denne gangen heller, sier Tingelstad Wøien.
 
Senterpartiet ser ingen reell forskjell på forslaget fra Høyre, Frp, Venstre, og forslaget fra Arbeiderpartiet og mener de begge vil føre til nøyaktig det samme.
 
- Selv om H, FrP, V og Ap gjør sitt beste i å få saken til å framstå som fikset og rettet opp, så vil ikke dagens vedtak endre faktum: Lærere med utdannelse fra før 2014 er avskiltet, deres grunnutdanning gjelder ikke lenger, sier Tingelstad Wøien.
 
Senterpartiet frykter at vi nå vil få et A-lag og et B-lag i skolen.
 
- Selv om lærerne får noen ekstra år på seg til å imøtekomme de nye kravene så er realiteten likevel at de også i overgangsperioden på 9 år fra i dag vil bli innelåst i nåværende stillinger. De risikerer å ikke bli foretrukket dersom de skulle ønske å bytte arbeidsplass. Hvem vil vel ansette en lærer som må påkostes studiepoeng? spør Tingelstad Wøien. I tillegg spår hun at flere kommer til å vurdere å pensjonere seg tidligere for å slippe å belaste kommunene med videreutdanningskostnad for en som snart skal pensjoneres.
 
- Det er tydelig at stortingets flertall ikke forsto hvordan vedtaket fra juni 2015 kom til å slå ut. Det som er så synd er at de fremdeles lukker øyne og ører og håper at alt går over. Det er tross alt over et helt år til neste stortingsvalg, avslutter Tingelstad Wøien.