Meny
Bli medlem

Er vi for mette og er vi for rike?

Sist endret: 27.09.2020
Norge er på langt nær selvforsynt med mat. Ser man på Tyrkia derimot, er de et av landene som produseres nok mat til egen befolkning, men det kommer ikke av seg selv.

Norske myndigheter holder festtaler og vil øke norsk matproduksjon, men hvilke virkemidler legger de da i potten? Ser man ikke verdien av å kunne brødfø egen befolkning?

Om vi bruker Tyrkia som eksempel, innså de for mange år siden at det måtte store omlegginger til i landbrukspolitikken skulle man brødfø egne innbyggere. Man innså at investeringsvirkemidlene måtte styrkes og at de måtte bygge opp storfe og mjølkeproduksjonen. Gjennom at den Tyrkiske landbruksbanken fra 2010 ga bønder rentefrie og langsiktige lån, fikk de en økt satsing på landbruket og dermed også økt sjølforsyningsgrad.

Norge har en sjølforsyningsgrad på rundt 40%, dette er svært alvorlig og vi ligger på samme lave nivå som Japan og Sør Korea, altså på jumboplass av i-landene i verden. Vi har gjort oss svært avhengige av handel med andre land for å sikre oss nok landbruksvarer.

Det er slått fast at verden må produsere mye mer mat i årene som kommer, klima og befolkningsvekst krever det. Skal vi i Norge ta vår del av denne veksten, sikre egne innbyggere og bygge opp en matvareberedskap, må det investeringsvirkemidler på bordet.

Den norske bonden er kunnskapsrik og arbeidsom. Samfunnsoppdraget er å produsere mat. Skal vi klare målene om økt produksjon, må bonden få det verktøyet han trenger for å sikre oss innbyggere en tryggere framtid og også ta vår del av det økte behovet for mat. Vi har noe å lære av andre land, de som vet hva landbruket betyr for en nasjon.

 

Gunn I Stokke

Senterpartiet i Sør-Trøndelag