Meny
Bli medlem

Et levende distrikts-Norge

Sist endret: 27.09.2020
Distriktspolitikk handler om hva vi vil at Norge skal være. Hva er det som gjør at vi er så glade i landet vårt? Én av de tingene som gjør meg stolt er at det bor folk i hele landet.

Vi har klora oss fast. Høsta av naturen. Utvikla kultur og identitet, og skapt levende lokale samfunn i heile landet vårt. Vi har levende distrikter i Norge. Tross sentralisering og sårbarhet har alle fylkene og rekordmange kommuner opplevd vekst i folketall de siste årene.

I Norge har vi levende distrikter å kjempe for. Et blikk over grensa viser at dette ikke er noe som kommer av seg selv. Det er et resultat av politiske valg.

Næringspolitikk er grunnpilaren i distriktspolitikken.

Næring, verdiskaping, arbeid er avgjørende for at det langstrakte landet vårt skal ha en positiv utvikling. 

Tradisjonelt har distriktspolitikken fokusert svært mye på det offentlige sin rolle og på offentlige arbeidsplasser. Det er selvfølgelig viktig. Likeverdige velferdstilbud, at det offentlige er tilgjengelig for alle i rimelig avstand, er avgjørende for distriktene.

Likevel; SP ønsker i framtida å vektlegge næringsutvikling – næring, verdiskaping, arbeid – sterkere enn vi har gjort fram til nå. Det viktigste enkelttiltaket i distriktspolitikken er også det viktigste for næringslivet: Den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Avgiften var i spill da SP kom i regjering i 2005. Norge ble presset av EU til å gjennomføre endringer. Fra første dag i regjering satte vi maksimalt politisk trykk i arbeidet, og vi lyktes. Ordningen har en verdi for arbeidsplasser og næringsliv på mer enn 13 mrd. kroner – hvert eneste år. SP aksepterte ikke, og kommer aldri til å akseptere at det rokkes ved årlige milliardverdier for arbeidsplasser i distriktene.

Samferdsel skal redusere avstandsulempene i distrikts-Norge.

Næringsliv og folk i distriktene har noen fordeler. Nærhet til naturressurser og stabil arbeidskraft er to av dem. Men vi har samtidig noen betydelige ulemper, og avstand til og mellom markeder er en av de viktigste. Folk skal komme raskere og tryggere på arbeid, og varene skal komme raskere og sikrere på markedet.

SP har sett på hvordan vi med investeringer i infrastruktur kan utvide arbeidsmarkedene. Med vei, bru og tunnel kan vi utvide og koble sammen arbeidsmarkeder og skape større arbeidsregioner. Dette er en av grunnene til at regjeringen skal bruke 508 mrd på samferdsel de neste 10 år.

Kombinert med en offensiv satsing på mobil- og breibandsdekning vil dette gi spennende muligheter for store deler av distrikts-Norge. Tilgangen til nett er blitt grunnleggende. SP vil gi alle tilgang og tilgangen skal ha tilstrekkelig kapasitet. Penger skal bevilges til målet nås. I høst skal den digitale dividenden auksjoneres bort. Det blir et kvantesprang i riktig retning.

Innovasjon Norge

SP mener et tredje hovedgrep for næringsutvikling i distriktene er det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Lån, tilskudd og rådgivning fra Innovasjon Norge bidrar hvert år til etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterende næringsvirksomhet.

Historien om Innovasjon Norge er en god illustrasjon på hvordan distriktspolitikken ofte utformes her til lands. Men det er viktig å være klar over at disse tiltakene faktisk er omstridt, og at satsing her ikke kommer av seg selv.

Det kommer også jevnlige angrep på Innovasjon Norge som system. Høyresiden og husøkonomene fra BI og handelshøyskolen ser seg lei på at en organisasjon med innovasjon i navnet skal drive distriktspolitikk.

Nord-Trøndelag midt i matfatet

SP har som mål å øke matproduksjonen med 20 prosent de neste 20 årene. Norge har et krevende klima og landskap for å drive produksjon av mat, dette er gitte forutsetninger vi må forholde oss til. Skal vi øke matproduksjonen må penger bevilges over budsjettet, og bonden må kunne få betalt for varen i markedet. Begge disse tingene har regjeringen lagt til rette for i vår.

Stortingvalget er viktig for distriktene. Det er viktig for Nord-Trøndelag.

9.september kan startskuddet gå for tidenes strukturreform i Norge. Dette kan være starten på slutten for en distriktspolitikk som virkelig anerkjenner retten til å bo og arbeide overalt i landet. Distriktspolitikk er viktig. Det Norge ser i dag er resultat av en bevisst satsing på næringsliv, arbeid og velferd i distriktene. Denne satsingen må utvikles videre, ikke bygges ned. Stortingsvalget handler også om dette.

 

Marit Arnstad
1. kandidat Senterpartiet