Meny
Bli medlem

- Et verdiorientert program

Sist endret: 27.09.2020
Leder i Sps programkomite, Trygve Slagsvold Vedum, forslår å innføre en geografisk definert responstid for politiet. - Det er ikke mindre viktig for de som bor på små steder å få rask hjelp av politiet når de trenger det, sier han.

- Senterpartiets nye program er også tydelig på klassiske desentraliseringsspørsmål som bygging av vei og bredbånd til spredt bebygde strøk og på at vi ønsker en politisk styrt og offentlig finansiert helsesektor. Kapitalen trekkes dit markedet er størst og der det bor flest som kan betale for helsetjenestene. Vi er tydelige på at alle har rett til god helsebehandling, uavhengig av bosted, sier Vedum.

Senterpartiets program har også tydelige formuleringer på landbrukspolitikk.

 Vedum retter en advarsel til de som tror at Høyre og Frp vil moderere seg etter valget. - Hva slags partier er det som fremmer upopulære forslag for å bli valgt og deretter går tilbake på dem når de kommer i regjering, spør Vedum sitt landsmøte i dag. - Kutt og nedleggelser vil bli virkeligheten for landbruket med en blå-blå regjering. Ingen andre næringer står så til de grader på valg dette året som landbruket, sier Vedum, som også er landbruks- og matminister.

Her er hele talen til Trygve Slagsvold Vedum:

Prinsipp- og handlingsprogram 2013-2017
- innledning ved komiteens leder Trygve Slagsvold Vedum

God morgen landsmøte, god morgen Senterpartiet,

 

Hvorfor er vi her?

 

Vi er her for å vedta ideene som skal bli framtidas norske virkelighet. For å skrive oss inn i norsk historie nok en gang. For vi søker ikke makt for maktens skyld, vi søker makt for å skape resultater.

 

 Da vi vedtok partiprogrammet i 2005 hadde vi en visjon om å fylle sjukehjemmene med omsorgsarbeidere, skolene med lærere og å gi alle barn barnehageplass. Derfor vedtok landsmøtet i 2005 et mål om tidenes satsning på kommuneøkonomi. Den ideen er blitt norsk virkelighet.  Daværende kommunalminister Erna Solberg hadde også en ide om kommuneøkonomi samme år. Den ideen ble ikke virkelighet.

 

 Da vi vedtok et partiprogram i 2005 hadde vi en visjon om å ha Europas råeste infrastruktur. Vi skulle bygge vei på et nivå som Norge ikke hadde sett før, vi skulle bygge ut jernbanen for skape større bo- og arbeidsregioner, vi skulle innføre den digitale allemannsretten.  Den ideen blir virkelighet mens vi står her.

 

 Krfs samferdselsveteran Odd Holten kalte vår satsing på samferdsel for luftmilliarder. Høyre, som hadde lederen av samferdselkomiteen, brukte nesten hele sitt hovedinnlegg i debatten om nasjonal transportplan i 2004 til å raljere med våre satsingsforslag. Senterpartiets samferdselspolitiske talskvinne Jorunn Ringstad ble latterliggjort med sitt forslag om Stad skipstunnel. Ingen latterliggjør disse forslagene lenger. Det er bevilget mer enn vi sa, det bygges hver eneste dag og nå går en samlet regjering inn for bygging av Stad skipstunnel. En ide fra Senterpartiets program i 2001 blir nå virkelighet.

 

Da vi vedtok et partiprogram i 2005 hadde vi en visjon om å drive en aktiv Europa-politikk. Vi skulle sikre eierskap til norsk vannkraft, lavere arbeidsgiveravgift for bedrifter i distrikts-Norge, muligheter til å føre en landbrukspolitikk som gjør det mulig å produsere norsk mat over hele landet. Alle disse ideene er blitt norsk virkelighet. Høstens mediebilde var preget av tolldebatten. Endringene i tollen har skapt begeistring i landbruk, næringsmiddelindustri og distrikter over hele landet. Og kritikk fra Høyre, Frp og EU.

 

Da jeg møtte EUs landbrukskommisær Ciolos i Brussel i høst skjønte jeg at han skjønte at vår ide om en aktiv Europa-politikk er blitt virkelighet.

 

I 2005 hadde også Erna Solberg en ide om norsk Europa-politikk: at Norge skulle bli medlem i EU. Den ideen er ikke blitt norsk virkelighet.

 

 I dag skal vi vedta et nytt partiprogram. Nå skal vi bestemme om din ide skal bli framtidas norske virkelighet.

 

Landsmøte,

 

Politikk er verdikamp. Programmet vi skal vedta i dag er et verdiorientert program. Overskriftene i programmet gjenspeiler våre grunnverdier: langsiktig forvaltning, samfunnet bygges nedenfra, demokratisk felleskap i nasjonalstaten, deling av samfunnsgoder og ta hele Norge i bruk.

 

Geografisk og sosial fordeling er en rød tråd gjennom vår politikk.

 

Vi mener at også de som bor på et lite sted skal ha trygghet for at politiet kommer raskt når de har behov for det. Derfor foreslår vi nå å fastsette en geografisk definert responstid for politiet.

 

Vi mener at retten til god medisinsk behandling og akuttberedskap skal være uavhengig av bosted. Derfor ønsker vi ikke en privatisering av helsesektoren. Kapitalen trekkes dit markedet er størst og der det bor flest som kan betale for helsetjenestene. Vi ønsker en politisk styrt helsesektor, ikke en helsesektor styrt av kommersielle hensyn.

 

Vi mener at det skal bygges ut bredbånd og vei til steder der det bor få folk, ikke bare der det er kommersielt grunnlag for det. Vi mener at det skal bygges grunnleggende infrastruktur i hele landet. Derfor programfester vi nå at vi skal øke veiinvesteringene betydelig, at vi skal ta igjen vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier med et eget opprustingsprogram og at hele landet skal sikres fullverdig høyhastighetstilgang til internett.

 

Vi mener at alle kommuner skal kunne gi et kulturskoletilbud, et godt nærskoletilbud og ha nok sykehjemsplasser. Derfor omprioriterer vi penger mellom rike og fattige kommuner slik at ALLE kan få et godt velferdstilbud der de bor.

 

Vi er alle er en del av det nasjonale fellesskapet. Vi har alle har lik rett til å delta i dette fellesskapet. Å gi alle like muligheter og rettigheter uavhengig av bosted er et verdivalg som vi har tatt. Norge hadde ikke hatt en så mangfoldig bosetting hadde det ikke vært for Senterpartiets innflytelsesrike rolle i norsk politikk.

 

Det har vært et felles rødgrønt prosjekt å bygge ned de sosiale forskjellene i Norge. Vi lever i en tid der klasseskillene er annerledes enn før. Jeg kommer fra et område der det var store klasseskiller. Der er klasseskillene blitt mindre. Men det oppstår nye klasseskiller i en ny tid. Norge blir et mer og mer mangfoldig samfunn. Erfaringer både her hjemmefra og i andre land viser at innvandrere er overrepresenterte blant fattige. Det er ingen som ønsker de gamle klasseskillene tilbake og vi ønsker heller ikke å skape nye skillelinjer.

 

For å bygge ned forskjeller må vi ha sterke fellesarenaer, en sterk offentlig skole. Den offentlige fellesskolen er viktigere en noensinne. Der møtes vi på tvers av grupper og skaper ett stort fellesskap.

 

Vi ønsker ett arbeidsliv, som rommer alle. Vi ønsker ikke et todelt arbeidsliv som vi finner i andre rike oljeland, der arbeidsinnvandrere er den moderne underklassen, mens majoritetsbefolkningen tjener godt i behagelige jobber. Derfor programfester vi nå at vi vil bruke ordningen med allmenngjøring av tariffavtaler for å motvirke sosial dumping. Vi vil at faste ansettelser og heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet.

 

I Norge bor de fleste på Østlandet. Likevel er det nesten uten unntak bare trøndere som blir verdensmestre på ski. Statistisk sett er oddsene best for at Oslo skulle ha flest langrennstopper. Men øverst på seierspallen i skirenn etter skirenn står Marit Bjørgen fra Rognes, Petter Northug fra Mosvik, Eldar Rønning fra Skogn, Emil Hegle Svendsen eller Magnus Moan fra Trondheim. Hvorfor er det slik? Svaret er kultur. I Trøndelagsfylkene og i små bygder rundt om i landet er det en sterk langrennskultur som har fått vokse og utvikle seg ikke minst på grunn av en kultur- og frivillighetspolitikk som Senterpartiet har stått for.

 

Vi ønsker at kulturtilbudene for barn og unge skal være gratis. Derfor vil vi ha en fullverdig momskompensasjonsordning og fortsette satsingen på den kulturelle grunnmuren.  Vårt mål er at kultur og idrett skal være møteplasser på tvers av samfunnsgrupper og økonomi.

 

Det offentlige sikkerhetsnettet skal favne alle. Derfor er Senterpartiet for universelle velferdsgoder. Sykepenger fra dag en, arbeidsledighetstrygd, uføretrygd og gratis helsebehandling er ingen selvfølge, men et politisk valg. Vi vil utvikle disse ordningene videre, med blant annet å innføre rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende ved fravær på grunn av syke barn.

 

Det var et politisk valg å bygge ned de gamle klasseskillene. Vi står overfor et nytt valg: Vil vi bruke politikken for å motvirke nye klasseskiller eller skal vi akseptere at det utvikles en moderne norsk underklasse? Senterpartiets program er tydelig. Senterpartiet skal fortsatt bruke politikken til å utjevne sosiale og geografiske forskjeller.

 

Senterpartiet er et verdiparti.

 

På veien hit har mange av oss kjørt forbi hjemplassen til en mann som hadde en utrolig ide - å skape et nytt norsk skriftspråk. Han gikk til fots fra bygd til bygd i hele landet og samlet inn folkets språk. En demokratisk tanke og en unik ide. Han ønsket ikke å la det danske embetsmannsspråket råde grunnen alene. Det var folkets eget språk han ønsket å løfte frem. Ivar Aasen klarte å gjøre sin ide til virkelighet. I dag er det vi som bærer denne verdien videre. Det er et politisk valg å gå inn for to likeverdige skriftspråk i Norge, slik vi tar til orde for i vårt program. Ikke et valgfritt sidemål i skolen slik Høyre foreslår.

 

Det er et politisk valg å tørre å holde igjen i alkoholpolitikken, ikke å slippe markedskreftene løs, slik Frp vil. I programforslaget er det dissens på om vi skal stramme sjenkepolitikken ytterligere inn eller ikke. Jeg mener at vi bør ha enda strengere regler for alkoholservering.

 

Det er et politisk veivalg å grunnlovsforankre folkekirka og å mene at den kristne kulturarven skal ha en naturlig plass i det offentlige rom.

 

Det er verdivalg å begrense overvåkningssamfunnet mest mulig. Teknologien gir uante muligheter for overvåkning, det er vi politikere som må tørre å sette grensene.  Det gjør vi i vårt program. Vi slår fast at vi ønsker et åpent samfunn bygget på tillit mellom medmennesker der personvernet står sterkt. Overvåkningssamfunnet flytter ansvaret for anstendig opptreden fra individet til samfunnet. Senterpartiet ønsker ikke en sånn virkelighet.

 

Også bioteknologien gir uante muligheter og det er vi politikere som må sette grenser. Det er vi som skal styre teknologien, ikke teknologien som skal styre oss. Bioteknologien er et av politikkens vanskeligste tema. Vi står overfor helt andre valg nå enn for bare ti år siden. Da visste vi knapt hva surrogati var.  I dag er det mulig å velge kjønn på sædcellen. Vi må sette grenser for en utvikling som vi ennå ikke vet rekkevidden av. Vi må gjøre det ved hjelp av våre verdier. Vi ønsker ikke et sorteringssamfunn og vi ønsker trygghet rundt foreldreskap.

 

Landsmøte,

 

I 2009 vedtok vi at vi skulle ha grønne arbeidsplasser som en hovedsak. Vi skulle sette naturen i arbeid. Akkurat nå pågår det en historisk stor utbygging av fornybar kraft rundt om i hele landet. Vi omstiller Norge til ei fornybar framtid. Ideen er i ferd med å bli virkelighet. Men vi vil videre og programmet vi skal vedta legger veien.

 

En av de mest omtalte dissensene i programmet ligger i energikapitelet: spørsmålet om oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Det har vært en levende debatt i partiet om dette spørsmålet, både i 2005, 2009 og nå. Jeg hører til mindretallet i komiteen.  Begge forslagene sier nei til å åpne store deler av Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning. Men landsmøte, min mening er at vi må tørre å ta et tydelig standpunkt i denne saken. Et standpunkt som setter det fornybare først. Som setter naturen og fisken først. Der vi tør å holde igjen i den stadige jakten på nye oljeforekomster.

 

Vi skal forvalte langsiktig – ikke kortsiktig.

 

Landsmøte,

 

Vi er et forvalterparti. I vårt program fra 2005 het ressurskapittelet "Du skal forvalte jorda som om du skulle leve evig". Det er vårt utgangspunkt. Det mest grunnleggende vi forvalter er ressursene som gir oss mat.

 

Hva er hverdagen uten mat? Det er sult, lidelse, det er mora som ikke klarer å barnet sitt. Hva er hverdagen med litt mat? Det er en evig kamp for det daglige brød, det er bekymringer for morgendagen.  Det er politisk ustabilitet og uro. Hva er hverdagen med nok mat? Det er matkultur, matglede, tradisjoner og fellesskap.

 

Senterpartiet et matpartiet. Men vi ser ikke bare velstanden. For oss er det teoretisk å snakke om en hverdag uten mat, men for en milliard mennesker er det hverdagen.  For oss er det selvsagt at Norge, som det velstående og ressursrike landet vi er, skal ta vårt løft for at verden skal få nok mat. Vi mener at alle land har rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning.

 

Kampen om maten vil bli hardere. Fra 70-tallet til 2007 gikk verdens matvarepriser en vei. Nedover. I 2008 fikk vi den første matprisboomen. I 2010 ble det uår i russisk landbruk og hveteprisen steg med seksti til sytti prosent på noen måneder. Verdens største importør av hvete er Egypt. 2010 ble også året for den arabiske våren. En av forklaringene på at den arabiske våren kom akkurat da var nettopp økningen i matprisene som det egyptiske folk opplevde. En av hovedparolene i opprøret var "brød".

 

Vi i Senterpartiet mener at Norge skal ta sin del av det globale ansvaret for å løse klimakrisen. Vi mener at det er like selvsagt at vi skal ta vår del av ansvaret for å løse den globale matkrisen med tiltak hjemme og ute. Før jul la jeg og Heikki Holmås fram en strategi for økt landbruksbistand. I vårt program peker vi ut veien videre. Vi ønsker at landbruksbistanden skal bli en mye større del av bistanden og at vi vil ha en handelspolitikk som setter matsikkerhet foran økonomisk profitt.

 

Landsmøte,

 

Vil vi ha et norsk landbruk? Hvis svaret er ja må vi være villige til å ha et tollvern og vi må være villige til å bruke budsjettpenger. Høyre og Frp sier ja, men de mener nei. For de vil svekke tollvernet og dramatisk redusere bruken av budsjettmidler. Senterpartiet har hatt landbruksministeren i snart åtte år. Dette har betydd en forskjell for landbruket. Jeg er stolt av det vi har fått til. Men er vi der vi vil være? Nei. Synes jeg at vi har oppnådd nok? Selvfølgelig ikke.

 

Jeg vil videre. Vi vil videre. Høyre og Frp vil bakover. Derfor må vi vinne valget!

 

Jeg vil advare de som tror at Høyre og Frp vil moderere seg etter valget. At kuttene ikke vil bli så ille som de kan se ut til nå. At regjeringsdeltagelse vil disiplinere og realitetsorientere. Det stemmer ikke. Hva slags partier er det som fremmer upopulære forslag for å bli valgt og deretter går tilbake på dem når de kommer i regjering? Ingen! Kutt og nedleggelser blir realiteten dersom Høyre og Frp vinner valget. Det er ikke dystre spådommer, det er dessverre den triste realiteten. Ingen andre næringer står så til de grader på valg dette året som landbruket.

 

I høst har Høyre med Erna Solberg i spissen vært opptatt av å snakke norsk landbruk ned både her hjemme og ute. Det har vært skremmende å se hvordan Erna har koblet tolldiskusjonen til eurokrisa. Akkurat som om det ville hjulpet arbeidsledige grekere om vi hadde lagt ned landbruket i Gausdal. Det er utrolig at vi har en opposisjon som er mer opptatt av bonden på Fyn enn bonden i Gausdal. Heldigvis er vi en del av en regjering som står opp for norske interesser.

 

I motsetning til Høyre og Frp som vil rive norsk landbruk ned, vil vi mer for det norske landbruket. Og til de som tror at vi ikke vil gjøre forbedringer i tollvernet igjen: tro om igjen! Vi gjør det med glede hvis det er nødvendig for å sikre norsk mat, norske arbeidsplasser og norsk matvareberedskap.

 

Høyre og Frps ideer om massive kutt i overføringer og tydelig nedbygging av tollvernet skal ikke bli virkelighet. Det er våre ideer, de vi skal vedta i dag, som skal bli virkelighet for det norske landbruket. For vi skal vinne valget!

 

Landsmøte,

 

I fjor feiret vi 7000 dager i regjering etter krigen. Veldig mange av de ideene som er blitt vedtatt på våre landsmøter gjennom årene er i dag norsk virkelighet. 

 

Det er vi som er her som avgjør om vi skal sitte 1461 nye dager i regjering etter valget. Nå er det alvor. Vi har vist styrken vår før. Vi er en del av en brei folkebevegelse som har avgjort store veivalg for landet, som i 1972 og 1994. Da hadde vi sterkere motkrefter mot oss enn vi har nå. Når vi mobiliserer er vi likevel sterkere. Vi skal mobilisere igjen. I de neste fire åra er det ikke Høyre og Frps ideer som skal bli norsk virkelighet. Det er våre.