Meny
Bli medlem

FILLERYER OG BIOGASS

Sist endret: 27.09.2020 #Vestfold
- For meg står Senterpartiets firkløverlogo ikke bare for håp, framtidstro og grønne verdier , men for praktisk miljøpolitikk - hver dag, sier Kathrine Kleveland i dette innlegget.

Å veve filleryer er for meg praktisk miljøpolitikk, helt greit at det er i veldig liten skala, men det føles både godt og nyttig. Her er det snakk om gjenbruk, jeg klipper filler av avlagte klær, sengetøy eller gamle gardiner. Jeg har sortert etter farger og nyter å klippe og veve.

For meg er det ikke nød som driver til gjenbruk, det kjennes derimot som rein luksus både det å finne tid til å veve, og det å glede seg over resultatet etterpå. Ei i bygda kaller filleryeveving for sjelepleie. Samtidig føler jeg meg i slekt med vevere gjennom alle tider som har vevd av filler for å lage feller over sengene, lune kalde tregulv eller rett og slett pynte finstua!

For meg er det galskap å kjøpe stoff til å veve filleryer med. Det er jo gleden ved gjenbruk som er halve moroa med filleryeveven, se utgåtte olabukser, gamle kjøkkengardinene bli til ryer sammen med gammelt sengetøy.

Jeg vet også av erfaring at selv om dagene er travle, så har jeg alltid i tider med veving fått overskudd og glede. I starten av påsken ble filleryeveven på Bygdekvinnelagets vevstue i Hillestad ledig, og jeg fant et par dager fri med mulighet til å veve ei etterlengtet rye i gylne farger.

Matavfall har til alle tider blitt gjenbrukt, men det er jo ikke mange som har gris eller høner som spiser skyller lenger, de fleste har heller ikke egen kompostbinge. Men mat som kastes kan gjenvinnes på nye måter, og her skjer det heldigvis mye.

Vesar, avfallsselskapet i Vestfold, vedtok på ekstraordinær generalforsamling 3. juni enstemmig å etablere et biogassanlegg i Vestfold. Dette omtales som det største miljø- og klimatiltaket i Vestfold noensinne. Kallenavnet ”Den magiske fabrikken” er svært passende, fordi biogassanlegget gjør matavfall, organisk næringsavfall og husdyrgjødsel om til drivstoff og biogjødsel.

Dette er bra for både klimaet, landbruket og forbrukerne. Avfall blir dermed omgjort til klimanøytral energi og fullgjødsler jordene som igjen gir oss mat. Ved å erstatte fossilt drivstoff med fornybart, klimanøytralt drivstoff som biogass, vil dette også bidra til at Vestfoldkommunene kan nå sine klimamål. Vi tenker globalt og handler lokalt, dette er god Senterpartipolitikk.

Dette heier jeg på, og jeg er glad for at dette har kommet så langt i Vestfold! Dette er god og praktisk Senterpartipolitikk, her utnytter vi ressursene til beste for både folk i dag og for framtiden.

Biogassanlegget på R er en del av klimaløsningen, her settes naturen i arbeid. Vi får energi, og bioresten blir til god og klimanøytral biogjødsel som forbedrer jorda for Vestfoldbøndene.

For første gang på over 30 år, kaster vi mindre mat. Matkastingen har økt jevnt, men endelig stagnerte utviklingen i fjor, og vi kaster mindre. Det var på tide. De over 60 kaster minst, mens forbrukere mellom 25 og 39 år kaster dobbelt så mye. God økonomi, travle dager, jeg aksepterer faktisk ingen unnskyldninger her, her må vi fortsette å ta tak.

Myndighetene og matbransjen er også enige om å inngå forpliktende samarbeidsavtaler for å redusere matsvinnet i Norge. Når vi vet at verdens matproduksjonen må øke med inntil 70 prosent til 2050 for å forebygge sult og feilernæring hos en økende befolkning, bør vi også arbeide for at mest mulig av den maten som blir produsert og er egnet til å spise, faktisk blir spist. Det er viktig med tanke på både matsikkerhet og av hensyn til klima og miljø!

Men det er slettes ikke helsvart, hele 93 prosent svare ja på at de kildesorterer søppel, og nå kan altså matavfallet som sorteres i Vestfold og Grenlandsområdet blir drivstoff til både søppelbiler og busser .

For meg står Senterpartiets firkløverlogo ikke bare håp, framtidstro og grønn verdier , men for praktisk miljøpolitikk - hver dag!
Felles for både biogass og filleryer er gjenvinning, og er for meg god Senterpartipolitikk! Praktisk miljøpolitikk betyr for meg at vi må ta mer miljøvennlige valg, og ikke minst tenke på forvaltning av ressurser på vegne av framtidige generasjoner.

Sidsel Mørch avslutter prologen hun skrev da Bruntlandrapporten ble presentert i 1987 slik:

 

Vi er skyldige alle

ingen går fri

Hvilken arv gir vi?

 

Blå er vår eneste himmel

grønn er vår eneste jord.

Her er vår eneste fremtid

nå setter vi våre spor.

 

Vi må velge grønne og fornybare løsninger for å framtida om vi skal se barnebarna våre i øynene. Biogass er en av løsningene, og anlegget i Vestfold vil gi oss svar på hvordan vi stadig kan finne enda bedre løsninger framover.

Og skulle et av sporene etter meg være ei fargeglad fillerye til barnebarn som vet at denne rya har bestemor klipt og vevd av avlagte klær, så er det også fint å tenke på...