Fjern helseforetakene !
De regionale helseforetakene(RHF) går godt økonomisk, men de fleste politiske parti går like fullt til valg på å fjerne foretaksorganiseringen. Det gjelder også Senterpartiet. Styreleder i Helse Vest, tidligere stortingsrepresentant for Høyre Oddvar Nilsen, påpeker at det for enkelt å tro at problemene i helsevesenet blir løst ved å fjerne det regionale nivået(BT 4/8).
Oddvar Nilsen har helt rett. Høyre og FrP sin løsning blir for enkel. Å fjerne foretaksregionene har ingen verdi uten at det samtidig skjer en endring av finansieringen. Innføring av foretaksmodellen i 2002 hadde klar sammenheng med innføring av bestiller – utfører modellen og innsatsstyrt finansiering av helsetjenesten. Slik ble det etablert liksom- markeder i den offentlige sykehussektoren. Disse markedsmessige styringsprinsippene forsvinner ikke bare ved å fjerne de regionale styrene.
Flere evalueringer av foretaksmodellen har kritisert dagens finansierings- og styringsprinsipper. Den såkalte Agenda – og Mussmann- rapporten etterlyste mer politisk styring og anbefalte at hele « bestiller – utfører modellen» ble avviklet. Da Hagenutvalget (NOU 2003:1) vurderte finansieringsmodeller for de regionale foretakene anbefalte et stort flertall å gå over til en ordning med rammebudsjettering av RHF- ene.
Senterpartiet vil at sykehusene i all hovedsak skal være rammefinansiert. Høyre og FrP vil det motsatte, og går inn for økt innsatsstyrt finansiering. Det er her det store politiske skillet ligger. «Alle» vil fjerne foretaksmodellen, men få tar et oppgjør med de markedsmessige styringsprinsippene denne modellen bygger på.
Da foretaksmodellen skulle innføres i 2001, laget flere norske leger et høringsnotat omtalt som «Motmelding". Der advarte de mot følgende: 1) sykehusene vil bli spesialiserte, akuttberedskapen vil bli sentralisert og sengetallet redusert. 2) Bedriftsøkonomi vil bestemme over sykehusenes pasienttilbud. 3) De friskeste pasientene vil få enda høyere prioritet, på bekostning av de mest syke. 4) Overbehandling og feilbehandling vil øke. 5) Byråkratiet vil vokse og dominere fagmiljøene i sykehusene 6) Som resultat av 4) og 5) vil effektiviteten reduseres. 7) Fagutvikling vil hemmes pga. konkurranse mellom sykehusene og fordi opplæring blir «ulønnsom» aktivitet. 8) Arbeidsmiljøet blir svekket av ytterligere tidspress og «resultatlønn» 9) Over tid vil Norge få et todelt sykehusvesen: Ett i offentlig eie og ett i privat eie. 10) I et markedssystem vil ikke folket i valg eller Storting ha noen reell innflytelse over prioriteringene i sykehusvesenet.
Motmeldinga traff spikeren på hodet og skildrer mange av de aktuelle utfordringene med foretaksreformen 12 år etter. I Scotland har de sagt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding og markedsløsninger i helsesektoren . De har lagt ned helseforetakene til fordel for en demokratisk styrt helsesektor innenfor rammene av offentlig forvaltning. Det bør også Norge gjøre.
Kjersti Toppe
Stortingsrepresentant, Senterpartiet
I Bergens Tidende lørdag 10. august fremmer Kjersti Toppe Senterpartiet sitt syn på helseføretakene. - Det er for enkelt å tro at problemene i helsevesenet blir løst ved å fjerne det regionale nivået.
Hun støtter Høyres Oddvar Nilsen, som i en artikke i BT 4. augst påpeker at Høyre og FrPs løsning blir for enkel.