Meny
Bli medlem

Flytoget reddet ? taktikk eller holdningsendring?

Sist endret: 27.09.2020
Det er ikke særlig dristig å kalle regjeringens nye posisjon i spørsmålet om salg av Flytoget for en «taktisk tilbaketrekking». Vi har neppe hørt det siste fra de blåblå i denne saken, skriver Janne Sjelmo Nordås.

 


Av Janne Sjelmo Nordås, Senterpartiets samferdselspolitiske talsperson på Stortinget


Budsjetthøsten må ha framstått som en temmelig smertefull realitetsorientering for Erna Solberg og Siv Jensen. Med all ønskelig tydelighet demonstrerte det norske folk at de ikke hadde ment å gi Høyre og Frp blankofullmakt til svekke velferdssamfunnet og den desentraliserte samfunnsmodellen.

At regjeringen nå igjen forsøker å komme på offensiven, bør ikke overraske noen. Naturlig nok må man da vurdere hvilke tap man skal akseptere og hvilke posisjoner man skal prøve å redde. Dette er på mange måter rasjonelt.

Tirsdag kom det beskjed om at regjeringen legger et salg av Flytoget på is. Det skulle bare mangle! De saklige argumentene for å selge denne suksessbedriften var så svake at regjeringen her åpenbart «trekker tilbake troppene» og erkjenner at klimaet for et nedsalg rett og slett ikke er til stede.

Spørsmålet om statlig eierskap har den siste tiden mobilisert mange – og veldig bredt. Opinionen mot markedsliberalistisk prinsipprytteri ble kort og godt for stor. Det er verdt å dvele ved nettopp dette. Selv om Stortingets sammensetning ble fastlagt høsten 2013, er det altså slik at folkelig engasjement mellom valgene også kan ha stor effekt. Kampanjer som støtter nasjonale interesser i den statlige eierskapspolitikken har hatt stor virkning. Takk til alle som har sagt fra!

Det er ikke særlig dristig å kalle regjeringens nye posisjon i spørsmålet om salg av Flytoget for en «taktisk tilbaketrekking». Vi har neppe hørt det siste fra de blåblå i denne saken. Men det store spørsmålet nå er: Hvor planlegger regjeringen nå å sette inn støtet?

Vi lever alle med en fare for at den blåblå begeistringen for marked og sentralisering nå skal manifestere seg – ja, kanskje også bli enda mer innbitt – på andre områder. Og Venstre har den siste tiden framstått som en garantist for blåblå politikk når KrF forsøker å være et «mildt innslag» på borgerlig side.

Fra næringsfeltet vet vi at spørsmålet om statlig eierskap i bedrifter som KongsbergGruppen og Statskog er brennaktuelle – og at varsellampene i fiskerinæringen bør lyse fordi regjeringen (i sin tiltredelseserklæring!) har åpnet opp for «oppmyking i deltakerloven», noe som i så fall er dramatisk.

Vi vet også at det er satt i gang tunge prosesser innenfor kommunesektoren, politivesenet, sykehussektoren, domstolene, innenfor høyere utdanning, skatteinnkrevingen, alarmsentraler osv. Fellesnevner for alle, er at de stort bærer bud om massiv sentralisering.

Dermed er spørsmålet: I en situasjon hvor vi har en regjering som åpenbart er mer markedsliberalistisk enn landets befolkning – hvor går regjeringen nå? Midt i en brottsjø av «problemsaker»?

Jeg har ett råd: Her må folk følge med – og man må ikke være redd for å stille kritiske spørsmål og delta i samfunnsdebatten. Begynn å nøste i dette lokalt: Hva har alle disse reformene å si for mitt lokalsamfunn? Jeg tror mange vil få seg en kraftig vekker – nettopp slik regjeringen har fått den siste tiden.