Meny
Bli medlem

Folk er ikke dumme

Sist endret: 27.09.2020
De politiske omveltningene i USA og i Storbritannia er i stor grad folkets oppgjør med ekspertveldet og byråkratistyret. Vi som folkevalgte bør lytte litt mindre til «eksperter», og mer til folket, skriver Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
 

 
Av Trygve Slagsvold Vedum, partileder i Senterpartiet
 
Når folk ikke lengre vil lytte til eksperter og makteliten, så er det ikke fordi de er dumme. Det er fordi de selv har kunnskap og erfaring og skjønner at det som presenteres som fakta ofte ikke stemmer overens med virkeligheten og ikke tjener deres interesser. De politiske omveltningene vi er vitne til i USA og i Storbritannia er i stor grad folkets oppgjør med ekspertveldet og byråkratistyret.
 
Kunnskap og erfaring er grunnleggende positivt og nødvendig for å bringe samfunnet fremover. Ekspert er egentlig en hedersbetegnelse, men når den misbrukes av en maktelite med en klar ideologisk agenda, så havner ekspertene i vanry.
 
I etterkant av Brexit tok jeg i Klassekampen til orde for at folket og politikerne må ta tilbake styringen over samfunnene våre. Jeg stilte spørsmålstegn ved hva et stadig mer ekspertstyrt samfunn gjør med demokratiet. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kommentatorer fra landets største aviser anklaget meg for å fordumme den politiske debatten.
 
De betalte ekspertene
 
Det som fordummer debatten er forestillingen om at såkalte eksperter, som ofte opptrer på oppdrag fra regjeringen, interesseorganisasjoner eller andre politiske aktører, er nøytrale.
 
Samfunnsvitenskap er ingen eksakt vitenskap, den er verdibasert. Dessverre går utviklingen stadig mer i retning av betalte oppdrag, der godt betalte konsulenter blir eksperter, ikke på saken, men på å tilrettelegge argumentasjon og budskap i tråd med oppdragsgivers interesser.
 
Selv har jeg jobbet mye med kommunereformen i snart tre år. Regjeringen har ønsket en kommunereform. Deretter har de satt ned såkalte ekspertutvalg med håndplukkede folk og marsjordre om å finne argumenter for reformen. Når ekspertutvalget har levert sine rapporter drives reformen videre av regjeringen med konstante referanser til at reformen er nødvendig fordi den er anbefalt av ekspertene.
 
 
Denne måten å drive politikk på er blitt stadig mer utbredt i mange vestlige land i løpet av de siste tiårene. EU-systemet har vært et av de mest brukte verktøyene for å byråkratisere, rettsliggjøre og «ekspertifisere» politikken.
 
Det er denne måten å drive politikk på folk i flere vestlige land nå gjør opprør mot. Og det er denne typen ekspertvelde jeg tar til motmæle mot.
 
Byråkratiet vokser
 
Aldri før har Norge hatt så mange byråkrater som i dag. Hver dag tar de beslutninger som påvirker våre liv som borgere, i smått og stort. Er det riktig at det er byråkratene i Politidirektoratet som skal bestemme hvor vi skal ha lensmenn? Er det riktig at de ansatte og styrene i Helseforetakene skal bestemme hvor vi skal ha lokalsykehus?
 
Jeg mener at dette er politiske beslutninger, som de folkevalgte skal ta. Vi bør lytte litt mindre til «eksperter», og mer til folket.
 
Gjennom EØS-avtalen har Norge gitt massiv makt til et byråkrati lokalisert i Brussel langt fra den norske virkeligheten. Dersom vi bygger et samfunn der folk ikke føler de blir lyttet til, der beslutningene tas bak lukkede dører og uten debatt, mister folk tilliten til de som sitter med makta. Folk kan til syvende og sist også miste troen på demokratiet. Jeg mener at de politiske omveltningene vi er vitne til i USA og i Storbritannia i stor grad er folkets oppgjør mot ekspertveldet og byråkratistyret.
 
Avstanden øker
 
I det ekspertstyrte samfunnet øker avstanden mellom de styrende og de styrte. De mangler direkte kontakt med hverandre. Mange i Storbritannia føler at de ikke har innflytelse over det som blir vedtatt i Brussel. De opplever at EU forholder seg til en annen virkelighet enn den de lever i selv. I USA er det for de fleste lang avstand fra der de bor til Washington DC, kulturelt, geografisk og politisk. Det er ikke unaturlig at folk markerer motstand mot en slik styringsform.
 
Til liks med andre her i Norge, har jeg har blitt skremt over hvilke argumenterer som tidvis har blitt brukt i den politiske debatten i mange EU-land og USA og hvilke politikere som tidvis har fått oppslutning.
 
Når velgerne vender seg bort fra de tradisjonelle partiene og politikerne, så er ikke svaret å angripe velgerne. Da er svaret å gi dem tilbake troen på demokratiet og på en bedre fremtid for seg selv, sine nærmeste og deres land.
 
Gjennom Brexit har det britiske folk gjort som flertallet i det norske folk. De har sagt nei til EU-byråkratiet og ja til nasjonalt selvstyre. Det er grunnleggende positivt og gir grunn til optimisme for fremtiden.
 
Demokratiet må styrkes
 
Jeg ønsker at Norge skal være et desentralisert samfunn der velgerne kan påvirke utviklingen av sitt lokalsamfunn og sin egen framtid. Gjennom neiet vårt i 1994 viste det norske folket at vi ville ha et samfunn der det er våre egne folkevalgte som står til ansvar for alle vesentlige politiske beslutninger. Det norske folk ønsker ikke at politikerne skal overlate slike beslutninger til byråkratier eller direktorater i Brussel eller Oslo.
 
Jeg er en tilhenger av demokratiet og at beslutninger skal tas nært folk. Jeg er en tilhenger av at politiske ytringer ikke blir forkledd som rapporter og ekspertuttalelser.
 
Enkelte har kalt det en forakt for kunnskap. Jeg mener at det er en plikt for oss som bryr oss om demokratiet å ta alle deler av samfunnsdebatten på alvor. Vi må tørre å lytte til de som av ekspertene blir erklært som dumme, fremmedfiendtlige og politikerforaktende.
 
Min gjetning er at både jeg og mang en ekspert kunne lært mye av å lytte mer til disse menneskene enn av å lytte til andre eksperter.
 
(Denne kronikken stod også på Trykk i VG 18. august 2016)