Meny

Forsvarets langtidsplan maner til kamp

Nordland, Troms og Finnmark senterparti går nå sammen for å få fokus på de bebudede raseringene av forsvaret i Nord-Norge. Uforstanden ser ikke ut til å ha noen grenser. Dette skal vi kjempe med nebb og klør for å forhindre, - varsler de tre fylkeslederne i nord.

KAMPKRAFT OG BÆREKRAFT – Langtidsplan for forsvarssektoren

Forslag til uttalelse fra Finnmark, Troms og Nordland Senterparti til Landsstyremøte 24. oktober 2016

FORSVARET: Norges militære forsvar bør generelt styrkes for en høyere grad av nasjonal balansert forsvarsevne, med en mer troverdig terskel med et nasjonalt førstelinjeforsvar for avskrekking og beroligelse.

Nordområdene er Norges viktigste strategiske område. For å sikre norske interesser, er det nødvendig at våre militære kapasiteter er tungt tilstede. Senterpartiet ser med bekymring over at langtidsplanen (LTP) flytter tyngdepunktet av den samlede, militære aktiviteten ut av nordområdene.

Senterpartiet krever:

En styrking av Forsvaret i Norge som er avstemt for å operere i alle deler av konfliktspekteret, med prioritet til statssikkerhet, med økt kampkraft og med økt tilstedeværelse i nordområdene. Vi må innen 2024 ha nådd målet om 2% av BNP til Forsvaret. Forsvarets Langtidsplan må inneholde prioriteringer også for Landmakten. Regjeringen foreslår kun en 2/3 LTP, der selve kjernen i det norske Forsvaret, Landmakten ikke er med.

LAND: Landforsvaret av Norge er svekket ved en for sterk reduksjon av Hæren og vedvarende reduksjon av Heimevernet, med for gammelt og manglende materiell i brigaden, og for lite materiell i HV. Landmakt er tyngdepunktet i en troverdig terskel, og evne til å holde eget landterritorium en forutsetning også for alliert forsterkning. HV er ennå landsdekkende – og må forbli det. Hærens tyngdepunkt er i Troms – og må forbli der, ytterligere styrket gjennom å forsterke Brigade Nord som kjernen i nasjonens landforsvar, og med utredning av en brigade nr. to til nødvendig forsterkning, for økt utholdenhet. Det siste er kritisk, all den tid det er landkomponenten som ved alliert forsterkning – i større omfang – vil komme sist. En Landmaktutredning vil medføre en utsettelse av moderniseringen av Hæren, der spesielt artilleri må fornyes og stridsvognene oppgraderes. Utsettelse av investeringene i Hæren vil føre til betydelige økte kostnader.

Ved å utsette innkjøpe av nye overvåkningsfly P8 Poseidon, vil det være rom for både investeringer og drift til Hæren.

 

Senterpartiet krever:

Landforsvaret styrkes snarest med opprettholdt takt i moderniseringen av brigaden, med forsterking av reserven, og med økt ressurser til trening og øving.

·   Vedtatte investeringer i modernisering av Hæren iverksettes uten opphold, med kampluftvern, artilleri, og oppgraderte stridsvogner.

·   Ikke landmaktutredning. Ut fra FMR er det ikke militærfaglig behov for å utrede landmakten.

·   Fullfinasiering og realisering av HRS-Nord med utgangspunkt i Panserbataljonen.

·   Forsvarssjefens anbefaling av å etablere en selvstendig mekanisert stridsgruppe på Porsangmoen iverksettes, med mål om oppbygging til en jegerbataljon.

·   Hærhelikoptre beholdes ved Brigade Nord – i nord, og gjeninntas på listen for materiell som skal fornyes.

 

LUFT:

 

Luftforsvaret av Norge er styrket ved anskaffelse av nye og oppgradering av gamle plattformer, først og fremst forestående innfasing av nye kampfly, som skal operere fra hovedkampflybasen på Ørlandet og en foreslått framskutt kampflybase i nord. Det siste understreker en nødvendig orientering mot nordområdene, all den tid hovedbasen er lagt lenger unna det prioriterte operasjonsområdet, med redusert operasjonsevne.

 

Helikopterberedskapen i nord svekkes med foreliggende forslag om å flytte 339-skvadron, med helikoptre som støtter Brigade Nord, sørover. Beredskapen undergraves ved at vedtatt etablering av et nasjonalt kompetansesenter på Bardufoss ikke følges opp og ved en ytterligere oppsplitting av fagmiljøer. Hovedbase for helikopter er foreslått oppløst, og helikopter-skvadronene 339 og 334 flyttet til hhv. Rygge og Haakonsvern. Derved splittes fagmiljøer. Kompetansen til personale i programmeringssentret kommer faglig til å forvitre ved å flytte disse til Rygge. Kostnaden ved å investere i nye MPA-fly Poseidon P8 vil være på om lag 11 mrd i investering og om lag 20 mrd dyrere i drift enn Forsvarssjefens forslag med P3 Orion, kombinert med droner.

 

 

 

Senterpartiet krever:

Luftforsvaret styrkes med nye kampfly, og må samtidig forsterke Forsvarets og nasjonens helikopterkapasitet, operativt og teknisk, med kraftsamling i nord.

·   En delt løsning mellom Andøy og Evenes hvor Andøya flystasjon opprettholdes base for den overvåkingskapasiteten vi også skal ha i framtida, med dagens maritime overvåkningsfly og etter hvert en ny generasjon MPA-fly. Framskutt kampflybase blir som planlagt lokalisert til Evenes

·   Vedtatt videreføring av 339-skvadron på Bardufoss videreføres uten avbrekk, med sikte på at helikoptrene overføres Hæren, med fortsatt drift av Luftforsvaret.

·   Vedtatt etablering av Nasjonalt kompetansesenter for helikopter på Bardufoss iverksettes uten opphold, for å styrke beredskapen nasjonalt og nordområdene.

·   Vedtatt flytting av Luftforsvarets ledelse til Bodø iverksettes så snart prinsipielt og praktisk hensiktsmessig, med en avklart rolle i et forsterket FOH.

·   Programmeringssenteret for luftkontroll, som skal flyttes fra Mågerø, plasseres i det mest relevante og verdiskapende fagmiljøet, ved CRC i Sørreisa.

·   Anskaffelse av nye P8 Poseidon overvåkningsfly utsettes og P3 Orion videreføres på Andøya.

 

KYST: Norge er en kystnasjon med behov for beskyttelse på kysten, inkl. evne til sikkert mottak av allierte styrker – som i stor utstrekning vil landsettes i Troms/Ofoten. Nedlegging av den gripbare kapasiteten KJK bidrar også til en svekket kapasitet ved terrorhandlinger i nord, etter at Marinejegerkommandoen allerede er flyttet sørover.

 

Senterparti mener det fagmilitære rådet inneholder dramatiske kutt i tjenester som berører aktivitet langs kysten og til havs. Kystvaktskip som opererer fra Sortland, og overvåkingsfly som Orion fra Andøy er svært viktige faktorer for stabilitet og lavspenning i nordområdene.

 

Samfunnsmessig betyr nærvær av kystvaktskip og Orion en trygghet for de som ferdes på havet. Søk og redning, miljøovervåkning og fiskeriinspeksjon er viktige oppgaver som også bidrar til lavspenning i nordområdene. Økt aktivitet i de nordlige havområder betyr at eksisterende sivile sikkerhetsoppgaver blir stadig viktigere. Kystvakta har et velutviklet, og fortsatt samarbeid, med den russiske kystvakta. Dette fordrer en lokal ledelse i nord, som bør fortsette.

 

Senterpartiet krever:

·        Fortsatt tilstedeværelse av ledelse og operativ Kystvakt og Orion i nord.

·        Sjøforsvaret må videreføre en høyere beredskap, med tydelig operativ evne, på kysten i nord, ikke minst i en alliert sammenheng, og til støtte for landstyrkene.

·        At Kystjegerkomandoen, taktisk båtskvadron, alliert treningssenter i Harstad og Forsvarets Musikkorps ikke skal legges ned.

·        Kyststaten Norge må ha en robust landbasert kystovervåkning for ivaretakelse av ressurser, miljø og sikkerhet. Kystradarkjeden videreføres som en del av Cyberforsvaret. Det settes i perioden ned et tverrdepartementalt prosjekt ledet av FOH, som ser på mulighetene for en utvidelse av dagens radarkjede til også å gjelde kysten fra Træna til Svenskegrensen. Når dagens radarsystem når sin levetid rundt 2025 vurderes disse erstattet av nye moderne radarer. Overvåkning av nordområdene suppleres med rombasert overvåkning og maritime patruljefly for havovervåkning.