Meny
Bli medlem

Full privatisering. Ensretting av tilbud.

Sist endret: 27.09.2020
Regjeringen har lagt fram sin nye reform med fritt behandlingsvalg. - Dette er et av de største privatiseringsforslagene i norsk helsevesenet i nyere tid i, og vil kunne bli dramatisk for det offentlige tilbudet fremover og for kvalitet og mangfold i rusbehandling og psykiatritilbudet, sier Kjersti Toppe.



I dag var det pressekonferanse hvor regjeringen presenterte sin nye reform med fritt behandlingsvalg. Helseminister Høie skal innføre fritt behandlingsvalg innen rus og psykiatri i løpet av 2015, og for alle i løpet av Stortingsperioden. Alle sykehus med offentlig godkjenning, skal kunne behandle pasienter med rettighet til behandling, finansiert av det offentlige.


- Dette er et av de største privatiseringsforslagene i norsk helsevesenet i nyere tid i, og vil kunne bli dramatisk for det offentlige tilbudet fremover og for kvalitet og mangfold i rusbehandling og psykiatritilbudet, sier Kjersti Toppe (SP), 1.nestleder i Helse- og omsorgskomiteen.

Regjeringens forslag innebærer at pasienter skal velge fritt mellom sykehus med offentlig godkjenning, privat som offentlig. Hvilken som helst medisinsk bedrift vil i praksis kunne få godkjenning som offentlig godkjent sykehus, og konkurrere med det offentlige om pasienter i Norge.


- Ordningen med offentlig godkjenning av sykehus er en ordning som i praksis kun er en formalitet. Godkjenning blir gitt ut fra et minimum av medisinsk kompetanse. Godkjenning er ikke korrelert til behov. Derfor foreslo også den rødgrønne regjeringen å fjerne denne ordningen. Det vil svekke det offentlige helsevesen, som etter Senterpartiets syn bør være bærebjelken i helsevesenet, som står ansvarlig for forskning og utdanning av helsepersonell. Av erfaring flyttes nå kompetansen over til de private aktørene, som har som mål å drive mest effektivt. Nå er jeg redd at dette vil gå ut over det offentlige, det desentraliserte og akutt helseberedskap på kveldstid, presiserer Toppe.

Behandlingstilbudet for rus- og psykiatripasienten må være et mangfold, både av offentlige og private. Men når Høie varsler å rendyrke anbud som måte å kjøpe tjenester på, vil dette føre til mindre mangfold i tilbudet.


- All erfaring viser at ideelle tilbydere taper konkurransen, og at skjermede anbudskonkurranser for ideelle var helt nødvendig. Aller helst bør en over til langsiktige avtaler basert på kvalitet, slik Helse SørØst har praktisert for rusbehandling. Nå trues dette, og jeg frykter for de ideelle behandlerne. Høies forslag er tilpasset kommersielle, private tilbydere, sier Toppe.

Fritt behandlingsvalg vil gi store økte kostnader. Regjeringen estimerer at ordningen i 2015 vil gi økte kostnader på omtrent 150 millioner kroner. Det er fremdeles uklart hva dette faktisk vil koste til syvende og sist, og det er foreløpig knyttet svært få nye midler til dette fra den nye regjeringens side.


- Høie sa i valgkampen at Regjeringen ikke visste hva ordning med fritt behandlingsvalg vil koste. Heller ikke i nå er det klart hva dette vil koste helsevesenet, og hvor penge skal komme fra. Skal det tas av sykehusene rammer, altså det offentlige helsevesenet sine rammer, eller vil det komme øremerkede midler til de private tilbyderne, uttaler Toppe.

 

Høie mener at pasientrettighetene blir styrket ved dette forslaget. Det er en illusjons som skapes når svekking av det offentlige helsevesen i Norge skal føre til sterkere pasientrettigheter. Dette understreker regjeringspartienes tro på at anbud og konkurranse i helsevesenet er det som må til for å effektivisere og bedre kvaliteten, og der man sammenligner produksjon av helsetjenester med hvilken som helst annen produksjon av varer og tjenester. Når sykehusene blir pålagt en ny strategi for å ikke gjøre sykehustjenester selv, men å bruke mer privat, viser det at ordningen er primært ideologisk begrunnet og ikke ut fra pasientens behov. Høie framstiller forslaget som økt frihet for offentlige sykehus.


- Igjen viser regjeringen seg som mestre på nytale. Dette er ikke å gi offentlige sykehus økt frihet, det er å svekke det offentlige helsevesen. At taket på hvor mange pasienter som skal behandles tas vekk, gjøres jo utelukkende for å tilpasse seg et anbudsdrevet, konkurransebasert helsevesen der de private skal få en mye større plass. Å kalle dette økt frihet, er en provokasjon. I valgkampen sa både KrF og Venstre at de var motstandere av fritt behandlingsvalg, fordi det ville kunne true det offentlige helsevesen. Det er altså ikke noe reelt flertall for dette forslaget i Stortinget. Jeg kan ikke forstå at Venstre og KrF kan gå med på dette, og forventer en kamp om denne saken i Stortinget, avslutter Toppe.