Kjære partivenner, stortingsrepresentanter, gjester, presse, alle frammøtte.
Velkommen på fylkesårsmøte i Nordland Senterparti. Og til dere som ikke har vært her før: Spesielt velkommen til dere. Dette er Nordland Senterpartis storsamling hvert år. Her møtes vi for å se tilbake på fjoråret, se på hva vi skal gjøre det neste året, diskutere politikk, gjøre vedtak i viktige saker, bli bedre kjent, bli inspirert.
Annen hvert år er det valgår, og det er det i år. Det betyr at møtet skal ha blikket framover mot det som skal skje i september. Vi har gjort unna en nominasjon og vi skal snart behandle spørsmål om hva som skal stå i stortingsvalgprogrammet. Målet for årets valg er enkelt å definere: Vi skal fortsatt ha SP-representasjon fra Nordland, og SP skal fortsatt være representert i regjering.
Jeg vil i min tale bruke en enkel og velbrukt oppskrift for politiske innlegg.
1. Hvor er vi? 2. Hvor skal vi? 3. Hvordan kommer vi dit?
Hvor er vi?
Vi bor i et land som ofte omtales som og av og til kåres til verdens beste. Mindre enn 1 promille av verdens befolkning bor her. Vi er blant dem. Og i det landet bor vi i det vakreste fylket, og kanskje fylket med det største utviklingspotensialet. Vi har det aller meste. Høy sysselsetting, et godt helsevesen, en god skole, mye samferdsel, satsing på kultur, et solid politi og rettsvesen, og de aller fleste har det vi trenger privat og vel så det. I tillegg er vi velsignet med fantastiske naturressurser og potensiale i forhold til å forvalte disse klokt. Våre politiske motstandere har i mange år prøvd å fortelle oss hvor ille det står til i dette landet, og hvis en skulle bruke tabloidavisenes overskrifter som målestokk er det mye som er fælt. Slik er det ikke i virkeligheten. Vi bor i en oase i en verden som er full av store utfordringer.
I Norge har vi satset på fellesskapsløsninger. Da vi for noen og førti år siden fant store oljeressurser på kontinentalsokkelen, bestemte vi at dette skulle komme hele folket til gode. Det var et veldig klokt valg. Vi kunne ha gjort som andre land. Invitert store oljeselskap til å hente verdiene opp og håpe at det kom landet til gode. Da ville det aller meste av verdier blitt tatt ut av landet, og presset mot miljø og fiskeri ville vært mye større. Det skjedde heldigvis ikke.
Vi har flere naturressurser enn olje og gass her. Vi har ren kraft, vi har fisk og sjømat, vi har ren matjord, vi har uberørt natur. Disse rikdommene er blitt klokt forvaltet for å sikre at alle skal ha nytte av dem, ikke bare eierne. Disse er mer enn varer som kan kjøpes og selges fritt. Ressursene våre er forvaltet av demokratisk valgte organer lokalt, regionalt og nasjonalt. Mens Høyre og FrP sier "legg ned fylkeskommunen og gi markedet mer makt", Høyre og Ap sier "flytt makt fra Norge til Brussel", Venstre sier "Vern alt", SV sier "stopp private initiativ" og KrF sier "Vi trenger noe nytt (uten helt å si hva)", har SP lagt seg på en linje der vi henter det beste fra flere ideologiske retninger og samtidig aktivt utformer egen politikk - sentrumspolitikk. Dette har fungert meget godt i Norge de siste 8 åra og skal fortsette i minst 4 år til.
Er Senterpartiet blitt et sosialistisk parti? Nei. Vi befinner oss i sentrum, og har fått gjennomslag for sentrumsverdier i regjering. Vi har vært garantister for et sterkt lokalt sjølstyre og lokal handlingsfrihet, blant annet gjennom å foretatt et løft for kommuneøkonomien. Vi har forsvart retten til å eie, vi har sloss for samferdsel på en måte som gjør at det bygges veier som aldri før. Vi har holdt oppe viktigheten av at Norge skal være spredtbygd gjennom en sterk distriktspolitikk, og vi har sloss for landbruk og fiske. Dagens politikk på riksplan er sterkt preget av sentrumsverdier, fordi Senterpartiet sitter i regjering. I fylkeskommunen har vi vært utenfor posisjon siden 2008. Muligheten til å være med og styre har vi hatt her også, men vi har grep den ikke sist vi hadde muligheten, i desember. Årsaken til dette ligger dessverre ikke i politiske forskjeller. Jeg hadde et sterkt ønske om at vi skulle gå inn i valgkampen med en konstellasjon i fylket som vi har i regjeringen. Da Arbeiderpartiet innså at samarbeidet som ble innledet høsten 2011 var i ferd med å gå i oppløsning, gikk de til oss først. Døra sto åpen, og ut fra samtaler jeg hadde hatt med Arbeiderpartiets fylkesleder utover høsten, var grunnlaget for forhandlinger til stede. Det var ikke politikken som var problemet. Det var fylkesrådslederens oppførsel, og da særlig overfor kvinnelige politikerkolleger. Det er synd at det ikke er politikken som avgjør i hvilken retning Nordland skal styres, men enkeltpersoners oppførsel.
Men tilbake til det vi er her for: Politikk. Kreftene som vil det annerledes enn oss er sterke. Høyre har planer om et Norge der markedskreftene skal styre. Pengemakta skal få mer å si, fellesskapsløsningene blir satt til side. Alt og alle skal effektiviseres. Hjemmesykepleierne skal løpe enda raskere, og lærerne skal snakke enda fortere. Jordbruket skal bli mer markedsrettet, sier de. FrP har vært frekke nok til å si at de skal "slippe bonden fri". Det eneste bonden bli fri for er nok arbeid. Å drive et godt jordbruk i dette landet uten en betydelig innsats fra fellesskapet i form av støtte er umulig. Men vi har altså valgt å sette viktigheten av matforsyning, matsikkerhet, matkultur, mattradisjoner, stell av kulturlandskap og spredt bosetning foran troen på at markedet ordner alt og at alt skal bli billigere. Tilsvarende prinsipper har vi fått gjennomslag for i kraftforsyningspolitikk og i fiskeripolitikk. Vi mener at elektrisitet og fisk er mer enn varer. Det er gode gitt til fellesskapet som alle skal nye godt av.
Høyrekreftenes sanne ansikt fikk vi for litt over ei uke siden. Da presenterte Erna og Jan Tore sitt alternativ til formueskatt. Bunnfradraget skal økes fra 870.000 til 20 eller 25 millioner. Forslaget vil gi fellesskapet 12 milliarder mindre, og de med over 100 millioner i nettoformue vil få en gjennomsnittlig skattelette på ca. 2 millioner. Høyres slagord ser ut til å være "Vi er alle i samme yacht". Høyre vil gjøre de rikeste rikere og ta fra fellesskapet for å finansiere det. Dette vil Senterpartiet gå sterkt i mot.
For det er ikke dit vi skal. Vi vil ikke ha et samfunn der det er et mål at det skal bli enda greiere å være rik, og det fellesskapsløsningene må vike for at noen skal boltre seg i privat rikdom.
Hvor skal vi da?
Senterpartiet vil arbeide for at norske ungdommer skal se for seg ei framtid der de kommer fra, at vi tar med oss det beste fra historia vår, samtidig som vi utvikler oss videre. Der vi ikke legger oss flate for utviklinga fordi markedet sier at det skal være slik. Vi vil at alle kan engasjere seg politisk for å styre utviklinga i kommunen eller fylket sin. Der folk med gode ideer og stå-på-vilje kan få skape og utvikle lokale virksomheter og arbeidsplasser, og gode offenlige støtteordninger kan være med og hjelpe.
Hvordan kommer vi dit?
Som jeg sa innledningsvis: Først og fremst ved å vinne valget og sikre Senterpartiet i Nordland fortsatt innflytelse lokalt, regionalt og som i år nasjonalt. For å vinne valget må vi ha en politikk som trekker velgere. Hvilken politikk vi skal ha bestemmer Landsmøtet i Loen i begynnelsen av april. Noen av oss skal dit. Satsningsområdene er allerede vedtatt av landsstyret.
Samferdsel - vi bygger landet
Miljø - ressursforvaltning i pakt med naturen
Eldre - ikke bare år til livet, men liv til åra
Samferdsel - miljø - eldre
Programmet begynner å få sin endelige form, og vi skal i en egen sak bestemme oss for hva vi skal mene i de siste spørsmålene som gjenstår. Et av de viktigste spørsmålene vi skal ha opp på dette møtet er spørsmålet omkring gjenåpning for petroleumsvirksomhet på deler av Nordland 6.
Senterpartiet har vedtatt at vi stiller til valg på å fortsette det rød-grønne samarbeidet. Det finnes ikke noen plan B. Men som Jens sier når han blir utfordret på dette: Hvorfor skal vi ha en plan B, når våre motstandere ikke en gang har en plan A. Hvem av blåturkisgul-partiene som skal samarbeide med hvem er helt i det blå. De vil ikke legge fram noen regjeringserklæring. Det de har til felles er at de mener at det trengs et skifte. Til hva kan ingen si. Høyre og vennene deres har hatt sterke meningsmålinger i det siste. Jeg vil bare minne om at skiskytterjentene lå ca. 1 1/2 minutt etter teten etter to etapper i stafetten forrige helg. De vant! Det kan vi også.
Vi har også mye arbeid foran oss i å utvikle Nordland Senterparti. Vi må ha flere på laget. Vi må få aktive lokallag over alt. De aller fleste kommunene har lokallag, men målet må være at alle kommuner skal ha det. De siste par årene har vi lagt om virksomheten litt, fordi økonomien har tvunget oss til det. Det er dyrt å reise, og den innsatsen fylkessekretæren har gjort ved å reise rundt på regionmøter er redusert ganske mye. Det har ført til at aktiviteten på regionnivå har gått ned. Kanskje vi skal satse mer på reising igjen i tiden som kommer. Våre lokale tillitsvalgte er ofte folk i full jobb, med mye lokalpolitisk engasjement både i parti og i kommunal virksomhet. Vi vil ikke at folk skal brenne seg ut.
Det nye styret vil få mye av ansvaret for å planlegge virksomheten i tiden som kommer. Dette møtet får ikke framlagt noen forslag til virksomhetsplan for 2013, fordi den store saken vi skal ha om organisasjonsutvikling "Senterpartiets lille grønne" vil ha mye å si for strategier og satsningsområder. Dette vil derfor bli den viktigste saken på det første styremøtet vi skal ha. Det samme blir valgkampen.
Vi har de siste årene jobbet mye med den interne partikulturen vår. Jeg mener at vi har blitt bedre på dette området. Senterpartiet består av engasjerte mennesker. Engasjement betyr at følelser er i sving. Jeg vil oppfordre alle som skal bidra med innlegg om å ikke bruke talerstolen til å snakke nedsettende om folk, verken partifeller eller politiske motstandere. Ta gjerne politikken deres, men skill sak og person. I fjor fikk jeg et brev fra en Senterungdom som hadde vært på sitt første årsmøte. Hun syntes det hadde vært en fin opplevelse, men hun var rystet over måten noen hadde omtalt andre på fra talerstolen. I år skal det ikke være slik. Landsstyret vedtok forrige mandag en eneste uttalelse. Den kom etter forslag fra Nordland, og het "SP tar kampen mot mobbing". I Senterpartiet satser vi på framsnakking!
Jeg vil ønske alle et godt, konstruktivt og engasjerende, inspirerende møte.