Meny
Bli medlem

Fylkesvaraordførers tale til årsmøtet 2015

Sist endret: 27.09.2020
Les fylkesvaraordfører Arne Braut sin tale til årsmøtet

Godt å sjå dokk, -  det er motiverende å være her . Det jeg har tenkt å bruke disse minuttene til, er å snakke ut fra mitt stå sted i fylkeskommunen. Som dere vet så er Sp i posisjon i fylket og jeg er glad for å kunne melde årsmøtet at prioriteringer i vårt fylkesvalgprogram er godt kvittert ut,-  Det har vi fått til gjennom et godt samarbeide i posisjon, både gjennom  den politiske plattformen som var utgangspunktet for samarbeidet fra starten av perioden og løsninger av enkeltsaker. Vi kan trygt si at den politikken som føres i Sør-Trøndelag  har et godt «SP- fotavtrykk.» 

Sør-Trøndelag har den skjeveste befolkningsstrukturen av alle fylkene i landet, men samtidig er fylket i god vekst. Folketallet øker i store deler av fylket.  Til fylkestingsvalget må vi øke antall representanter i Fylkestinget fra 37 som vi har i dag til 43. Her må SP ha en ambisjon om øke representasjonen.

Vi som fylkeskommune ønsker å legge til rette for levedyktige lokalsamfunn – vi er en råvarebasert region med et livskraftig landbruk og skogbruk og vi tar opp store mengder med fisk fra mærene langs kysten vår.  Og vi har gode opplevelsesprodukt fra kyst til fjell. Selvsagt i vekselvirkning med de sterke forsknings-utdanning og kompetansemiljøene våre i Trondheim.

Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom vindkraftplan, bidratt med å legge tilrette for vindkraftutbygging i fylket.  Det tilfredsstillende at energiselskapa har gått sammen for å bygge ut de konsesjonene som   gitt på Fosen og i Snillfjord og om å bygge overføringslinja som er nødvendig for å få fram strømmen. Ola som energiminister viste handlekraft med de beslutningene regjeringa tok i forhold til konsesjonsbehandling og den grønne sertifikatavtalen med Sverige.  Fornybar energi er viktig og helt nødvendig, men jeg vil likevel komme med noen betraktninger, - og spør hvor miljøvennlig i en global sammenheng det er å  elektrifisere sokkelen med strøm fra land?  Kanskje med vindkraft fra land som i seg selv kostbar,- for så å legge strømkabler langt til havs.

Vi vet at vi har enorme olje og gassressurser, - vi eksporterer over 99 % av våre gassressurser. De fossile ressursene vil i uoverskuelig framtid være en viktig del av energiforsyningen i verden,  men på veien frem mot et fornybart samfunn må vi i tillegg sørge for at vi i den tida vi skal utnytte disse resursene utnytter disse på en best mulig miljøvennlig måte. På sokkelen er det gasskraft – altså kortreist kraft. I en global miljømessig sammenheng, må det være mere riktig at vi i stede for å legge strømkabler langt til havs, heller investerer i renseteknologi som både vi og resten av verden kan bruke for å redusere de globale Co2 utslippene.  Vi må utnytte ressursene og jeg er enig med det forskningssjef Nils A. Røkke sa i Adressa i onsdag, "vi må bruke teknologi på å få ned klimautslippene i Norge"

Jeg mener vi lurer oss selv, -vi skal gå foran,- være best i klassen,  dette må da ha rike Norge råd til, hevdes det. Ikke nok med  det, vi eksporterer norsk gass som selvsagt ikke er noe renere når den forbrukes i Europa, men det har jo ikke noe å si,- det kommer ikke i vårt Co2 regnskap.  Som ikke det er nok, så importerer vi strøm, kanskje produsert på kullkraft.

Istedenfor å bruke strøm fra land, vil jeg heller bruke kortreist rensa gasskraft til havs, og investere i veg og jernbane på land i steden.

Så tilbake til landjorda,- jeg håper for all del at det vil bli fatta investeringsbeslutning slik at de planlagte vindkraftprosjektene blir realisert.

Vi ønsker å ta hele Sør-Trøndelag i  bruk.  For å lykkes med å leve av ressursene må det bo folk der ressursene er– vi trenger levedyktige samfunn nært ressursene, - der kommunen leverer velferdstjenester som er gode nok - og med kultur -og skoletilbud folk vil leve med.

Derfor bygger fylkeskommunen skoler der folk bor. – SP er garantisten for en desentralisert skolestruktur og en videregående skole som kan levere utdanningstilbud næringslivet etterspør. Det er viktig med gode læringsarenaer og derfor bygger fylkeskommunen nye skoler hatt en skikkelig opprustning av de videregående skoler i hele fylket for 2 mrd med de siste åra. 

De videregående skolene er også en viktig aktør i vår regionale utvikling og jeg er glad vi har fått på plass et Grønt kompetansesenter i forbindelse med ny skole på Skjeltlein og vi er i gang med et nytt Blått kompesansesenter på Frøya.   

Gode og trafikksikre veier er viktig.  Vi bygger veier slik at lokale produsenter kan eksportere varene man tar ut – men også for at folk skal kom nærmere bredden av tilbud i fylket.  Som dere vet så fikk fylkeskommunen ansvar for tidligere riksveier i 2010 og med de grep fylkeskommunen har tatt har ført til et «dramatisk taktskifte» i veibyggingen i Sør Trøndelag i forhold til da staten var eier.

Regionen må henge sammen over kommunegrensene og da må vi ha et kollektivtilbud ut over Miljøpakken i Trondheimsregionen,  som f.eks bestillingstransport i distriktet, båtruter på kysten som binder fylket og regionen sammen og der vårt Intercitysytem på tog er Trønderbanen og da snakker vi ikke bare om Trondheim –Streinkjær men Steinkjer - Røros- Oppdal. Her er det bra å sjå at arbeidet med  elektrifiseringen av Meråkerbanen og at togtilbudet bedres med timesavganger mellom fra Ler, som kan sees på som vårt flytog til Værnes.  Vi vil ha bedre flytilbud ikke bare til og fra Værnes men også til Ørland og Røros.

Det er med disse perspektivene i bakhodet fylkeskommunen driver regional utvikling i samarbeide med partnerskap og kommuner og også nasjonale myndigheter. Og det er med dette bakteppe vi samler regionens synspunkter og gjør de til felles sak i vårt påvirkningsarbeid mot Oslomakta. Det er her det folkevalgte regionale nivået kommer inn som en viktig premiss og drivkraft.

Da vi møttes på fylkesårsmøtet for et år siden, var ikke det regionale nivået en del av kommunereformen, men nå har flertallet på Stortinget bestemt at det regionale nivået skal bestå.

Derfor må denne strukturdebatten og oppgavefordelingen, dreie seg om en rollefordeling i tre forvaltningsnivå som hensnytar dette.. Fokus kun på kommunestruktur  vil føre til sentralisering av makt der de nødvendige regionale oppgavene vil bli styrt fra Oslo gjennom statlige byråkrati som svekker demokratiet. Da blir det f.eks SVV som skal komme med de regionale innspill på veg prioriteringene og det blir opp  til departement og Storting og prioritere veginvesteringer  i Sør-Trøndelag.

Jeg tror ikke det er slik folk vil ha det ,- og  det er i alle fall ikke ei slik utvikling jeg ønsker.  Derfor mener jeg at det regionale nivået, gjerne et samla folkevalgt Trøndelag vil være en motvekt mot sentralisering av makt og beslutninger og vil være en viktig del av den kommende strukturdebatten , en debatt SP må sette høyt på dagsorden.  Fylkestingene både i Nord- og Sør-Trøndelag vedtatt og starta utredningen om å slå sammen fylka. Ei utredning som vil kom på politikernes bord i løpet av 2016

Kommunereformen åpner også opp for at storbyene kan bli større og i tillegg etablere seg som Byfylker.  Registerer at dette er godt mottatt i Trondheim, der flere politikere slutter seg til en slik organisering.  Selv om de sier at de ikke ønsker å gå videre med Byfylke,  for øvrig så har vel nå også Sanner lagt denne ballen død, så sier de at de gjerne kan ta over oppgaver som f.eks  både videregående skole, kollektivtrafikk og regional utvikling. Hva er forskjellen spør jeg ? Dette er overraskende, da en slik organisering står i sterk kontrast til ønsket om å danne en sterk og samlet region i Midt-Norge. For innbyggerne i resten av kommunene i Sør-Trøndelag vil dette være svært uheldig, da ”Rest-Trøndelag” blir tynt befolket og det vil bli vanskeligere å gi innbyggerne gode regionale tilbud. Hvor blir det av kraften i et samla Trøndelag sik vi har snakka om på bl.a Trøndlagsmøtene de senere åra. Det som bekymrer meg mest i det som fremstår som en dobbeltkommunikasjon.Det sies en ting,-men kanskje menes noe annet . Men uansett, jeg er i alle fall tilfreds med at det regionalnivået blir en del av den kommende strukturdebatten og at resultatet blir at storbyen Trondheim deltar og blir en del av dette . By og land og hand i hand er et kjent begrep.

Vi ønsker å få til en god utvikling ikke bare i kommunen men i fylket/regionen. Da er det nødvendig å se ting i sammenheng og også finne arenaer for sammhandling som nettopp ivaretar dette gjennom et regionalt folkevalgt nivå. Jeg er sterkt i tvil om vi ville hatt et vedtak om kampflybasen på Ørlandet, tror heller ikke at vi har vært der vi er når det gjelder Lakseveien eller Fosenveien.  Skal vi klare å utvikle den enkelte kommune så vet vi at det også finnes oppgaver som krever samhandling over kommunegrenser som noen må ta seg av ,-ta foreksmpel, samferdsel, Kolektivtilbud, videregående opplæring og ikke minst,- regional utvikling. Dette må selvsagt skje i samspill med både kommunene og andre parter. Det er her det regionale nivået er viktig for å få gjennomslag og ikke minst stå opp mot sentaliseringskrafta mot Osloregion.  Derfor vil jeg minne dere om at dere ikke glemmer betydningen av de regionale oppgavene når dere " på hjemmebane" skal fortsette diskusjonen om kommunereform og oppgaver og hvem som skal gjøre hva.

Med den nye regjeringen ser vi helt klart at sentraliseringskreftene er satt i sving.  Den pågående kommunstruktur debatten er bra,- den bidrar til å sette viktige samfunnsmessige prinsipper på dagsorden med stort rom for å  drive Sp- politikk . Det utfordrer oss til å rette søkelyset mot – hvilket samfunn vi vil ha og det retter fokus mot lokaldemokratiet. Nærhet deltakelse og demokrati er sentrale grunnverdier i Senterpartiets samfunnsbygging.

Små kommuner har ofte et gjennomsiktig administrativt og politisk miljø med åpenhet rundt relasjoner og tilknytninger. Dette øker folks tillit til at avgjørelser blir vedtatt og fattet på en forsvarlig og upartisk måte. I en større kommune, med flere innbyggere, vil det være færre som kjenner eksiterende relasjoner. Det at vedtak fattes på lavest mulig nivå, og nærmest mulig dem vedtaket angår, gir god oversikt og utgjør en mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Nærhet til politikken gir dessuten mulighet for økt engasjement hos lokalbefolkningen og er således positivt for det lokale folkestyre, noe som støttes av KS rapporten «Kommunestørrelse og lokaldemokrati» (2014). Altså,- dette er ikke synsing,- men dokumentert fakta.

Å løse lokale utfordringer gjennom dugnad har vært og er viktig for mange deler av samfunnet. At kommunene viser fleksibilitet og bidrar til uformell samhandling er viktig da samfunnsutviklingen i småkommuner er avhengig av lokale initiativ og kreative prosesser. Oversiktlige kommuner med gode møteplasser, samt nærhet mellom de som styrer og befolkning styrker etter min oppfatning grasrotdemokratiet. I demokratiets navn blir det for enkelt å si at alt skal være rasjonelt. Demokratiet skal også ta hensyn til forskjellige meninger sett fra forskjellige ståsted.

Altså, politikken fra den nye regjeringa, er godt nytt for Senterpartiet. Med det mener jeg at det er godt rom for å drive senterpartipolitikk.  Vi vet at vår medisin funker. Det så vi gjennom det SP bidro med i den rød- grønne regjeringen med  gjennomslag for bedre kommuneøkonomi slik at kommunene kunne  lever bedre velferdstjenester, eldreomsorg, skole og utdanning kultur og frivillighet, en distriktspolitikk som gjør at « verdiene kan yngle der de skapes», og ikke minst økt satsing på veg å bane.  Og som jeg også sa innledningsvis – når det gjelder SP- fotavtrykk i Sør-Trøndelag. Dette må vi ha med oss på veien videre.
Jeg håper og tror at vi i de kommende månedene fram mot høstens valg, skal klare å synliggjøre overfor velgerne hva som er våre løsninger som skal bidra til å skape vekst og verdiskaping ved å ta hele Norge og hele Sør-Trøndelag i bruk Jeg sa det på årsmøtet i fjor og jeg gjentar det i år,-  de fleste er Sp – folk, - de er bare ikke klar over det. Da blir vår jobb å få fler til å bli så klar over dette,- at de også Stemmer på SP. Her har vi en jobb å gjøre,- forhandlingene her i årsmøtet vil være en god start på dette.

Lykke til med årsmøtet og takk for oppmerksomheten.