Meny
Bli medlem

Gjestvangs tale til Hedmark Sp

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark
Her kan du lese Aasa Gjestvangs tale til fylkesårsmøtet i Hedmark Sp fredag 28. februar 2014.

 Fylkesårsmøte, ordstyrere – kjære alle sammen!
 

Du ska få en dag i mårå, som rein og ubrukt står,
med blanke ark og farjestifter tel,
 da kæinn du rette oppatt æille feil ifrå i går,
og da får du det så godt i måråkvell,
og om du itte greie det og æilt æ like trist
så ska du høre suse over furua som sist.
Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel.

 

Ja, vi har kanskje stilt oss det spørsmålet det siste året; blir det en rein dag i morgen? 100-årsjubilanten Alf Prøysen ga oss alle et håp om det i sangen. Senterpartiet i Hedmark har lagt bak seg et arbeidsår, preget av glede og av sorg.  Et arbeidsår i glede over at vi holdt posisjonen ved stortingsvalget i september og Trygve som gjenvalgt stortingsrepresentant. Et arbeidsår i sorg over at vi brått og ufattelig mistet våres kjære fylkessekretær Ole Tom.

Trygve - en merkevare!
Stortingsvalget 2013 ble spennende. 11 483 hedmarkinger stemte Senterpartiet. 10,2 prosent av de som stemme kan i Hedmark, stemte på Senterpartiet.
I 16 av 22 kommuner hadde Senterpartiet framgang, sett i forhold til valget for fire år siden. Men; utfordringen er å få et skikkelig fotfeste i de folkerike kommunene.
I Hedmark var det mange som stemte på merkevaren vår; n Trygve!  I vel ett år fikk han være landbruks- og matminister. Resultatene så vi raskt; innføring av ostetoll, et brukbart jordbruksoppgjør og matpolitikken vart løftet opp, som tema på den nasjonale dagsordenen. Det er lenge siden en hedmarking, har klart å setta slike tydelige fotspor, i norsk politikk, så fort.
Så kom valget. Sjøl om det ble lagt ned en formidabel innsats fra alle oss i Hedmark og ellers i landet, måtte Trygve dessverre ut av statsrådskontoret.

Oppvask i Sp
Valget har i etterkænt ført til oppvask i Senterpartiet. Evalueringsrapporten som ble lagt fram, taler sitt tydelige språk. I kjølvatnet av dette har hele partiets ledelse og sentralstyre stilt sine plasser til disposisjon. Det er dramatisk for Senterpartiet og det er norsk politisk historie. Aldri før har et partis ledelse stilt sine plasser til disposisjon etter et stortingsvalg. Landsstyret har satt ned valgkomiteen, som skal legge fram forslag til et nytt sentralstyre på ekstraordinært landsmøte 7. april.
Men en ting er sikkert; vår Trygve og Hedmarks store sønn, vil ha en sentral plass i Senterpartiet i årene som kommer. Je er ikke i tvil om at Trygve kan bli en god partileder for Senterpartiet.

EU-skolering må til!
2014 er året da vi kæn feire, at det er 20 år siden seier, i kampen mot medlemskap i den europeiske unionen i 1994. Den gangen var jeg student i Trondheim og engasjert som få.
Vi ser at Europapolitikk løftes på dagsorden fra regjeringas side. En egen samordningsminister, med ansvar for Europa- og EØS-spørsmål, vitner om at Høyre ikke har noe planer om å akseptere folkets nei. Europapolitikken fra regjeringas side, vil ramme distriktene. Ostetollen er nevnt, frislipp av posttjenester og større tempo i innføring av lover og direktiver. Dette har EU-minister Helgesen allerede varslet. Hva hjelper det å si nei, når regjeringen bare sier ja, ja og ja?
Dette må vi i Senterpartiet ta et aktivt grep om. Vi må få satt i gang skikkelige skoleringsopplegg. Sjøl om jeg vet at motstanden mot EU og EØS er stor i Senterpartiet, må vi bygge den motstanden på kunnskap. Dessuten; vi vant i 94, fordi vi hadde bedre kunnskap, enn tilhengerne. Slik må det fortsatt være. Vi i Senterpartiet skal ruste oss til kamp!
Er det så noen sammenheng, mellom kampa som ble ført, for 200 år siden, 50 år siden, 20 år siden – og dagens situasjon? Ja, så absolutt – for dette er ryggmargen i Senterpartiets historie; kampen for folkestyret og lokale beslutninger!

Hedmark - gjensidig avhengighet
For ett år siden stod jeg i utkanten av stormyra og funderte. Mange av dere har merket seg forholdet mitt til Stormyra. Jeg gikk over den samme stormyra sist helg. Men det var kjøreturen frå Stange langs Glomma, oppover Østerdalen og til Trøndelag, jeg tenkte på i år, der jeg sto i le, under gammelfurua.
Jeg tenkte på at jeg reiste fra digre, flate jorder på Stange, og kjørte forbi mange nyinvesterte driftsbygninger, spesielt i Nord-Østerdalen. Og midt oppi dette, trone populære Storsteigen, og jeg skuet stolt bort på den splitter nye kunnskapskatedralen, til 420 blanke, millioner kroner på Tynset.

Og hva så? Hvordan henger dette sammen? Jo, jeg vil vise for dere, at hele Hedmark er gjensidig avhengig av hverandre, at investering i kunnskap er den beste distriktspolitikken vi kan drive!
Etter flere år i fylkeskommunal tjeneste, eller reisende i fylkeskommunen, kjenner jeg hele Hedmark godt. Etter regjeringsskiftet i høst oppfatter jeg at politikerne i fylket vårt føler seg truet, om enn på litt ulike måter.
Likevel føler de ulike regionene seg under press av den nye regjeringen. Regionrådslederen i Fjellregionen sier det slik:
Signalene fra regjeringa rammer Nord-Østerdalen og Fjellregionen spesielt hardt og de fører til drastiske kutt for vår region”.
Det er sentralisering som gjelder, og de offentlige kronene skal kanaliseres til hurtig voksende steder. Og da kommer det meste av Hedmark, ganske raskt, til kort.

Kutter over natta
Dette bekymrer Hedmark og det svekker Hedmark. Vi blir litt maktesløse tilskuere til en sakte utpining. 13,6 millioner kroner til regionalpolitikken forsvant over natta, da regjeringa kom med sitt reviderte budsjett. Mindre penger til næringsutvikling og innovasjon i Hedmark. Hva vil dette bety? Jo - arbeidsplasser blir borte!
Vi har etter høstens valg ingen hedmarkinger i regjeringa, og det er ikke bra. Jeg håper ikke det er et bilde på hvordan den nye regjeringen ser på Hedmark. Det er da vi skal tilbake til bilturen fra Stange, til lengst nord i Fjellregionen. Press utenfra fører ofte til at en kan bli seg sjøl nok. Og at det blir løsningen. Det vil jeg advare mot.

Utvikling av hele Hedmark
På Hedmarken investeres det nå enormt mange millioner kroner i ny infrastruktur. Dæ gjør at både sørfylket og Hedmarken gjerne vil vende seg mot Oslo og vil ta del i befolkningsveksten som kommer i hovedstaden. Med jernbane og E6 har det liksom blitt Oslo, som er lykken og framtida. Jeg er mer usikker på hvor interessert Oslo egentlig er i oss, og jeg mener at Oslo ikke kan være eneste strategi for framtida. Jeg er stolt av at vi i Senterpartiet har som prinsipp at vår politikk skal føres i “nærheten ta folk”.
Og jeg blir så provosert over de som mener at: bare kommunene på Hedmarken slår seg sammen, til en storkommune, og vender seg mot Oslo, vil framtida være sikret. Når storsamfunnet investerer stort i infrastruktur på Hedmarken, må vi sørge for at dette bidrar til utvikling i hele Hedmark og ikke bare på flatbygda og i sørfylket.

Hjørnesteinsbedriftene
Jeg skal gi dere et lite bilde, på hvor avhengige vi er av hverandre i Hedmark. Dette synes mange å både glemme og være uvitende til.  Vi går til kornproduksjonen i min egen kommune. Stange er en av Norges største kornkommuner. Kornet blir kjørt til Felleskjøpets anlegg i Stange, Der blir det foredlet til kraftfor. Hvert eneste døgn i året blir det kjørt ut mange vogntog med kraftfor fra Stange, som går oppover Riksveg 3 i Østerdalen. Og da særlig til Nord-Østerdalen. Der er det investert stort i fjørfe og storfe-produksjon. Hva skulle vi i Stange gjort uten innsatsen i Østerdalen? Det er ikke bare bøndene som får solgt kornet sitt, men Felleskjøpet Stange er en stor arbeidsplass med mange ansatte. Og det er en viktig hjørnesteinsbedrift for kommunen. I Ringsaker har vi helt de samme mekanismene.

Hver eneste kraftfôrbil utgjør en verdi på over 100 000 kroner og samfunnsverdien er mye større. Dette handler om en viktig måte å tenke samhandling på. Vi er gjensidig avhengige av hverandre, også internt i fylket vårt. Og slike eksempler finnes det veldig mange av. Virkeligheten nå, er at vi må se helheten og ikke la oss true. Men vi er avhengig av hverandre og ingen region i Hedmark vil være sterk nok alene. Men sammen utgjør vi en forskjell, om vi forvalter mulighetene våre godt!

Vi har store muligheter til å ta del i den norske økonomiske veksten hvis vi vil. Nå har vi kjørt langs Glomma i kornet, kraftforet og landbrukets tjeneste. Landbruket er og skal være viktig førr Hedmark.

Ingen vekst uten kunnskap!
Uten folk med kunnskap og kompetanse har vi ikke en sjanse til å være en del ta den norske økonomiske veksten. Folk er nasjonens viktigste ressurs! Langt viktigere enn olje! I framtida blir den største utfordringen å sikre tilgangen på riktig og god arbeidskraft. Og uten kompetente innbyggere i hele Hedmark, vil arbeidsplassene bli liggende der kompetansen er.
Med dagens kunnskapsutfordringer vi har i Hedmark, kan vi fort bli vitne til at bedrifter, velger seg Oslo, Trondheim og Vestlandet, i stedet for Hedmark. Og uten arbeidsplasser, blir det ingen lys i vinduene!
Spesielt vi som har politisk ansvar i Hedmark, må ta inn over oss, og erkjenne, at kunnskap og økonomisk utvikling heng tett sammen. Og historisk sett har utdanning aldri betydd mer, for vår framtid, enn den gjør nå. Den som kjenner meg, vet at jeg liker å leke litt med ord. Og det er ikke bare smøyestolen jeg går i krigen for! Det erliksom ingen tvil om hvor begrepet kultur for læring kommer fra. Jeg blir lit stolt når jeg hører at begrepet har festet seg hos mange. Jeg registrerer at store kunnskapsaktører i Hedmark inviterer til store konferanser der “Kultur for læring”, er tittelen.

Kunnskapsøkonomisk kretsløp
Smøyestol er det kanskje ikkje, men jeg har et nytt begrep på lager og det er «Det kompetanseøkonomiske kretsløpet». Det betyr noe så enkelt som at kompetanse og økonomisk vekst henger tett sammen. Kommunene må sørge for kvalitativt gode barnehager og skoler. Fylkeskommunen skal drive systematisk og god videregående skole. Vi trenger en høgskole som tilbyr studier som etterspørres av arbeidslivet i Hedmark og bare slik, kan vi fylle ledige stillinger og tiltrekke oss nye arbeidsplasser. Lykkes vi med dette, vil Hedmark ta sin del ta den norske økonomiske veksten, og vi kan bidra til økt BNP, og det vil lyse i vinduene over hele Hedmark.
Sammenhengen er enkel. Men, gjennomføringen, av de ulike delmåla, som fører fram til at Hedmark skal være en del at framtidas kunnskapssamfunn, er lang. Fylket våres sett under ett, har landets tredje svakeste grunnskoleresultater. Vi er det fylket i hele Norge, som har færrest voksne, med høyere utdannelse og dette gir oss store utfordringer - på mange områder.

Prat positivt om kunnskap!
Vi må alle bidra med vårt. Til at det kompetanseøkonomiske kretsløpet fylles med innhold, og at det går rundt av seg sjølv. Som en god motor. I praksis betyr dette, at a mor og n far rundt kjøkkenbordet, prater positivt om skole og utdanning. Vi som er skoleeiere i kommuner og fylkeskommune, sørge for bedre skoleresultater. Får vi til dette, vil framtida i Hedmark være lys. Vi vil gjennom kunnskap og kompetanse være en motvekt til todelingen av den norske økonomien som vi ser i dag.
Innsikt og erkjennelse av at kunnskap og økonomisk vekst henger tett i hopes, vil være nøkkelen til framtidas lykkelige Hedmark.

Stort potensiale for Sp!
Når jeg kikket ut over stormyra mi sist helg, tenkte je, at Senterpartiet har et stort og uforløst potensiale. Vi har alle muligheter til å sette dagsorden i saker som er viktige for mange. Det være seg miljøspørsmål, EU/EØS-spørsmål, kommunestruktur, eller infrastruktur. Eller det er sammenhengen mellom korn fra Stange, husdyrproduksjonen i Østerdalen og norske ferdigvarer.
Vi må som fylke stå sammen og ikke la oss presse! Ei heller ikke bli oss sjøl nok. Vi må evne å se lengre enn nesen rekker og samarbeide der vi kan. Det vil komme oss alle til gode! Eller det handler om arbeidsplasser. Har vi rett kompetanse, vil arbeidsplassene finne Hedmark, og vi vil ta våres del av den nasjonale økonomiske utviklingen som allerede er her og som vi vet vil komme i økende tempo.
Investering i kunnskap, er den bæste distriktspolitikken vi kan drive! Det må bygges en demning mot Høyreregjeringas distriktsrasering framover. Og i realiteten er dette et sterkt Senterparti!

Så, kjære fylkesårsmøte;
Vi har politikken, vi har farvestiftene, og vi har de blanke arka! Morgendagen skal vi fylle, med viktig og avgjørende politikk for Hedmark si framtid!