Meny
Bli medlem

- God infrastruktur grunnleggende forutsetning

Sist endret: 27.09.2020
- Det er en grunnleggende forutsetning som må være på plass for at vi skal lykkes med verdiskaping og bolyst i nord, som i alle andre regioner i dette landet: Nemlig en god infrastruktur, sa samferdselsminister Marit Arnstad da hun åpnet Kirkeneskonferansen 2013.

Kirkeneskonferansen 2013

5. februar 2013

Deres kongelige høyhet!
Deltakere fra fjern og nær!

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til Barentshovedstaden Kirkenes og til Kirkeneskonferansen!

Kirkenes ligger i det øverste og ytterste Norge, men likevel i sentrum.

Byen er sentrum for begivenhetene - med denne konferansen og Barents Spetakkel på plakaten.

Dere er i sentrum for regjeringens nordområdepolitikk og sammen med resten av Finnmark sentrum for viktige energi- og naturressursutfordringer.

Og dere er i sentrum for et kulturelt mangfold – med tre andre nasjoner i umiddelbar nærhet i tillegg til vår felles urbefolkning, samene.

Den som tror man må sørover eller til Oslo for å komme i berøring med det internasjonale samfunnet tar feil!

Kirkeneserklæringen

Også for 20 år siden var Kirkenes i aller høyeste grad i sentrum for oppmerksomheten. Den 11. januar 1993 vedtok Thorvald Stoltenberg og de andre utenriksministrene i Barentsregionen Kirkeneserklæringen – og formaliserte med det Barentssamarbeidet.

Hovedhensikten var å sikre stabilitet i regionen. Den kalde krigen var nylig over og den politiske isen var i ferd med å tines opp.

Kirkeneserklæringen representerte en helt ny måte å tenke utenrikspolitikk på, der folk-til-folk-samarbeid skulle være det sentrale, og der lokale og regionale myndigheter skulle involveres direkte.

I dag - 20 år senere - er en ny virkelighet skapt i Nord som følge av dette. Det vet dere som bor og jobber i regionen. Ikke minst er de positive resultatene synlige her i Kirkenes:

• 25 prosent av studentene ved Høgskolen i Finnmark er utenlandske statsborgere, mange fra Nordvest-Russland
• Grensepasseringene øker – over 250 000 i 2012. Det er mer enn en fordobling siden 2009.
• Rekordlav arbeidsledighet (som også har en bakside med en stadig jakt på arbeidskraft med rett kompetanse)

For 20 år siden var Kirkenes altså vertskap for etableringen av Barentssamarbeidet – og snart skal dere være vertskap på ny. I juni blir det statsministeremøte her – en ny Kirkeneserklæring skal underskrives.

For utviklingen i nord vil fortsette! Barentssamarbeidet så langt har lagt et svært viktig grunnlag.

• Folk-til-folk samarbeidet har bidratt til å skape tillit og har hatt en viktig stabiliserende effekt.

• Norge og Russland har blitt medspillere i nord. Dette samarbeidet og denne dialogen er svært viktig for Norge.

• Det praktiske samarbeidet har bidratt til å fjerne grensehindre og gjøre hverdagen lettere for folk som lever i nord: Et stort skritt ble tatt da Norge som det første landet innenfor Schengen-samarbeidet åpnet sin grense mot Russland. Avtalen om grenseboertrafikk mellom Norge og Russland ble iverksatt 29. mai i fjor, til glede for rundt 9000 nordmenn og 40 000 russere som er omfattet av ordningen.

Regjeringens nordområdesatsing

Barentsamarbeidet er viktig, men regjeringens nordområdesatsing favner også bredere.

Da dagens regjering tiltrådte i 2005, var det klart at utviklingen i nord krevde et svar. Vi stod overfor nye utfordringer knyttet til økt tilgang til naturressurser som olje, gass og mineraler. Disse forventningene var - og er - store. Mange aktører fra flere land fikk økt interesse for regionen og vi ble for alvor klar over potensialet i denne regionen.

Regjeringen svarte med å gjøre nordområdene til et av de viktigste satsingsområdene i utenrikspolitikken. Med tiltak for å øke vår aktivitet og styrke vårt nærvær i nord. Og med tiltak for å bli ledende på kunnskap om, for og i nordområdene.

Det har gitt mange resultater.

På miljøsiden arbeider partnere fra Finland, Sverige, Russland og Norge for å redusere miljøutslipp og sikre god forvaltning av naturressursene i regionen.

På helsefeltet utarbeider Norge og Russland nå et nytt helsesamarbeidsprogram. Institusjonene i nord spiller en nøkkelrolle i et samlet arbeid for å forebygge og kontrollere sykdommer.

Delelinjeavtalen med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet tredde i kraft 7. juni 2012 og har gitt helt nye samarbeidsmuligheter med Russland.

Og helt sentralt: Barentshavets rolle som en ny energiregion for Europa.

Fra i mange år å handle om en møysommelig utikling av Snøhvit, er det de siste årene gjort flere viktige funn som vil få stor betydning – Goliat og Skrugard/Havis.

Nye funn er altså gjort – og forventningene om å finne mer er i aller høyeste grad til stede. Vi er opptatt av at petroleumsutvinningen må skape lokale ringvirkninger. Erfaringene fra Hammerfest og Snøhvit-feltet er i så måte gode!

Framover blir det viktig at dere er samordnet i Finnmark! Dere må vite hva dere vil ha ut av dette og hva dere kan bringe inn av arbeidskraft og leverandører.

Men det er ikke bare olje og gass som gjelder i nord.

Nordområdesatsingen til regjeringen skaper økt aktivitet både til havs og på land. En annen næring det er knyttet forventninger til er mineralnæringen.

Norges geologiske undersøkelser har fått tildelt midler og driver nå en omfattende kartlegging av mineralressursene i Nord-Norge. Regjeringen arbeider dessuten med en mineralstrategi som det tas sikte på å legge fram i nær framtid.

Samferdsel avgjørende

Men: Det er en grunnleggende forutsetning som må være på plass for at vi skal lykkes med verdiskaping og bolyst i nord – som i alle andre regioner i dette landet – nemlig en god infrastruktur!

Uten gode samferdselsårer og tilrettelegging for transport og logistikk, blir videre utvikling vanskelig.

Regjeringen har derfor jobbet for – og vil fortsette å jobbe for å styrke infrastrukturen i nord.

Vi tenker langs to akser:

Nord-sør - der formålet er å sikre framkommelighet og konkurransekraft gjennom å modernisere infrastruktur som binder landet sammen.

Øst-vest - der formålet er å binde landsdelen sammen og samtidig gi gode vilkår for samhandel og samarbeid med våre naboland gjennom å styrke infrastrukturen over grensene til Russland, Finland og Sverige.

Veg

En viktig grenseoverskridende vegstrekning er E105 Murmansk - Kirkenes. Her har Norge et godt samarbeid med russiske myndigheter. På russisk side er det allerede gjennomført flere tiltak for å heve vegstandarden. På norsk side er Storskog-Hesseng inne i inneværende Nasjonal transportplan (NTP 2010-2019). En delstrekning er snart ferdig (Storskog-Elvenes), mens neste strekning (Rundvannet-Hesseng) har fått midler i 2013-budsjettet og får anleggstart i år. Åpningen er forventet i 2015.

Oppgradering av vegen mellom Kirkenes og Murmansk vil gjøre reisetiden kortere og vil ha mye å si for samhandlingen mellom Norge og Russland i området.

Dette er et helt konkret resultat av Barentssamarbeidet - og vil være til glede for mange. Det er bra!

Trafikksikkerhet

På norsk side kan vi glede oss over svært gode trafikksikkerhetstall i 2012. Finnmark peker seg ut. I fjor hadde dere ingen drepte i trafikken. Det har aldri skjedd før i Norge at et fylke i løpet av et helt år ikke har hatt noen dødsulykker i trafikken. Statistikken går helt tilbake til 1939. Det betyr på ingen måte at vi er i mål med arbeidet. Mange ble hardt skadde og tall på drepte kan variere fra år til år. Kontrasten er stor i forhold til 2011 da 9 mennesker mistet livet i trafikken i Finnmark. Men det er likevel et signal om en positiv utvikling som vi skal ta til oss. Det nytter å arbeide for økt trafikksikkerhet på bred front, slik denne regjeringen har gjort!

Jernbane

På jernbanesiden står Ofotbanen sentralt. Den har eksistert i over 100 år og er avgjørende for en annen viktig industri i nord, nemlig gruvedrift og malmeksport. Nå er det behov for å øke kapasiteten på Ofotbanen. Norge har nå inngått et samarbeid med Sverige for å få på plass en plan for hvordan dette skal gjøres. På kort sikt er det blant annet behov for å forlenge to kryssingsspor på norsk side.

Så vet jeg at mange av dere er opptatt av å få bygget jernbane på tvers av grensen mellom Norge og Russland. Det er også initiativer om baner fra Finland og Sverige til Norge. Det er en besnærende tanke, særlig med tanke på det gode samarbeidet vi nå har fått på plass. Fra et norsk ståsted har vi ikke hittil sett at det er mulig å prioritere utbygging av en slik bane. Men dersom det tas initiativ fra statlig hold i våre naboland, kanskje sammen med industrielle partnere, så kan vi være villige til å drøfte dette i det videre samarbeidet.

Lufthavner

Infrastruktur knyttet til luftfart er også avgjørende for å kunne møte den økende aktiviteten i nord. Hvert år passerer 150 000 mennesker de ni lokale lufthavnene i Troms og Finnmark. Trafikken på kortbanenettet er en livsnerve for alle som bor i Nord-Norge. I tillegg ligger det også et stort næringsmessig potensiale i turismen. Stadig flere vil besøke denne fantastiske landsdelen.

Kirkenes lufthavn Høybuktmoen er et viktig transportnav for Øst-Finnmark. Både SAS og Norwegian har ruter til og fra Gardermoen. Kirkenes er også i likhet med Tromsø en viktig snuhavn for cruisetrafikk til og fra Nord-Norge.

Mange aktører har forsøkt å etablere kommersielle ruter mellom Kirkenes og Murmansk, men til nå er det ikke oppnådd lønnsomhet for et slikt tilbud. Avinor jobber med å utvikle markedsanalyser for å se om noen av de behovene næringslivet i Murmanskregionen har for flytilbud til Nord-Norge, blant annet til Tromsø, kan muliggjøres.

I arbeidet med ny Nasjonal transportplan drøftes særlig to lufthavnprosjekter for Finnmark. Ett som utreder mulighetene for å etablere et framtidsrettet lufthavntilbud for Hammerfestregionen. Det andre prosjektet er en forlengelse av Kirkenes lufthavn, som omfatter en baneforlengelse for å kunne utnytte lastekapasiteten for dagens flyflåte som opererer på lufthavna.

Jeg kan dessverre ikke gå inn på innhold i ny Nasjonale transportplan nå, selv om vi er i sluttfasen med arbeidet. Planen vil bli lagt fram for Stortinget slik at den kan behandles i vårsesjonen. I inneværende NTP ligger det mange prosjekter i nord inne i siste seksårsperiode. Hvordan disse blir prioritert i neste plan, må dere vente en stund til før dere får vite noe om. Men jeg må nok si til dere som jeg har gjort overalt ellers i landet: Mange vil bli skuffet – det er ikke mulig å innfri alle forventninger på samferdselsområdet de neste 10 årene. Til det er summen av forventninger altfor høy! Men jeg kan love at det blir en ambisiøs plan – en plan for hele landet!

Joint Barents Transport Plan

Men en ting er en nasjonal norsk transportplan – transportutfordringene stopper jo ikke ved landegrensene! Jeg er derfor svært glad for arbeidet med en felles transportplan for Barentsområdet er i gang! Et første møte med representanter fra alle land i en felles ekspertgruppe ble holdt i forrige uke.

Sammen skal Norge, Russland, Sverige og Finland jobbe med transportutfordringer og grenseoverskridende transportruter – både når det gjelder veg, jernbane, sjø og lufttransport.

Det var Norge ved Samferdselsdepartementet som tok initiativet til å få utarbeidet en slik felles transportplan for Barentsområdet. Vi er derfor ekstra fornøyd med at arbeidet nå er i gang. Det er første gang et slikt dokument blir laget. Det er et svar på behovet for en helhetlig tilnærming i nordområdene og det kan gi noen langsiktige rammer rundt abreidet med transportutfordringene i regionen.

Ekspertgruppa skal ha et forslag klart allerede i september i år og planen er at dette skal presenteres på et møte med transportministerne fra alle de fire Barentslandene i september i Narvik. Det ser jeg fram til!

Men først skal vi sammen nyte Kirkenes som er på sitt mest aktive disse dagene. Jeg ser fram til å være her og lytte til de utfordringene man er opptatt av. Og så skjønner jeg at åpningen av Barents Spetakkel i kveld vil bli noe helt spesielt!

Det er flott at dere har klart å få til et årvisst arrangement i denne konferansen – det er en ære å få lov å åpne den.

Jeg ønsker dere lykke til med resten av konferansen og med et bredt og godt nordkalottsamarbeid i årene framover.

Jeg vil avslutte og gjerne sette tonen for dagen videre med noen linjer fra et av Rolf Jakobsens dikt:

Se mot nord
Oftere
Det er langt dette landet
Det meste er nord

Takk for meg!