Meny
Bli medlem

Grendeskoler=snyteri?

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark
Denne påstanden kommer fra ordfører i Nissedal kommune på NRK Telemarksendinga fredag 21.november hvor han debatterer hvorfor Nissedal AP vil legge ned skolen på Fjone og halve skolen ved Kyrkjebygda oppvekstsenter. Det er ikke lett å identifisere seg hverken med Nissedal kommune sine «leveregler» eller forstå utsagnet «Nissedal er et godt sted å bo» når man hører slikt, skriver styret og kommunestyregruppa til Sp i Nissedal.

 

 

Her er noen tall fra rådmannen sitt «organisasjonskart»  med oversikt over stillinger i Nissedal kommune, levert ut i oktober d.å. Tallene taler for seg selv, og snyteri vil for de fleste være den siste tanken de kommer på:

Årsverk lokalisert på Fjone totalt:     2,92 skule/sfo
Årsverk lokalisert i Nissedal totalt:   2,98 skule/sfo+4,73 barnehage
Årsverk lokalisert på Felle totalt:      3,15 barnehage
Årsverk lokalisert i Treungen totalt: 166, hvorav 22,28 ved Tveit skule/sfo

Folketallet i Nissedal kommune er fordelt med omlag 700 innbyggere i sentrum og 700 hundre rundt om i de ulike grendene. Verdiskapningen fordeler seg således utover hele kommunen og alle betaler sin skatt inn til felleskapet. Innbyggerne på Fjone og i Nissedal kan derfor sove godt om natten med tanke på sitt bidrag med skattepenger til felleskassen. Det er rett og slett helt på kanten av god folkeskikk å kalle det snyteri å ha en nærmiljøskole.

I samme radiosending hevder samme ordfører at dette snyteriet ikke handler om penger (?), men om barnas beste. Javel, da er det slik at ordføreren mener foreldrene på Fjone og i Nissedal ikke er kompetente til å ta de rette avgjørelsene for sine barn. Slik sett er det godt ordføreren forsøker å drive overformynderi med sine innbyggere. Det er likevel betimelig å minne ham om at i Nissedal kommune står foreldrene fritt til å søke barna sine til andre skoler enn den de sogner til. Så er gjort, to familier har i dag barn fra grendene på skolen i sentrum og to familier har barn fra sentrum på grendeskolene, og på Felle som ikke lenger har skole er barn søkt ut av kommunen.

Et overveldende flertall av foreldrene ved begge de to omtalte skolene kjempet med nebb og klør for skolene sine senest for et år siden. Nå sitter de sjokkert tilbake og konstaterer at de bor i en kommune hvor posisjonen med ordføreren i spissen ikke respekterer at de er i mindretall i skolestruktursaken etter tre nederlag på tre år. De vil ha en fjerde runde!

En ting er AP og SP enig om, vi må kutte fordi vi bruker mer enn vi tjener. Uenigheten handler om hvor det skal kuttes.

Valgflesket til AP er lukten av grillede grendeskoler. De vil kutte 6 lærerstillinger. Slik vil de fjerne eiendomsskatten, som man har brukt 2 millioner på å innføre. Slik vil de la to små grender bære hele kuttet i drift.

Hvorfor blir det full panikk når SP, som også vil fjerne eiendomsskatten, foreslår en ekstern organisasjonsgjennomgang med kutt av 6 lederstillinger over en treårsperiode? Er det fordi 2-nivå modellen i Nissedal har blitt til en 3-nivå modell uten politiske vedtak? Kan det ha sammenheng med at mellomledernivået i kommunen ikke er tegnet inn i organisasjonskartet til rådmannen? Kartet som ordføreren sa i samme radiosending var «kjempebra». Eller er det fordi politikerne i Nissedal ikke har sett en stillingshjemmelsliste på mangfoldige år og faktisk per dato ikke aner hvilket omfang eller struktur dette tredje ledernivået har?  I en 2.nivå kommune er første nivå med ledere rådmannen og hans stab. Andre nivå er einingsleierne. Dersom det har oppstått et 3`dje ledernivå i Nissedal kommune har det skjedd uten at rådmannen har forankret dette politisk. I en kommune med om lag 180 årsverk kan en spørre seg hvor omfattende og kostbar administrasjon og ledelse en har behov for. En organisasjonsgjennomgang vil gi svar på hvilken modell Nissedal er tjent med. Dersom det eksempelvis er mest effektivt med mange mellomledere kan en tenke seg at det er einingsleiernivået og rådmannen sin stab en må effektivisere.

Kommunene har de siste årene fått flere oppgaver å løse lokalt. I Nissedal har folketallet økt med 22 personer siden 2005. I samme periode har bedriften Nissedal kommune økt staben sin med 44,4 årsverk. To nye ansatte per nye innbygger. Det kan kanskje være en mulighet for at vi har tatt litt for mye Møllers Tran? En ekstern gjennomgang av den kommunale organiseringen har ikke vært gjort i manns minne. Sist det ble gjort en gjennomgang var i 2001. Dette var en intern gjennomgang som resulterte i innføring av den 2.nivå modellen vi egentlig skal ha i dag.

I perioden fra 2005 har kommunen vært ledet av ordførere fra Krf, Sp og Ap. Senterpartiet er ikke ute etter noe annet enn en objektiv vurdering av den organisasjonsmodellen vi sitter med i dag. Hva fungerer, hva fungerer ikke? Kan vi få en mer optimal drift på ledernivå og slik beholde de gode tjenestene vi leverer til innbyggerne våre?

Nissedal Senterparti vil gjerne få meddele innbyggerne på henholdsvis Fjone og i Nissedal at de trygt kan levere barna sine med den beste samvittighet på sine nærmiljøskoler. Alle innbyggerne i hele Nissedal kommune skal vite at fokus for Nissedal SP er innholdet i Nissedalskolen. Strukturen er vedtatt, den er riktig og viktig slik vi ser det.

Det er selvsagt at en kommune som ønsker å øke folketallet tilbyr gode kommunale tjenester i HELE kommunen. Om noen lurer på hva som skjer med en bygd som mister skolen sin, hvor reiseveien er like lang og svingete som den vil bli for barna på Fjone og i Nissedal, kan de for eksempel ta seg en tur til Fjågesund eller Kilegrend. Hva gjelder reiseveien kan de slå av en prat med Barneombudet som kan fortelle dem at den er uforsvarlig lang og ikke anbefalt med tanke på barnas beste overhodet.

Nissedal er en kommune med små flotte grender og et flott sentrum. Indre strid er ikke veien å gå om man ønsker en god utvikling.
Nissedal Senterparti
v/styret og kommunestyregruppa