Meny
Bli medlem

Grensen er nådd

Sist endret: 27.09.2020
For mange av oss som bor på bygda er nærheten til naturen en helt grunnleggende verdi i livet. Derfor mener jeg at lokal-befolkningen skal bli hørt og det lokale sjølstyret respektert i ulvespørsmålet, skriver Trygve Slagsvold Vedum.

 

 

 
 
 
 

Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

På 1970-tallet fantes det ingen ulvestamme i Norge. Fra midten av 80-tallet dukket det opp stadig flere ulv. I 1997 etablerte det seg en flokk ulver i Østfold og disse fikk valper. Siden det har bestanden økt. I fjor ble det satt ny rekord: 6 nye ulvekull ble født i revir som ligger innenfor Norges grenser. Det er i tillegg født fem ulvevalpekull i revir som befinner seg på begge sider av grensen. Det betyr at vi har en eksplosiv vekst i den norske ulvebestanden. Samtidig som at ulven er blitt gjeninnført i Norge, har uenigheten og konfliktene økt.
 
Ulven som finnes i Norge i dag er finsk-russisk og finnes i stort antall i andre land. På verdensbasis er ulven en av de mest utbredte pattedyrene som finnes. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på bestander der 25 prosent eller mer av den europeiske bestanden finnes i Norge. Det finnes minst 965 slike norske ansvarsarter. Ulven imidlertid ikke blant disse artene fordi den samme arten finnes i stor utstrekning i andre land. Derfor mener Senterpartiet at Norge ikke er forpliktet til å ha en egen ulvestamme.
 
Og er ulven egentlig en berikelse? Sett på avstand, fra kontorvinduet i Oslo, er det enkelt å mene at vi bør gjeninnføre ulv i Norge. For den som bor, jakter eller driver med næringsvirksomhet i ulveområdene er konsekvensene mange og store. Mange opplever at ulven har en unaturlig tam adferd, som gjør at den oppholder seg tett på folk og bebyggelse uten å frykte menneskelig aktivitet. Når ulveflokken oppholder seg tett på er det ubehagelig å sette ut hesten sin, la ungene rusle alene på skoleveien, eller slippe bikkja på elgjakt.
 
For mange av oss som bor på bygda er nærheten til naturen en helt grunnleggende verdi i livet. Derfor mener jeg at lokalbefolkningen skal bli hørt og det lokale sjølstyret respektert i ulvespørsmålet. Vi kan ikke akseptere at folk skal tvinges til å oppgi årelange jakttradisjoner, at de skal vegre seg for søndagsturen eller være utrygge for barna på skoleveien. Det er en altfor høy pris å betale for at vi skal gjeninnføre en stamme av finsk-russisk ulv i Norge.
 
Enkelte trekker på skuldrene av at jakttradisjoner og friluftsliv må vike for ulven. Men hva med de store økonomiske verdiene som går tapt? Mange av de som eier jord og skog lever av inntektene det gir å kunne ha dyr på beite, selge jaktkort eller tilby naturopplevelser til turister. I ulvesona er disse mulighetene mange steder borte på grunn av ulven. Det er et inngrep i eiendomsretten, og en form for ekspropriasjon som mangler sidestykke.
 
Denne våren skal Stortinget ta stilling til hvor mange ulv vi skal ha i Norge og i hvilke områder den skal være. Dessverre har Høyre- og Frp-regjeringen lagt opp til en ulvepoltikk som vil gi mer finsk-russisk ulv i Norge. Konsekvensen av det vil være mer konflikter.
 
Hittil er det Ring 3-Høyre, ikke bygde-Høyre som har fått gjennomslag i regjeringens ulvepolitikk.
 
Vi i Senterpartiet vil stå for at stemmene til de som lever med ulven i hverdagen skal bli hørt. For mange steder er grensen nådd.