Meny
Bli medlem

«Halvgodt er halvgjort» - om lærerrollen og regjeringen

Sist endret: 27.09.2020
Sp er enig med det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som har sett på utviklingen av lærerrollen at lærerne må avlastes for oppgaver som andre profesjoner er mer kompetente til å utføre, skriver Anne Tingelstad Wøien.

 

Av Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for Senterpartiet og 2.nestleder kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Nylig la det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som har sett på utviklingen av lærerrollen fram sin rapport. Omtrent samtidig la Rektorlaget fram sin undersøkelse om hvordan rektorene vurderer nyutdannede lærere. Det er kunnskapsministeren selv som har bedt om råd, og når rådene kommer, da må vi kunne forvente at han våkner!

Regjeringens ekspertutvalg trekker fram at det er en utfordring for lærerne at de blir blitt møtt med mange og motstridende forventninger. Lærerne møter en annen og mer variert sammensetning av elevgruppen enn tidligere, de møter en mer krevende foreldregruppe og ny teknologi. Samtidig forventes det at de skal være gode faglig, kreative, inspirerende, gode til å tilpasse undervisningen, håndtere adferd og samarbeide med hjemmet. Senterpartiet er derfor enig med utvalget i behovet for at lærerne og myndighetene finner fram til noen færre, men omforente mål for skolesektoren.

Rektorlaget sin undersøkelse peker på at nyutdannede lærere er gode faglig, men mangler kompetanse for å arbeide med sosiale relasjoner, spesialundervisning, skolejuss og skole-hjem-samarbeid. For Senterpartiet er ikke konklusjonene fra verken ekspertutvalget eller Rektorlaget noen overraskelse. Det er snarere bare nok en bekreftelse på oppfattelsen av lærernes utfordringer.

Målstyringen av skolen har gått alt for langt og virker mot sin hensikt. Vi får en skole som fungerer «halvveis» så lenge lærerne måles på faglige resultater. Dermed vil dannelsesprosessene, etikk, moral, kreativitet og sosial kompetanse automatisk tillegges mindre vekt. Hele kvalitetsvurderingssystemet bør derfor skrotes og erstattes av tiltak som fremmer læring og utvikling i bred forstand. Det har i mange år vært snakket om å ta bort tidstyvene i skolen. Regjeringen burde nå bruke anledningen og vise lærerne tillitt til å bruke sitt profesjonelle skjønn i møte med elevene istedenfor å telle og kontrollere. Lærerutdanningsinstitusjonene må gis mulighet til i større grad vektlegge den generelle delen av læreplanen samtidig som alle grunnskolelærere burde ha ett praktisk-estetisk fag som en del av sin obligatoriske utdanning.

Senterpartiet er enig med utvalget i at lærerne må avlastes for oppgaver som andre profesjoner er mer kompetente til å utføre. Ved å utvide den samlede kompetansen på skolen med andre fagpersoner, som f.eks. helsesøster, spesialpedagoger og sosionomer, så vil skolen på en langt bedre måte kunne imøtekomme de mange og sammensatte behovene til elevene. På den måten kan vi i større grad la lærere være nettopp lærere. En god lærer er langt mer enn en spesialist i enkeltfag. Fagkunnskap, pedagogikk, didaktikk og sosial forståelse er uløselig knyttet sammen i utøvelsen lærerrollen. Derfor er det  avgjørende viktig at pedagogikkfaget og praksis økes i omfang i lærerstudiet, ikke reduseres.

Siden kunnskapsministeren selv har bedt om råd, forventer jeg at regjeringen også tar rådene til følge og legger vekk egne ideologiske symbolsaker. Rektorlagets undersøkelse understøtter nettopp at vi risikerer å få «halvgode lærere» etter en «halvgod» utdanning så lenge vi så ensidig legger vekt på lærerstudentenes faglige prestasjoner, og ikke gir dem nok kunnskap og erfaring i sosial kompetanse og relasjonsbygging.

Det er på tide å våkne!