Meny
Bli medlem

- Halvhjertet kompensasjon til sårbar transportnæring

Sist endret: 27.09.2020
- Jeg frykter at regjeringens opplegg bare gir en indirekte og ganske svak kompensasjon for bortfall av høyst effektiv distriktspolitikk til nytte for næringslivet, sier Janne Sjelmo Nordås (Sp) fra Nordland.

Den norske transportnæringen er under sterkt press, og differensiert arbeidsgiveravgift har vært et virkemiddel som har hatt klar effekt på bunnlinja i transportbedriftene. - Jeg frykter at regjeringens opplegg bare gir en indirekte og ganske svak kompensasjon for bortfall av høyst effektiv distriktspolitikk til nytte for næringslivet, sier Janne Sjelmo Nordås (Sp) fra Nordland.

I dag presenterte den blåblå regjeringen – ved statsrådene Jan Tore Sanner (H) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) sitt opplegg kompensasjon for bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift innen transportsektoren. Differensiert arbeidsgiveravgift har siden 1975 trygget verdiskapning, arbeidsplasser og bosetting i distriktene.

ESA, som overvåker at Norge gjennomfører EØS-regler, konkluderte tidlig i 2014 at hverken transport-, energi eller banksektorene lenger kan være en del av ordningen.

Den rødgrønne regjeringen, med Sp-statsråder i spissen - hadde gjennom år forsvart ordningen med nebb og klør vis-à-vis EU-systemet, presiserer Nordås.

- Vi ser at regjeringens pakke på transportfeltet inneholder flere tiltak som åpenbart er fornuftige fra et samferdselspolitisk perspektiv, og jeg er selvfølgelig glad for at vi får forsert noen høyst nødvendige prosjekter i Nord-Norge, sier nordlandsrepresentanten fra Hattfjelldal.

- Men jeg er sterkt i tvil om dette kompenserer transportnæringen krone-for-krone, slik regjeringen lovet tidligere i sommer. Det er også grunn til å minne om at transportbedrifter i distriktene utenfor Nord-Norge ikke får noen direkte glede av regjeringens kompensasjonspakke.

- Man skal huske at den differensierte arbeidsgiveravgiften har hatt effekt «på bunnlinjen» for transportbedriftene i distriktene – og merkostnadene som nå kommer, blir ikke borte fordi det investeres noe mer i veg i Nord-Norge. Strengt tatt kommer det heller ikke en eneste «frisk krone» fra Oslo i denne kompensasjonspakka. Hele gildet betales av distriktsbedrifter som allerede sliter med å få endene til å møtes, presiserer Nordås. 

- Jeg frykter dette er et varsel om hva som skjuler seg bak begrepet «blåblå distriktspolitikk» – eller mangelen på sådan. Regjeringens kompensasjonspakke er dermed en besynderlig kombinasjon av plaster og fikenblad – en kulisse som settes opp mens distriktspolitikken sakte, men sikkert nedmonteres. 

- Vi har sett det i denne saken, men jeg vil også nevne at man i statsbudsjettet for 2014 kuttet i regional utvikling i fylkene med 430 mill. kroner og nasjonale tiltak for regional utvikling med 85 mill. kroner, man fjernet Finnmarks- og Svalbardtillegget i barnetrygden til en verdi av 80 mill. kroner, kuttet i fiskeri- og jordbruksfradrag med til sammen 57 mill. kroner, økte gebyrer til Mattilsynet på 30 mill. kroner, Marint verdiskapingsprogram ble kuttet 45 mill. kroner, tilskudd til næringstiltak i fiskeriene ble kuttet 28 mill. kroner, markedsarbeidet for torsk ble kuttet med 10 mill. kroner og fiskerihavner og farleder ble kuttet med 46 mill. kroner. I tillegg til dette kom økning i trygdeavgift og økt mineraloljeavgift som alle rammer næringsliv i distriktene. I kommuneproposisjonen for 2014 ble så kostnadsnøklene for fylkene endret med den følge at Nordland får et kutt på 250 mill. kroner, Troms 120 mill. kroner i kutt, Finnmark kuttes 41 mill. kroner og Sogn og Fjordane kuttes 264 mill. kroner. Jordbruksoppgjøret innebærer betydelige negative effekter for mange regioner, blant annet i Nord-Norge, avslutter Janne Sjelmo Nordås.