Meny
Bli medlem

Har søplebøtta di fått maten sin i dag?

Sist endret: 27.09.2020
Det er en meget ubehagelig sannhet at vi kaster 1/3 av maten som produseres ? og samtidig dør det et barn hvert 6. sekund - av sult, sier Irene Lange Nordahl.

Det har de siste dager vært fokus på et av vår tids overflodsfenomen – nemlig enorme mengder matavfall. Vi i Senterpartiet er derfor veldig glad for at regjeringen nå utarbeider en egen strategi om avfall, som skal legges frem til sommeren. Vi ser frem i mot tiltakene for å redusere mengden matavfall som vil ligge i en slik strategi.

Det store paradokset her i Norge blir at kundene etterspør stadig billigere mat - samtidig som en familie på fire altså kaster spiselig mat for ti tusen kroner i året. Slik kan det ikke fortsette. Vi må få fokuset på matens verdi – kvalitet skal og må koste. På den måten vil vi forbrukere kanskje tenke oss nøyere om før vi fyller handlekurven med mat vi likevel aldri kommer til å spise.

Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat, viser en Norstat-undersøkelse gjennomført i forbindelse med arbeidet med de nye Matvettreglene som lanseres i disse dager. Likevel kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året, eller 50 kilo per person. Hver fjerde handlepose med mat går rett i søpla! Hvorfor i all verden gjør vi ikke noe med den dårlige samvittigheten vår?

Jeg kan ikke svare for andre, men jeg vil anta at det er mange ulike tiltak som må til for å redusere mengden matavfall.

Å få fokuset bort fra billigmat er ett tiltak. Og et meget viktig ett også, må sies. Et annet viktig og positivt tiltak for å redusere mengden spiselig mat som kastes her i landet, er etableringen av en matsentral her i Oslo. At fullverdig overskuddsmat fra dagligvarebutikker, grossister og produsenter fra høsten av kan komme til nytte, er et etterlengtet tiltak for mange. Ikke minst for de personene som får nyte godt av denne maten. At etablering av en slik sentral har bred støtte fra dagligvarehandel, ideelle organisasjoner, med flere – viser nok at den dårlige samvittigheten ved å kaste mat faktisk plager de aller fleste av oss.

Det er mange og sammensatte årsaker til at matavfall oppstår, og de ulike aktørene i matverdikjeden må hver ta sin del av ansvaret. Undersøkelser tyder på at de fire viktigste årsakene til at forbrukere kaster mat er at varen har gått ut på dato, at kvaliteten var for dårlig på kjøpstidspunktet, at det var for mye i pakken eller at emballasjen var for dårlig.

Det har vært pekt på svak kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på merking av ”Siste forbruksdag” og ”Best før”. ”Siste forbruksdag” relaterer seg til mattryggheten, mens ”Best før” relaterer seg til kvaliteten på maten. Her kan vi nok alle bli flinkere til å vurdere lukt og smak før produkter som altså i følge datostemplingen har sett sine beste dager - blir mat for søplebøtta under vasken.

---
Irene Lange Nordahl
Næringspolitisk talskvinne,
Senterpartiet