I budsjettet for 2014 har regjeringen kuttet 240 millioner kroner i refusjonsordningen til kommunene for bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som trenger oppfølging av barnevernet. Kuttene får også virkning for kostnader fra tidligere år fordi refusjonen betales ut etterskuddsvis. Mange kommuner har reagert sterkt og bosettingen av enslige mindreårige står i fare for å bli stoppet flere steder. I Stortingets spørretime onsdag 5. februar tar stortingsrepresentant for Senterpartiet, Heidi Greni, saken opp med statsråd Solveig Horne, som er ansvarlig for barnevernet og integreringspolitikken. Greni ber statsråden å gi sin vurdering av konsekvensene av kuttene og om det blir iverksatt tiltak for å bistå berørte kommuner slik at det ikke går ut over bosettingen av enslige mindreårige flyktninger.
-Vi vet det sitter tusenvis i mottak, herunder enslige mindreårige, som skulle vært bosatt i kommunene. Manglende bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger har vært framhevet som spesielt problematisk. Vi vet av mange i denne gruppen sliter med tunge traumer og trenger tett oppfølging av et profesjonelt hjelpeapparat, sier Heidi Greni.
Greni viser til at refusjonsordningen til kommunene for barnevernstiltak til denne gruppen nå blir kuttet fra 100 prosent til 80 prosent ut over kommunal egenandel. Med dette oversendes det en regning på 240 millioner kroner til kommunene. Dette er uforsvarlig mener vi, og sammen med Arbeiderpartiet og SV foreslo vi å videreføre ordningen med 100 prosent refusjon. Flertallspartiene, Høyre, FrP, KrF og Venstre, holdt fast på sin regjerings forslag om kutte refusjonssatsen til 80 prosent.