Meny
Bli medlem

Helsefremming er god Senterpartipolitikk.

Sist endret: 27.09.2020
I veldig mange år har ?formelen? [fravær av sykdom=god helse] vært rådende, ? opplest og vedtatt. Så enkelt er det nok ikke.

Du kan være fullstendig uten sykdom og allikevel oppleve å ikke ha god helse. Mennesker helt uten sykdom eller sykdomsdiagnose tar faktisk livet sitt fordi de ikke finner det mulig å leve.  Det er mennesker som oppgir å ha dårlig helse også helt uten sykdom. På samme vis har vi mange som med flere kroniske sykdommer som opplever og forteller om at de har god helse. En undersøkelse viste at  70% av kvinner på over 80 år med et gjennomsnitt på tre kroniske sykdommer å ha god helse. Bildet er altså adskillig mer komplisert enn at [god helse=fravær av sykdom]. Eller tar alle disse damene feil? I så fall kan jeg legge til; mine foreldre på 82 og 84 har flere sykdommer, men en ypperlig helse.

La oss si at vi godkjenner at helse er noe annet enn fravær av sykdom. Hva er god helse da? God helse sa Peter Hjort, en kjent folkehelseopplyser i Norge, er ” overskudd i forhold til hverdagens utfordringer”.  God helse kjennetegnes av at en har tilstrekkelige ressurser til å  klare å gjøre det en hver dag har som mål. Fordi, og når, helse er forskjellig fra fravær av sykdom er det viktig å tenke at det å arbeide for god helse er forskjellig fra det å arbeide for mindre sykelighet og færre sykdommer. Å arbeide for god helse er å arbeide for å styrke menneskene, gi dem ressurser.

Dette erkjente Verdens helseorganisasjon på en stor helsekonferanse i Alma-Ata i 1978 og vedtok den velkjente Alma-Ata deklarasjonen. Denne beskriver at det primære folkehelsearbeidet skjer andre plasser enn i helsetjenesten. 8 år etter kom det enda mer kjente Ottawa Charteret ut av den første Globale Helsefremmingskonferansen i Ottawa i 1986. Her  gis det en definisjon av helsefremmende arbeid og fastslås  at det er 5 grunnleggende pillarer i et godt helsefremmende arbeid. Ottawa charteret fastslår at et helsefremming er: "den prosessen som gjør individer, grupper og organisasjoner i stand til å øke kontrollen over faktorer som påvirker helse". De fem pillarene Ottawacharteret sier helsefremming hviler på er: (1). Å bygge opp en sunn helsepolitikk – det vil si ”plassere ’helse’ på sakslisten til de bestemmende organer på alle områder og nivåer”. (2). Å skape et støttende miljø – ”helsefremmende arbeid skaper leve- og arbeidsforhold som er trygge, stimulerende, tilfredsstillende og trivelige”. (3). Å styrke lokalmiljøets muligheter for handling – ”helsefremmende arbeid skal styrke lokalsamfunnet når det gjelder å prioritere, avgjøre, planlegge tiltak og gjennomføre dem for å kunne oppnå en bedre helse”. (4). Å utvikle personlige ferdigheter – ”helsefremmende arbeid skal støtte personlig og sosial utvikling ved å sørge for informasjon, helseopplysning og kunnskap om mestringsteknikker”. (5). Å tilpasse helsetjenesten – ”helsesektorens rolle må i økende grad bevege seg i en helsefremmende retning, utover ansvaret for å yte kliniske og kurative tjenester”.

Ottawa Charteret slo også fast at helse bygges der folk der de elsker, leker og lever; med andre ord der hvor folk bor. Det har tatt oss noe tid å komme dit i HelseNorge. Men i 2005 fikk vi en Grønn-Rod regjering og et stort framskritt kom med denne regjeringens Samhandlingsreform som passerte Stortinget våren 2009. Den kom etter at den daværende helseministeren gitt helsedepartementet beskjed om at folk bor overalt, at de bor i kommuner over hele Norge. Den grønn-røde regjeringen la vekt på at  utfordringene i helseområdet ikke kan løses med stadig mer av det samme som vi drev på med. Med å pøse stadig mer penger inn i en stadig dyrere sykdomssektor. At helseutfordringene for framtiden var nye og annerledes, med stadig flere eldre, som bor over alt i landet, med mer press mot enkeltmennesker, med mer samfunnsskapte helseutfordringer – og at disse må løses på andre måter med nye innfallsvinkler. Med stadig mer vekt på å styrke folk. Fysisk psykisk og sosialt. Med vekt på at stadig mer av helseutfordringene må løses der folk bor. Vi må ha et godt helsevesen fortsatt, men det er ikke nok.

Helsefremmende arbeid er denne måten å jobbe på. Helsefremmende arbeid tar utgangspunkt i ressursene hos folk der de bor, i stedene de bor på, i familien og i nærsamfunnet. Med å styrke disse. Helsefremming er derfor god og moderne helsepolitikk. Og i særdeleshet god Senterpartihelsepolitikk.


Geir Arild Espnes

Studieleder Sør Trøndelag Senterparti