Som mor til tre barn vet jeg hvor viktig helsestasjonene er. De følger barna våre fra de kommer hjem fra sykehuset, og gjennom barne- og ungdomsårene. Helsesøstrene er avgjørende for god helse resten av livet.
I sommer besøkte jeg Sandar Helsestasjon i Sandefjord. Jeg fikk snakke med helsesøstre som ivrig fortalte om sin hverdag og en jobb der de ser positive resultat av innsatsen de gjør. De glødet for jobben sin, samtidig følte alle at de gjerne skulle gjort mer! Det vil jeg være med å gi de muligheten til: Jeg vil ha en milliard friske kroner til helsestasjonene. Det vil bidra til et bedre samfunn.
Jeg er glad for at den nye Folkehelsemeldinga lover 180 millioner til helsestasjon og skolehelsetjenesten. Regjeringa har startet godt, men det er ikke nok: Det monner ikke når det fordeles på alle landets helsestasjoner. Likevel er det svært positivt at helsestasjonene er definert som en viktig aktør når vi skal jobbe med folkehelse framover.
Det brukes ca 50 000 kroner på helse per nordmann hvert år, bare 700 kroner på forebygging. En milliard høres mye ut, men dette er god samfunnsøkonomi. Helsesøstre som kan gi et bedre tilbud vil innebære økt trygghet for familien og gi barn og unge bedre helse. Dette er forebygging foran reparering, et slitt uttrykk i helsepolitikken, men noe landets helsesøstre ser virker i praksis – hver dag!
Helsesøstrene har et bredt arbeidsfelt – det skal måles og veies, vaksiner skal gis, prevensjon skal skrives ut, ungdommer skal ha noen å snakke med og bekymringer luftes. Ikke sjelden må de hjelpe personer som sliter med rus eller psykisk helse med samtaler eller videre til riktig hjelp. Mange helsesøstre føler på tidsklemma, de kjenner på at de ikke får gjort nok! Derfor vil jeg ha litt mindre lydige helsesøstre framover. De må si tydelig fra om hvilken viktig rolle de kan fylle for å gi et sunnere samfunn, og hva de vil prioritere når de får mer penger. Det vet de best – det er de som hver dag opplever hva de gjerne skulle brukt mer tid på.
Det er et tankekors at en undersøkelse nylig viste at det trolig er en sammenheng mellom omfanget av helsesøstertjenesten, og antallet barnevernsaker. Egentlig er det logisk – helsesøstrene er blant dem som kanskje best kan fange opp ting tidlig, dersom tilbudet er godt nok.
Helsesøstrene er også utrolig viktige for norske elever. Skolehelsetjenesten har vært et fristed for mange i en hverdag preget av krav, venner, familie, meg selv, fysiske forandringer, kroppshysteri og hormoner i fri flyt. Da må skolehelsetjenesten være tilgjengelig! En styrking av helsestasjonene vil også gi mange norske elever en litt bedre hverdag. Trolig vil et bedre tilbud bidra til at flere klarer å gjennomføre videregående opplæring. Det skal være lett for barn og ungdom å oppsøke lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjeneste. Da må det være noen på kontoret når elevene trenger dem!
På Sandar Helsestasjon fikk jeg gratulere et nybakt foreldrepar med lille Ona på 10 dager. Den lille tulla var frisk og kvikk, og foreldrene som var på ferie i Sandefjord fortalte hva det hadde betydd å kunne komme innom helsestasjonen for å sjekke at alt var bra, bare for sikkerhets skyld. Og det er nettopp dette landsomfattende sikkerhetsnettet jeg vil være med på å styrke!