Meny

Høg rovviltberedskap?

Sist endret: 16 03 2017
Det er ikke alltid liv og lære går hand i hand. Rovviltforvaltningen er et tydelig eksempel på det. Til tross for en formidabel økning i jervebestanden, sitter det langt inne å gi fellingstillatelse på dyret. Det er en invitasjon til konflikt mellom næring og forvaltning. Mange lam går nå en usikker fjelltilværelse i møte. Kan Miljøvernministeren leve med det?

 

Vår Klima og Miljøminister, Tine Sundtoft, sier gjennom et leserinnlegg i avisa Nationen den 27.03.15 at rovvilt-beredskapen fortsatt er høg, og at man skal ha en lav terskel for uttak av rovvilt som kan gjøre skade i prioriterte beiteområder. Ja, Ministeren er til og med svært fornøyd med den jobben som rovviltforvaltninga har gjort!

Nå har årets beitesesong akkurat starta opp, og i vårt prioriterte beiteområde i Vefsn i Nordland har det pr d.d. ikke blitt gjort noen ting med den høge Jervebestanden siden fjorårets beitesesong med rekordhøge tap av beitedyr.

Beitesesongen 2014 starta med at det kom illevarslende meldinger fra Sør-samisk reindrift i vårt område om Jerv som herja vilt i kalvingsområdene. Forvaltninga ble varsla, og det ble bedt om at det ble tatt ut Jerv før flere hundre sauer skulle slippes i samme område. Ingenting ble gjort fra forvaltningas side, og enkelte saue-eiere opplevde rekord-tap pga både Gaupe og Jerv. En enkeltbruker mista 62 % av lamma i fjor, i prioritert beiteområde!

Det ble arrangert et dialogmøte mellom reindriftsnæring, sauenæring og rovvilt-forvaltning i november, der beitenæringa fikk løfter om at prioriterte beiteområder skulle prioriteres høgt kommende vinter for uttak av skadedyr.

Vinteren gikk, to Bjørn ble tatt ut i Grane kommune, noe som var veldig bra, og det ble registrert Jerv både i vårt beiteområde og andre deler av Nordland fylke.

Det ble til og med funnet et Jervehi midt i vårt beiteområde utpå nyåret, men forvaltninga venta helt til sist i april med forsøk på uttak, og da hadde Jervetispa flytta ut av hiet med ungene.

Dette var et eksempel fra mitt beiteområde, men tragisk nok så finnes det svært mange lignende eksempler fra andre deler av vårt fylke, og fra andre fylker.

I Nordland ble det gitt fellingsløyve på 24 jerv før fjorårets jaktsesong starta. Bare 10 ble tatt ut under lisensjakta, deretter 2 dyr til av SNO. Når jaktuttaket er på bare 50 % av tildelt kvote, så vil bestanden øke, og det tåler ikke beitenæringa. Bestandsmål for Jerv i Nordland er på 10 årlige ynglinger. I fjor hadde vi 13 registrerte ++++!

Nordland fylke har like mye sau på beite som Hordaland eller Sogn og Fjordane, altså i overkant av 200000 dyr.  I tillegg har vi ca 15000 rein i vårflokk.  Et betydelig beitefylke!

Vårt fylke har blitt pålagt å ta ansvar for 10 årlige Jerveynglinger, 10 familiegrupper av Gaupe og 1 årlig yngling av Bjørn.

Med så stor tetthet av rovvilt og så mange beitedyr, så vil konfliktnivået bli høgt mellom næring og forvaltning, når forvaltninga ikke gjør jobben sin godt nok.

Jeg mener at Miljøvernministeren ikke har grunn til å være fornøyd med den jobben som rovviltforvaltninga har gjort sist vinter, og forventer at Ministeren følger opp den todelte målsettinga fra Stortingets Rovviltforlik, for nå er det liten plass til beitedyra i utmarka i Nordland!

 

Berit Hundåla

Sauebonde i Vefsn og

Leder av Landbrukspolitisk utvalg i Nordland Sp