Meny
Bli medlem

Høyre sin fjellpolitikk

Sist endret: 27.09.2020 #Oppland
I februar vedtok Oppland Senterparti en resolusjon om fjellstyrenes fremtid ved den pågående kommunereform. Dette er det ingen i Høyre eller i Regjeringen som vil svare på. Men mange innbyggere i kommunene er opptatt av dette.

Hanne Velure har gjennom flere leserinnlegg i blant annet GD gjennom vinteren hatt stort fokus på Høyre sin fjellpolitikk som blant annet ble vedtatt på landsmøtet i Høyre dette året. I GD, 5. mai har hun et nytt og omfattende innlegg som omhandler mange ulike temaer. Hun skal ha kreditt for sitt store engasjement for å få løftet fokuset på problematikken og utfordringene som ligger i tilknytning til forvaltningen av fjell og utmark.  

Velure uttaler at det skal satses på en ny fjellpolitikk. Innholdet er mer en oppramsing av hva som kan gjøres ved å fjerne næringshindringer og at den nye fjellpolitikken skal basere seg på lokal forskning, kunnskap og kompetanseutvikling i forhold til reiseliv og næringsutvikling. Det er fagre ord, men hvordan skal det gjennomføres? Er det bare å «ture» fram eller hvordan skal lovverket håndheves. Det sies det ingenting om.

Oppland Senterparti savner i hennes uttalelser hvordan forvaltingen av utmarka skal være. Hvem skal styre utmarka og fjellene våre? Er det lokale næringsinteresser eller er det veletablerte aktører med bred og solid erfaring basert på lokal kunnskap? Er det nasjonalparkstyrene? Hva med fjellområdene som kommer utenom nasjonalparkene? 

Dagens regjering skal ha ros for at de har satt forenkling av utmarksforvaltningen på dagsorden. Det er som Velure skriver et konglomerat som mange har problemer med å forstå. Da faggruppa som skulle jobbe med forenklingen ble satt ned høsten 2014 ble store og omfattende forvaltingsorganer som USS (Utmarkskommunenes landssammenslutning) og Norges Fjellstyresamband (NFS) ikke invitert med. Disse to organene sitter på stor kompetanse om forvalting av utmarka og fjellene våre. Det ble sendt inn merknad på at arbeidsgruppa var for skjevt og smalt sammensatt, med bakgrunn i at en partene som var med er en stor og statlig aktør i utmarksforvaltningen, Statskog. De ble bedt om å komme med innspill underveis i prosessen. Disse innspillene er ikke kommentert eller referert i rapporten, jfr NSF sin uttale da rapporten fra faggruppa ble lagt ut på høring.

I februar vedtok Oppland Senterparti en resolusjon om fjellstyrenes fremtid ved den pågående kommunereform. Dette er det ingen i Høyre eller i Regjeringen som vil svare på. Men mange innbyggere i kommunene er opptatt av dette.

I Valdres og Gudbrandsdalen finnes i alt 11 av landes 92 fjellstyrer. Fjellstyrene forvalter statsallmenningene etter fjellova som tar sikte på å ivareta viktige bruksretter som beiting, seterdrift, jakt, fangst og fiske.

Miljøverndepartementet tolket i brev av 07.04.2008 Fjellova slik at det er «de til enhver tid gjeldende kommunegrenser» som definerer hvem som er innenbygdsboende. Følgelig vil retten til jakt på elg, hjort og bever bli påvirket av hva som er de til enhver tid gjeldende kommunegrenser. Jakt på villrein, småvilt og fiske vil ikke bli berørt da dette er knyttet til kommunegrensa fra 1956, jfr Kgl. res. 24. juli 1964. Oppland Senterparti mener det er viktig at dagens kommunegrenser blir bevart i forhold til innenbygdsrettigheter der det eventuelt blir nye kommuner.

Det er det til en hver tid sittende kommunestyre som gir uttalelse og anbefaling om hvor mange fjellstyrer det bør være til Statskog SF.  Det er Statskog som avgjør hvor mange fjellstyrer det skal være. Ved etablering av nye kommuner kan dette resultere i at de nye kommunene ønsker kun ett fjellstyre i kommunen. I dagens fjellstyrer sitter det normalt fem representanter, derav to med bruksrett. Ved større kommuner frykter vi at de som skal ivareta de jordbrukstilknyttede bruksrettighetene og lokalkunnskapen blir svekket ved at det er færre som får sagt sitt.

Fjellstyrene forvalter gamle, nedfelte rettigheter som gjør at folk bor i bygdene. Fjellstyrene har forvaltet statsallmenningene fra 1920 da fjellova vart innført. Den er senere revidert i 1975. Vi mener lokal forvalting basert på lokal kunnskap er til det beste for statsallmenningene våre. § 11 i fjellova sier følgende: «Fjellstyret avgjer ved vedtak korleis overskot i fjellkassa skal nyttast. Er overskotet større enn det som trengst til tiltak innan allmenningen, kan det av det overskytande løyvast midlar til føremål som tek sikte på å styrkje næringsgrunnlaget i dei bygdene som har rett til allmenningsbruk. Med samtykke frå departementet kan det òg løyvast midlar til allmennyttige føremål i desse bygdene.» Dette vil si at ikke overskudd nødvendigvis vil bli benyttet i de områdene det har blitt benyttet før.

Oppland Senterparti går inn for følgende punkter for å sikre at fjellressursene blir ivaretatt på samme måte som nå ved eventuell etablering av nye kommuner:

  1. Kretsen av bruksberettigede og bruksrettenes innhold når det gjelder de jordbrukstilknyttede rettighetene ikke berøres av endret kommunestruktur.

     

  2. Kgl. res. 24. juli 1964 videreføres. Denne resolusjonen fastsetter at grensene for området allmenningen ligger i skal være kommunegrensene slik de var i 1956.

     

  3. Dagens kommunegrenser gjøres gjeldende som definisjon for innenbygdsboende i forhold til jakt på elg, hjort, dådyr, rådyr og bever og jakt på smårovvilt (predatorer). Dette må befestes i en lovendring.

Statens tilbud til jordbruksforhandlingene er akkurat lagt fram. Jeg lurer på hvordan Høyre vil påvirke levekår, bosetting og om det i det hele tatt blir igjen noen til å forvalte disse flotte fjellområdene våres når de tilbyr 90 millioner kroner. Fjellområdene våres er tross alt avhengig av bosetting i fjellkommunene og her er landbruket en vesentlig faktor.

 

Turi Elise Kaus

Fylkesstyremedlem Oppland Senterparti

Listekandidat fylkestingsvalget og kommunevalget