Hva gikk galt på Laksevåg?
Spørsmålet som stilles i BTs nettutgave 6.september er meget betimelig. Levekårsundersøkelsen viser at Laksevåg får svært dårlig score på flere områder. Det er liten tvil om at kommunale feilgrep bidrar til dårlige levekår på Laksevåg. Det er bra et BT belyser saken, men det er synd at avisen ikke ser nærmere på de store planlinjene for Laksevåg. For er det sannsynlig at byrådets planer og vedtak for Laksevåg vil gi bedre eller dårligere levekår på Laksevåg?
Et lite tilbakeblikk på de siste års planhistorikk viser følgende: I 2007 ble kommunens langsiktige arealplan reversert ved at sentrumsnære Laksevågneset ble omdefinert fra senterområde til industriområde. Byrådet forlangte ikke ny reguleringsplan for området, og året etter kunne nabolaget registrere at både Unicon betongblandeverk og Norstone sin terminal for stein, pukk og sand flyttet inn på området. Begge virksomhetene har store støyutslipp, ofte også på nattestid.
I vår ble Kommunedelplan for Bergen indre havn vedtatt. Planen tilrettelegger for tung, arealkrevende industri på Laksevågneset og Laksevåg verftsområde. Samtidig fjernes reguleringsbestemmelser som tillater boligbygging i disse områdene. Planer for bolig og lettere næring slik som for eksempel Uppstrøm og Seim presenterte for Laksevåg verftsområde står dermed i fare for å bli parkert for godt. I forbindelse med bystyrets vedtak av kommunedelplanen for indre havn er det verdt å merke seg at store deler av opposisjonen støttet merknader fra AP som mente at tungindustrien burde ut av indre by og at Laksevåg for framtiden skulle ses på som et transformasjonsområde for byutvikling.
Byrådet har med tilretteleggingen for tungindustrien ikke greid å ta innover seg at både byen, industrien og krav til samfunnsplanlegg har endret seg. Kravene til produktivitet gjør det ønskelig med døgnkontinuerlig drift ved industrielle anlegg. Dette kommer i konflikt med et bedret helsevern og strengere utslippsgrenser for støy og luftforurensning. På bakgrunn av dette er det uforståelig at det tilrettelegges for tungindustri nær bykjernen. Tungindustrien kan bli møtt med tøffere driftsbegrensninger enn de som håndheves i dag, spesielt når en stadig mer omfattende tungindustri spiser av felles støyutslippskvoter på Laksevåg.
Laksevåg oppgraderes, kunne vi lese i et innstikk til BT i vår. Der ble det presentert hvordan Laksevåg verftsområde skal bygges om til Marin og Maritim virksomhet. Planen er blant annet å øke verftsvirksomheten med nye produksjonshaller og enda en flytedokk. Marin virksomhet er selvsagt velkommen på Laksevåg, men man kan spørre seg om en kraftig økning av den maritime verftsvirksomheten vil bedre levekårene i et allerede støyplaget område. Tør man virkelig å etablere mer verftsvirksomhet i dette støyutsatte området. Er man ikke redd for å bli møtt med driftsbegrensninger? Byens ordfører gav for øvrig ikke anledning til å stille spørsmål da bystyret sluttbehandlet planen før sommeren. Saken ble derfor banket gjennom bystyret på få minutter og planen for verftsområdet ble vedtatt med så løst definerte støygrenser at det er umulig å finne ut hvilke støygrenser som skal gjelde. Dette påpekte Senterpartiet og stemte derfor mot planforslaget.
Reguleringsbestemmelsene for verftsområdet inneholder heller ikke et ord om bruk av landstrøm for skip som ligger til kai. Dette er underlig da bruk av landstrøm er et hett tema for begrensning av støy og luftforurensning på havnen bare noen hundre meter unna. Klagefristen for reguleringsplanen er for øvrig 23. september.
Indre Laksevåg har med sin nærhet til natur-, sjø- og bysentrum, gode forutsetninger til å kunne bli en drømmebydel. Når byrådet stadig tilrettelegger for tungindustri og ikke innser hva en bymessig fortetting med bolig og lettere næring kan bety for levekår på Laksevåg, så er det bare å håpe at grunneierne våkner og ser mulighetene for utforming av nye og mer by- og bovennlige planforslag, både for Laksevågneset og Laksevåg verftsområde.
Per Roald Hasborg
Styremedlem Bergen Senterparti