Meny
Bli medlem

Hva mener de med bioøkonomi?

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet tar alle partier bortsett fra Senterpartiet forbehold ved om bruken av norsk gran til skogplanting på Vestlandet og nord for Saltfjellet, er forenlig med hensynet til biologisk mangfold. Følger vi den linjen blir det ikke mye skogplanting, skriver Marit Arnstad.


Av Marit Arnstad, miljøpolitisk talsperson i Senterpartiet

Mange av oss har gledet oss over at partiene nesten har stått i kø med kraftige satsinger på skogbruk i neste års statsbudsjett. Det har ligget harde skogpakker i flere former under budsjettreet i år. Tiltakene i skogpakkene har stort sett vært felles på tvers av partiene. Det dreier seg om å satse på teknologiutvikling, skogvern, skogplanting og biodrivstoff.

Begrunnelsen har også vært felles. Partiene er enige om at skogen er «en vinn-vinn-situasjon – bra for klima og miljø og samtidig en økt mulighet for verdiskaping fra trevirke her i landet», som Knut Storberget, Ap sier til dagens Næringsliv 19. 11. 14.

KrFs Line Henriette Hjemdal har også et stort engasjement for «interessante sammenhenger mellom utviklingen i det globale klima, norsk økonomi, landets industri og næringsutvikling, og ikke minst, situasjonen i norsk skognæring og de skogbaserte verdikjeder og produksjonslinjer» som hun skriver i boken «Fra sorte til grønne karboner».

I regjeringa sitt budsjettforslag var det satt av stusslige tre millioner kroner til et pilotprosjekt for blant annet å undersøke klimaeffekt, miljøkriterier og «gjennomføring før oppskalering» av skogplanting. Mange av oss om spurte seg om behovet for dette. Fotosyntesen virker fortsatt. I budsjettforliket ble det enighet om å øke satsingen på skogplanting til 15 millioner kroner.

Da partiene på Stortinget inngikk klimaforliket i 2012, var det bred støtte til å bruke skog for å sikre et høyt opptak av CO2 slik at karbonlageret i skogen stadig øker. Som oppfølging av klimaforliket har Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og Landskap lagt frem en rapport om skog og klima. Her står det at «Etatsgruppen mener at det vil være mulig å finne arealer som er interessante å plante ut fra både klima- og næringshensyn som gjør at tiltaket kan gjennomføres i et omfang på minst 50.000 dekar per år over en 20-års periode, med akseptable effekter for naturmangfold og andre miljøverdier. Dette er på linje med det laveste ambisjonsnivået i beregningseksemplene i Klimakur 2020.»

Den samme rapporten sier at potensielle arealer for skogplanting i stor grad ligger i områder med liten tradisjon for skogbruk. Mange av de aktuelle eiendommene er små og ikke i aktiv drift, spesielt gjelder dette for Vestlandet og i Nord-Norge. Skal vi lykkes med å realisere potensialet i skogen når det gjelder karbonopptak og verdiskaping, må vi våge å satse på norsk skogbruk. Norsk gran har 2-3 ganger så stor produksjon/CO2-opptak som bjørk og furu i kyststrøkene.

Dessverre har det vist seg at flere av skogpakkene fra partiene bare var tomme kasser. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet tar alle partier bortsett fra Senterpartiet forbehold ved om bruken av norsk gran til skogplanting på Vestlandet og nord for Saltfjellet, er forenlig med hensynet til biologisk mangfold. Følger vi den linjen blir det ikke mye skogplanting.

Ved første anledning settes faglige vurderinger av skog som klimatiltak til side, og velkjent skepsis for å utvikle skogens store potensiale kommer til syne. Har virkelig stortingspartiene vilje til å satse på fornybar energi og grønn omstilling av industrien? Har de forstått at råstofftilgangen avhenger av at trærne må hugges, fraktes ut av skogen, og at det etterpå må plantes nytt, hvis vi skal unngå at både skogen og klimamålene råtner på rot?

Senterpartiet ønsker at skogplanting skal foregå i samsvar med miljøkriterier som tar hensyn til økosystemet og landskapsbildet, natur og kulturverdier, samt mulighet til å drive friluftsliv. Den rapporten som er lagt fram fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Skog og landskap må kunne legges til grunn for skogsatsing i klimasammenheng.

Målsettingen i klimaforliket om å redusere utslippene med 30 prosent innen 2020 henger i en tynn tråd om vi ikke inkluderer skog på en skikkelig måte i klimasatsingen. Tiltakene blir både dyrere, mer omfattende og vanskeligere jo mer vi nærmer oss det endelige målet om et lavutslippssamfunn i 2050.

Skogen binder omtrent halvparten av CO2-utslippene, og er en av de viktigste løsningene på klimautfordringene. Samtidig vil økt bruk av skog bidra til sysselsetting, verdiskaping og muligheter for eksport av teknologi.

Sett i lys av behovet for både å kutte utslipp og nye arbeidsplasser, kan jeg ikke se andre grunner til at entusiasmen for skogplanting nå har kjølnet betraktelig, enn at disse hensynene blir satt til side til fordel for smale naturvernhensyn.

Da blir det krevende å nå målene i klimaforliket. Vi kommer ikke i mål hvis partiene skal se bort fra tiltak alle har vært enige om, og som er tungt faglig forankret.