Meny
Bli medlem

- I Norge er det vi som styrer

Sist endret: 27.09.2020
Beskjeden fra Senterpartiet er og skal være klokkeklar enten utfordringen kommer fra Brussel eller Høyres hus: I Norge er det vi som styrer sa Ola Borten Moe til Landsmøtet.

Uttalelser fra Ola Borten Moe, landsmøtet 2013:

 

  • Er det en ting Senterpartiet forstår er det betydningen av å overlate noe i bedre stand enn du overtok det. Hele vår historie handler om å utnytte naturen på en måte som gir muligheter. Vi vet at markedet ikke kan gjøre den jobben alene, men at kombinasjonen av demokratisk styring og individuelt entreprenørskap virker. Derfor har vi lover som konsesjonslovene, heimfallsinstituttet, mineralloven og råfiskloven. Lover som leverer stabilitet og forutsigbarhet, som både sikrer fellesskapet og individ rike muligheter. Enoksen sikret heimfallsinstituttet i vår tid. Men våre regler utfordres både innenfra og utenfra. Beskjeden fra Senterpartiet er og skal være klokkeklar enten utfordringen kommer fra Brussel eller Høyres hus: i Norge er det vi som styrer.

 

  • Vi må aldri forledes til å tro at rike ressurser alene er nok. Vår viktigste ressurs er oss selv, folket, eget arbeide og eget hode. Jeg tror på arbeide. Ikke bare som et middel for å skaffe inntekt. Men også som et mål i seg selv, det bygger mennesket, skaper verd og gir mening. Sør i Europa mister nå hele generasjoner håpet og troen på en god fremtid grunnet arbeidsløshet på opp mot 50%. Vi må investere i folk slik at flest mulig deltar i arbeidslivet og derigjennom sikrer verdiskaping og selvrespekt. Om lag 800 000 tusen står nå utenfor arbeidslivet. Det tallet er alt for høyt. Som samfunn har vi en plikt til å legge til rette for at alle kan delta, som individ en plikt til å ta ansvar i eget liv.

 

  • Vannkraften vår, oljen, fisken og jorda handler ikke først og fremst om store verdier. Det handler om folk. Om muligheten til å bygge en bedre framtid for seg og sine. Det er lett at debatten rundt dette blir å handle om milliarder, antall fat olje og produserte terrawatt. Men det er om mennesker. Så når jeg er ivrig etter å komme videre både her og der er det først og fremst fordi det betyr bedre liv for flere mennesker over hele landet. Innehaver av Såmannsstatuetten, Per Borten, ville fylt 100 år på onsdag. I sin nyttårstale i 1971 refererte han til den betydning vannkraften hadde hatt for næringsliv og bosetting i Norge. Så sier han: «Oljen har gjort mange små stater til kasteball mellom store makter og kapitalsterke interesser. Vår billige vasskraft holdt på å gjøre oss til det samme. I 1906 var over 70% av den utbygde vasskrafta på utenlandske hender. Det førte til de politiske kampene om konsesjonslovene. Intensjonene bak lovene var å sikre at vasskraft og mineraler skulle nyttes slik at de kom allmenheten til gode - og ikke måtte bli rene spekulasjonsobjekter. Videre at man av hensyn til levegrunnlaget skulle disponere ressursene i et langsiktig perspektiv. Jeg tror vi har god tradisjon i konsesjonslovene våre. Det er overveiende enighet om at de har gagnet folket vårt på lang sikt. La oss diskutere og forme vår oljepolitikk i samme ånd og ut fra tilsvarende betraktninger.» Det var godt tenkt og sagt.

 

  • Felles for mange av de stor miljøutfordringene verden står overfor, som klimaendringer, energimangel og matkrise er at vi må ta naturen i bruk for å løse dem. Vi kan ikke verne oss bort fra klimaendringene. Vi kan ikke verne oss til mat- og energiproduksjon. Tvert imot – den eneste måten å løse dem på er å bruke naturen aktivt, og på riktig måte.  
  • All fornybar produksjon, som miljøvennlig energi, er forbruk av natur. Det skal vi gjøre med nødvendig varsomhet. Dette er noe av det vi i Senterpartiet har vist at vi kan.
  • Sette naturen i arbeid, på en måte som gjør at vi kan høste i dag - og i framtiden.

 

  • I den norske miljødebatten hender det at EU blir trukket fram som døme på de som går foran. Vel, EU påvirker oss og er viktige for oss. Men vi er også viktige for dem. På mange felt er vi fremst; et hestehode foran. Senterpartiet og Eivind Reiten endret energiloven for tyve år siden på en måte som Europa nå forsøker å kopiere. I dag mener jeg vi har mange av løsningene for at EU skal komme seg ut av det uføret unionen befinner seg i.?Europa bør også se mot USA. I USA reduseres nå klimagassutslippene raskere enn noen andre land fordi de erstatter kull med gass. Samtidig øker de sin konkurransekraft og skaper mange arbeidsplasser. Nå kan vi lese at de amerikanske boligprisene er på tur opp. I Europa er mye annerledes. De er like tøffe som Petter Northug i kjeften, men leverer resultater som ikke ville nådd opp i et barneskirenn.?

 

  • Nei, EU burde lære av oss. Look to Norway. Og USA. I korte trekk: erstatte bruken av kull med gass. Bruke dynamikken og innovasjonen som ligger i åpne og velfungerende markeder. Fokusere på hvilke ressurser som er tilgjengelig istedenfor hva det ikke er de vil ha. Øke konkurransekraften for å skape sårt tiltrengt vekst og utvikling.?Det sier seg selv, men må sies lell: Vi er avhengige av at EU lykkes og utvikler seg. De er vårt største marked og våre nærmeste naboer

 

  • Vi vokser som samfunn. Innvandring, økt levealder og gode fødselstall sikrer oss den høyeste veksten i historien. Det endrer oss som samfunn, stadig raskere, men jeg velger å tro til noe bedre. Fra en historie preget av utvandring opplever vi nå innvandring. Mange ser muligheter her. Det er bra, og det er viktig. I landbruket står utlendinger for 13% av arbeidsinnsatsen. På dette hotellet jobber det folk fra 24 nasjoner og gjør 30% av jobben. De sikrer vesten i mange av våre distriktssamfunn og sørger for at vi får gjort ting vi ellers ikke ville fått gjort. Derfor trenger vi arbeidsinnvandring. Uten det stopper Norge. Landsmøtet skal ta stilling til om vår inngang skal være positiv eller ikke. Jeg håper vi kan samle oss om en klar positiv grunnholdning. I dag er Oslo vår fremste smeltedigel, kanskje vil den neste bli Finnmark? Det er først og fremst muligheter knyttet til dette. Økt vekst og økt mangfold skaper dynamikk og innovasjon. Utfordrer dette oss på noe som helst vis? Selvsagt. Velferdssystemene våre må utvikles også for å håndtere denne typen utfordringer. Som alltid. Og dette representerer også en mulighet for oss som parti, i et større Norge må enda flere stemme på og arbeide for Senterpartiet. Vi er et parti på lag med framtida. Utviklingen krever også at vi som folk har fokus på hvilke verdier som forener oss.