Meny
Bli medlem

Ikke noe hokus pokus for mer vei

Sist endret: 27.09.2020
De borgelige samarbeidspartiene er enige om å etablere et eget utbyggingsselskap for å ?løfte flere veiprosjekter og gjennomføre utbygging mer effektivt?. Er dette et grep som vil gi oss bedre veger raskere? spør samferdselsminister Marit Arnstad.

 

I Nasjonal transportplan pekte den rødgrønne regjeringen på tre hovedutfordringer som må løses for å øke utbyggingstempoet:

Mer sammenhengende og raskere utbygging krever at planleggingstiden reduseres betydelig. Regjeringen har satt i gang et arbeid for få til dette.

Bygging av kompliserte vei- og baneanlegg krever spisskompetanse på en rekke områder. Med de omfattende planene som nå foreligger, kan kompetansemangel fort bli en propp i systemet.

Når et prosjekt først er startet opp, må det bygges så raskt som mulig. En forutsetning er da en finansieringsmodell som sikrer at prosjektet får de bevilgningene det trenger på det tidspunktet behovet er der. Det er framdriften i prosjektet som skal styre bevilgningene, ikke bevilgningene som styrer framdriften i prosjektet.

Hvilke av disse utfordringer kan så et utbyggingsselskap løse? Neppe de to første. Et utbyggingsselskap vil verken kunne gjøre noe med de kompliserte planleggingsprosessene eller med en eventuell kompetansemangel i sektoren.

 

Avinor- modellen

Derimot kan det sikre større forutsigbar finansiering, men det er selvfølgelig helt avhengig av hvordan selskapet skaffes inntekter. I realiteten finnes det to inntektskilder: Midler over statsbudsjettet eller brukerbetaling gjennom for eksempel bompenger.

Avinor har av de borgelige samarbeidspartiene blitt trukket fram som et godt eksempel. Avinor er et heleid statlig selskap som blant annet er ansvarlig for alle investeringene på de offentlig eide lufthavnene i Norge. Selskapet får sine inntekter fra de avgiftene du og jeg betaler når vi flyr, noe som betyr at selskapet er 100 prosent brukerfinansiert.

Selv om Frp aksepterer brukerbetaling av norsk luftfart, har partiet til nå vært en sterk motstander av  brukerbetaling innen veisektoren altså bompenger. Høyre foreslo i vår at ferjefri E39 skulle finansieres fullt og helt med bompenger, men regjeringserklæringen har avklart at en blåblå regjeringen ikke vil gå videre med dette.

En mindre kontroversiell løsning kunne være å øremerke en bestemt avgift til dette selskapet. For eksempel drivstoffavgiften eller årsavgiften. Problemet med det er at inntekter fra en avgift kan variere mye fra år til år, noe som ville kunne skape mindre forutsigbarhet og ikke større. Det er også et åpent spørsmål om alle billistene i Norge ville akseptert at veiavgiften skulle gått til å finansiere vei i bestemte deler av landet, for eksempel ferjerfri E39?

 

Finansiering over statsbudsjettet

Kan forutsigbar finansiering sikres over statsbudsjettet? Definitivt, så lenge man skjermes fra de årlige budsjettene. Storpartene av utgiftene på statsbudsjettet er aldri en del av de årlige budsjettforhandlingene. Pensjonsutgiftene er et eksempel. Her bevilges de pengene som trengs for å følge opp de reglene Stortinget har vedtatt. Et utbygningsselskap kunne blitt finansiert på denne måten. Selskapet ville da automatisk fått de bevilgningene det trengte over statsbudsjettet for å følge en bestemt utbygningsplan med en gitt sluttdato. Dette er en modell som i realiteten er ganske lik den modellen regjeringen fikk gjennomslag for ved behandlingen av ny Nasjonal transportplan 2014-23.

 

Lånefinansiering 

Høyre og Frps store problem er at de mangler penger. Den transportplanen som den rødgrønne regjeringen fikk gjennomslag for i vår, vil kreve mye av handlingsrommet i statsbudsjettene framover. Når Frp alene har lovet å bevilge dobbelt så mye, samtidig som de nå aksepterer handlingsregelen, har de blåblå en nøtt å knekke.  

Dette problemet kan Høyre og Frp å løse ved at utbyggingsselskapet får lov til å låne penger. Da kan man starte opp store utbygningsprosjekter uten at det belaster budsjettet eller billistene de første årene. Regningen vil derimot slå inn for fullt etter noen år når avdrage og renter skal betales. Trøsten for Høyre og Frp er at dette problemet med stor sannsynlighet skal håndteres av en annen regjering enn deres egen.

Hvis Høyre og Frp med et utbyggingsselskap  er opptatt av å løse utfordringen med finansiering i samferdselssektoren, så sørger de for å videreutvikle den modellen regjeringen fikk gjennomslag for i Stortinget i vår. Et selskap sikres da automatisk de inntektene det trenger for rasjonell gjennomføring av prosjektet. Dette kombineres med brukerbetaling fra billistene gjennom for eksempel bompenger. Denne finansieringen vil være svært forutsigbar.

Min frykt er at Høyre og Frps motiv bak et utbyggingsselskap ikke er å løse en av de tre hovedutfordringene vi står foran innen samferdselssektoren, men derimot å løse en av hovedutfordringene i samarbeidet dem i mellom, nemlig mangel på penger. Ved å gi dette selskapet muligheten til å låne, kan bompengeandelen reduseres og gigantiske anlegg startes opp, selv om det ikke er dekning for dette i statsbudsjettet.

Problemet overlates til regjeringene som kommer etter den blåblå.