Meny
Bli medlem

- Innhold er viktigere enn størrelse

Sist endret: 27.09.2020
Senterpartiet vil bruke sin stemme i Stortinget til å fortsette å argumentere for en fornying av offentlig sektor hvor innhold er viktigere enn størrelse. Endringer må baseres på det beste av det vi bærer med oss. Det er nærhet, deltakelse, tillit og reell mulighet for påvirkning, sa Marit Arnstad i trontaledebatten.

Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, sitt innlegg i Stortingets trontaledebatt mandag 5. oktober 2015:

President
Trontalen varsler at spørsmålet om økt arbeidsledighet og behov for omstilling blir viktige tema i det politiske arbeidet neste år.


Arbeid er avgjørende for vekst og utvikling i samfunnet vårt. Det er lett å være enig med regjeringen i utsagnet om at høy sysselsetting og lav ledighet er selve grunnmuren i den norske modellen.


I Kampen mot økt arbeidsledighet må man se de mulighetene som ligger i hele dette landet. Noen av de mest slagkraftige næringene ligger langs kysten. Grunderskap og teknologiutvikling ser vi igjen i hele landet. Dersom man virkelig mener noe med en strategi for bioøkonomi, så må man også være villig til å satse målrettet på de næringene som er nært knyttet til bioøkonomien enten det gjelder skogbruk, treindustri, landbruk, havbruk og fiske.
Å bidra til en aktiv og målrettet næringspolitikk som utnytter de fortrinn høyt kompetent arbeidskraft og rike naturressurser gir, er selve nøkkelen i omstillingen framover.  Senterpartiet vil advare mot at en ubalansert omstilling hvor sentraliseringen skyter fart. De kan bidra til økt ledighet og at man unnlater å gripe de mange mulighetene som ligger i distriktene.

President
Trontalen belyste også en av de viktigste utfordringer Europa står overfor; Flyktningestrømmen fra Syria og andre land i krig og konflikt. Norge berøres i likhet med andre europeiske land av det som skjer.
SP var i sommer opptatt av mulighetene for en giverlandskonferanse for flyktningene i nærområdet til Syria. Forholdet i nabolandene er på bristepunktet og det internasjonale samfunnet må stille opp på en bedre måte.  Vi er glad for at en slik konferanse vil bli avholdt i januar. SP mener at Norge må legge penger på bordet. Et bidrag til hjelp i nærområdet slik de humanitære organisasjonene har bedt om er helt nødvendig i det arbeidet som må koordineres internasjonalt.


I tillegg kommer det nå langt flere asylsøkere til Norge enn vi har vært vant til. De skal ha en skikkelig og ryddig behandling av sin søknad. Økt tilstrømning av flyktninger og asylsøkere vil sette større krav til mottak og bosetting i Norge. SP mener at kommunenes mottak av flyktninger og asylsøkere må fullfinansieres av staten. Dette er en samfunnsoppgave og bør ikke være gjenstand for drakamp i kommunale budsjetter.


SP vil i tillegg til dette foreslå at man i budsjettet vedtar en integreringsmilliard. Disse pengene bør brukes slik at flyktninger som kommer hit raskt skal komme ut av mottak, inn i lokalsamfunn og inn i språkopplæring, utdanning og arbeid. Den mobiliseringen vi har sett i frivillig sektor de siste ukene er positiv og må oppmuntres. Både frivillige grupper og organisasjoner vil spille en viktig rolle i integreringsarbeidet.  SP vil komme tilbake i vårt alternative budsjett med konkretisering av hvordan vi ser for oss bruken av pengene.

President
Tilsynelatende nesten uten debatt har det i lang tid pågått forhandlinger både om bilaterale investeringsavtaler, om en internasjonal avtale om tjenester og om en frihandelsavtale mellom USA og EU, den såkalte TTIP avtalen. Sammen vil disse avtalene kunne endre både offentlig forvaltning, nasjonalt politisk handlingsrom og rettsapparat.
Det er nesten utrolig at det ikke har vært mer debatt om disse sakene, men det må det bli i tiden framover. Spørsmålet om Norge skal la seg binde av slike avtaler fortjener langt større oppmerksomhet. De bilaterale investeringsavtalene er viktige fordi de har i seg en bestemmelse som i realiteten også er en inngangsdør til TTIP, nemlig bestemmelsen om at multinasjonale konsern kan saksøke stater uten å gå via det norske rettsapparatet. En slik bestemmelse vil flytte makt fra folkevalgte organ over til internasjonale advokater og domstoler. Det vil kunne ha betydelige konsekvenser for handlingsrommet både til staten og kommunene. Nasjonale og lokale myndigheter vil kunne saksøkes av internasjonale selskap for å utøve legitim politikk. Slik begrenser man effektivt folkestyret. At Norge skulle bli del av slike avtaler er et tema som fortjener kritisk debatt.


TISA den internasjonale avtalen om tjenester går i samme retning. Å begrense folkevalgt styring. Her er det særlig spørsmålet om at man ikke kan reversere privatiserte tjenester som trenger et kritisk blikk. Hvor langt regjeringen er villig til å gå i forbindelse med denne avtalen er det ingen som vet, fordi forhandlingene langt på vei er unntatt offentlighet.


Senterpartiet har tatt til orde for åpenhet om forhandlingene slik at alle får mulighet til å vurdere disse avtalenes konsekvenser. Vi mener Norge ikke skal inngå noen avtaler som svekker folkestyret og det politiske handlingsrommet i Norge. Senterpartiet vil heller ikke støtte noen avtaler som svekker matproduksjon, mattrygghet og miljø og vi vil ikke være med på avtaler som begrenser retten til å ha høye helse-, miljø- og arbeidsstandarder i Norge.

President
Fjorårets trontale var klar og tydelig på et område. Offentlig sektor skulle fornyes gjennom store strukturelle reformer innen politi, sykehus og kommuner.  Årets trontale er merkverdig fri for store ord om fornying av offentlig sektor. En skulle tro at regjeringen har lagt dette arbeidet på is. Jeg tror ingen bør forledes til å tro at det er tilfelle.
Valget denne høsten har imidlertid vist at innbyggerne ikke nødvendigvis ønsker endringer av offentlig sektor på den måten regjeringen tenker seg. Bare i 1 av de 14 kommunene som hadde folkeavstemning om kommunesammenslåing, sa innbyggerne ja. 


SP har lenge pekt på at fornying som kun handler om større enheter og sentralisering, betyr en offentlig sektor hvor avstanden mellom innbygger og beslutningstakere blir større, mellom pasienter og sykehus, mellom politi og befolkning. Avstanden mellom samfunn og individ øker og hver av oss får mindre oversikt og mulighet til påvirkning. Regjeringens reformer på dette området dreier seg i realiteten ikke om fornying, men om en høyredreining. Med disse strukturreformene får vi sentralisering kamuflert som omstilling.


Senterpartiet ønsker å fornye offentlig sektor på en helt annen måte. I årene framover blir det viktig å sørge for mindre statlig byråkrati, mindre måle- og rapporteringskrav, mindre detaljstyring, øremerking og overstyring i form av overivrige direktorat.

Politireformen er nå vedtatt i Stortinget og usikkerheten om hva dette vil bety lokalt øker. Stortingsflertallet har gitt fra seg styringen over reformen og skjøvet den nedover til Politidirektoratet. 


Den avpolitiseringen av offentlig sektor som ligger i et slikt vedtak åpner for at byråkrater og administrasjon gis definisjonsmakt og gjennomføringsmyndighet langt utover det de tidligere har hatt på viktige samfunnsområder hvor Storting og regjering bør ha kontroll. 


I løpet av vinteren vil en rekke statlige stillinger bli sentralisert gjennom sammenslåing av politidistrikter. Allerede nå ser vi at ressurser som kunne vært brukt til operativ tjeneste omdirigeres til prosjektstillinger for å gjennomføre reformen. De neste årene skal et sted mellom 100 og 130 lensmannskontorer legges ned.

Det vil være dramatisk. Store deler av Norge kan sitte igjen med et bil- og telefonpoliti. Hver kommune får et mobilnummer til en politikontakt som erstatning for dagens lensmannskontor.

Mens man mange steder i landet må vente en eller to timer før politiet er å se på et skadested, er det brannvesenet som er raskest ute i felten.  Det kommunale brannvesenet som ofte består av deltidsstillinger og mange frivillige. Men nå skal også brannvesenet gjøres såkalt «robust».

At det å innføre et nytt regionalt ledernivå skal gi oss et bedre brannvesen er høyst tvilsomt. Vi må slutte å tro at dokumentasjon og tilsyn er saliggjørende. Beredskap er i ferd med å bli akademisk og byråkratisk. Vi må vite at dette handler om folk og ressurser, ikke om skjema, matriser og rapporter.


SP mener brannvesenet må øve mer, få bedre opplæring, men vi ønsker å beholde et desentralisert brannvesen som har ansvar og myndighet til å ta raske og nødvendige avgjørelser. Det må ikke bli slik at man lokalt blir passivisert fordi man ikke kan gjøre noe uten å konsultere en stab eller et ledernivå mange mil unna. Det lokale lederskapet er i seg selv en viktig del av beredskapen.


Dagen etter valget kom også beskjeden om at domstolene skal sentraliseres. En «strategisk» viktig dato for å unngå at saken ble diskutert i valgkampen. En kan godt mene at det trengs faglig påfyll for dommere i mindre tingretter, men det er det i 2015 fullt mulig å få til uten å slå sammen domstoler.

Det finnes ingen dokumentasjon på at større tingretter løser oppgavene mer effektivt enn små. Mindre domstoler har ikke lengre saksbehandlingstid enn andre og deres avgjørelser blir ikke oftere overprøvd enn større domstoler.

 

President
Senterpartiet vil bruke sin stemme i Stortinget til å fortsette å argumentere for en fornying av offentlig sektor hvor innhold er viktigere enn størrelse. Endringer må baseres på det beste av det vi bærer med oss. Det er nærhet, deltakelse, tillit og reell mulighet for påvirkning.