Rekruttering og kompetanse hører nøye sammen. Dette er sentrale tema i landbrukspolitikken og av avgjørende betydning for å nå nasjonale mål om blant annet sjølforsyning.
Alderssammensetninga blant dagens gårdbrukere i Troms viser at det er relativ få unge bønder i fylket. Kun 14 % er under 40 år. Godt over en fjerdedel av dagens bønder er over 60 år. Gjennomsnittsalderen er 52 år. Det byr på fremtidige utfordringer om vi ikke klarer snu denne utviklingen. Derfor er jeg glad plan sette fokus på akkurat det.
Det å drive landbruk i arktiske strøk byr på utfordringer og muligheter. Utfordringer i form av kort vekstsesong, rovdyr og endringer i klimaet, men vi har også fortrinn som ekstremt gode beiter og produkter i verdensklassen.
Hvis vi sammenligner Art Nord på Silsand produksjon av kålrotstappe med produksjon sørpå så må det sørpå tilsettes dobbel så mye sukker i stappe som lages i nord. Dette fordi vi ikke har så mange bitre stoff i jordsmonnet som det e sør i landet. Det sier litt om hvilke fordeler vi har med å produsere mer mat i Troms.
Jeg tror også landbruksnæringa har litt å lære av havbruksnæringa når det kommer til rekrutering. Næringslivet rundt landbruksnæringa og elever som velger landbruksutdanning må i større grad ta initiativ til samarbeid, for å lære av hverandre og ikke minst bidra til økt rekrutering til yrke.
Troms er beitefylke nr. 1 i dette landet. Og her mener jeg Troms Fylkeskommune i større grad i fremtiden bør være en aktør for å legge til rette for at aktører kan bidra til å lage blant annet felles utmarksbeiter. Skog og kratt er det mer enn nok av, og beitedyr blir i fremtiden avgjørende for at fylket ikke gror helt igjen.
Så skal jeg komme med et lite hjertesukk på slutten. Og det er måten både politikere og enkelte forbrukere omtale bønder i dag. Man får nærmest inntrykk av at enkelte mener at de kun sitter der og mottar subsidier. Men bønder er der først og fremst for at jeg og du skal få mat. Landbruksnæringa bør i større grad framsnakkes, og jeg vil si vi tar den litt for gitt i dag. Vi forvente gode matvarer, de skal være av ypperste kvalitet og fint innpakket. At det er bønder som har produsert dem etter timelange arbeidsdager er det kanskje ikke så mange som tenker over.
Og helt te slutt. Så har den store nyheten i enkelte medier det siste døgnet vært at Arve Juritzen fant en hel død gris i fryseren i en norsk butikk, av den grunn vurdere han å bli vegetarianer. Da må jeg rett og slett stille spørsmålstegn om man i det hele tatt vet at også juleribba e en død gris. Vi er blitt for godt vant i Norge, og forvente at maten vi spis alltid skal være topp stand og fint innpakka. Det ligg mange timer arbeid bak, debatten om 6 og 8 timer arbeidsdag er ikke noe norske bønder diskutere for å si det forsiktig.
Selvfølgeligheten om at vi har trygg norsk mat må vi ikke ta for gitt i fremtiden. Derfor er det også viktig at fylkestinget i Troms fortsetter å ha fokus på landbruksnæringa, og vi som fylkestingspolitikere må fremsnakke alle de fantastiske bønder rundt om i fylke og også oppfordre unge til å satse i næringa.