Meny
Bli medlem

Innspill til jordbruksforhandlingene

Sist endret: 16.03.2017
Les Gunn Iversen Stokke sitt innlegg til fylkestinget i sak 106/14 innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Fylkesordfører

Det er ikke vanskelig å finne gode formål og behov i et innspill til jordbruksforhandlingene, men man er jo selvfølgelig nødt til å prioritere og ta det viktigste først.

I jordbruksforhandlingene 2014 møtte næringa et nytt politisk regime. Etter mange år med forhandlinger med de rødgrønne, forhandler man nå med en regjering bestående av partier som har foreslått store kutt og kursendringer i landbrukspolitikken. Regjeringen Solberg legger til grunn at økt lønnsomhet til bøndene skal skje gjennom reformer og endringer, samtidig som overføringene skal reduseres.

For meg har landbruket a?penbart en rolle utover det som ga?r pa? de rene næringsaspektene. For det første er det matproduksjon det er snakk om. Mat er noe vi har bruk for; som alle samfunn har bruk for. Det stiller landbruket i en spesiell posisjon allerede der. Jeg har jo ogsa? lyst a? peke pa? at landbruket er en betydelig kulturbærer, i forhold til bosetning; pleie av kulturlandskap og distriktspolitikk.

De overføringene og ordninger som regjeringa har sagt de vil redusere er de som gjør at vi har et norsk landbruk og at forbrukerne her i landet, får kjøpt god og billig mat. Det er nemlig slik at jo mindre overføringer man gir gjennom jordbruksforhandlingene, jo dyrere blir maten. Det er slik at skal man selge matvarer til den prisen det koster og produsere den, blir prisen høyere enn det folk flest ønsker å betale. Men maten skal ikke være gratis, og na?r man har sett de siste a?rs tall pa? hvor mye mat vi faktisk kaster i Norge, er det mye som tyder pa? at maten er blitt billig nok. Vi lever vel i det landet hvor vi jobber minst for den maten vi treng. Folk i Norge bruker 11kr av hver hundrings til mat. Av de 11kr går omtrent halvparten til importert mat, slik at det altså er 5 kr og 50 øre igjen til norskprodusert mat. Trekk deretter fra det vi kunne spart på og også kjøpe denne maten fra utlandet ( trolig drøye 30%), så ender vi med en reell merkostnad ved å kjøpe norskprodusert mat, på 60 øre. 60 øre for å opprettholde norsk matproduksjon, livskraftige bygder og kommuner, et vakkert kulturlandskap, reiselivsnæring, og mye mer, for 60 øre.

For meg er det viktig og ta vare på de godene landbruket gir, nå og for framtidige generasjoner. Ved å legge mer tilrette slik at bonden kan investere i gården og også leve av den inntekta produksjonen gir, sikrer vi å beholde alle de godene jeg her har nevnt.

Jeg oppfordrer dere alle til å tenke over hva landbruket betyr for hver enkelt av oss, for hva vi skal spise og for hvordan vi vil dette landet og fylket skal se ut. Og støtte forslaget til innspill som foreligger.

Gruppeleder Gunn I Stokke