Meny
Bli medlem

Invester i matproduksjon!

Sist endret: 27.09.2020
Tenk Dere, at på noen gårdsbruk her i Nord Trøndelag er det noen som har stått opp og gått i fjøset hver morgen i tusen år. Kanskje på Egge, i Verdalen eller Stjørdalen er det på noen gårdsbruk noen som har gått i fjøset og stelt dyrene hver dag i tusen år.

Oljen har vi hatt i 50 år. Om 50 -100 år vil trolig oljen være oppbrukt og vi vil kanskje heller ikke ha bruk for olje lengre.
- men mat må vi ha, og noen må gå i fjøset og stelle dyrene, også etter at oljen er borte og kanskje i 1000 år til. Det vil kreve en styrket økonomi i melk - og kjøtt produksjonen framover.

Nesten 2/3 av dyrka jord i Norge brukes i dag til grasproduksjon. 60 – 70 % av norsk korn brukes til kraftfor. Da er det ikke lengre nok å argumentere for at alt areal må tas i bruk, at all jord må holdes hevd og avlingene må øke for å øke matproduksjonen. For som vi ser er det slik at det meste av det som dyrkes på norsk jord må gå gjennom en dyremage for at det skal bli mat til befolkningen.

Produksjonsutviklingen viser at norsk matproduksjon, spesielt innenfor det grovforbaserte husdyrholdet stagnerer og produksjonen følger ikke etterspørselen i markedet og befolkningsveksten. Dette tyder på at man i dag ikke har rammevilkår og produksjonsapparat som er tilpasset etterspørselen. I stedet importerer vi i dag 20 % av det kjøttet som spises her til lands, mens landet gror igjen. 

Antallet storfe her i Norge er på et historisk lavt nivå. Nesten 40 % mindre en rett etter krigen og med en betydelig nedgang også de siste 15 år. Om antallet skal ligge på dette nivået eller om det i verste tilfellet skal gå videre ned, vil det snart ikke lengre være bruk for alt det graset og kornet som dyrkes på norsk jord og gjengroingen kan fortsett.

•    Derfor må antallet storfe og småfe opp.
•    Derfor må lønnsomheten i de grovforbaserte produksjonene opp gjennom gode jordbruksoppgjør.
•    Og derfor må investeringsmidlene styrkes slik at investeringslysten øker og framtidsrettede bønder setter i gang å bygge eller renovere fjøs.

I Trøndelag har vi som mål å øke matproduksjonen med 1,5 % hvert år. For å nå dette målet må det investeres betydelig i driftsbygninger for melk- og storfeproduksjon. TFoU presenterte en rapport i 2014 som viste ett investeringsbehov på om lag 2 milliarder kroner i driftsapparatet i melkeproduksjon og ca. 1,5 milliarder i storfeproduksjonen, i perioden 2015-2025, for å nå dette målet.

Senterpartiet i Nord Trøndelag mener at her må fylkeskommunen og staten bidra med økt investeringsstøtte, slik at investeringslysten økes, og slik at bruk med framtidsrettede bønder finner det lønnsomt å gjøre de nødvendige driftsutbyggingene som må til.

I dag gis det et maksimalt tilskudd på 750.000 kroner ved nybygg eller en større renovering av fjøs. I 2014 ble det hos Innovasjon Norge i Nord Trøndelag innvilget 63 søknader til slike prosjekter, mens 24 fikk avslag pga at midlene var brukt opp.  Etter første søknadsomgang i år er flere søknader allerede returnert på grunnlag av manglende rammer for å finansiere dem. Nord Trøndelag fylkeskommunen, som har satt seg ambisiøse mål for økt matproduksjon i fylket, kan ved å overføre flere midler til Innovasjon Norge, bidra til å øke denne potten! Senterpartiet foreslo ved behandling av budsjett/økonomiplan i fylkestinget i NT før jul å legge inn en økning på 40 millioner kroner de kommende 4 år til nybygg i landbruket gjennom en styrking av Innovasjon Norge sine rammer. Disse midlene kunne bidratt til en utbygging på 13-14 gårder her i fylket hvert år. Dette forslaget fikk ikke Sp flertall for, men vi vil fortsette å jobbe for økte bevilgninger til Innovasjon Norge.

Landsmøtet til Senterpartiet vedtok, i mars i år, et krav om at staten legger til rette for en femårig nasjonal investeringspakke på 10 milliarder kr, ut over jordbruksavtalen, blant annet for å styrke dagens tilskuddsordning til bruksutbygging gjennom Innovasjon Norge

Store ambisjoner om økt matproduksjon, krever store investeringer, som igjen krever mye mer investeringsstøtte en det som i dag er tilgjengelig. Gjennom et godt utbygd produksjonsapparat og god lønnsomhet vil man gjøre matproduksjon attraktivt. Da vil man kunne nå målet om økt matproduksjon og sikre en verdikjede av nasjonal og strategisk betydning, som har stor sysselsettingseffekt og betydelige ringvirkninger ut over hele landet.

En satsing på investeringer i driftsapparatet i melk og kjøtt produksjonen her i landet vil også gi et vesentlig bidrag til det såkalte ”grønne skiftet”, ved at det legger grunnlaget for fortsatt utnyttelse av de store gras- og beiteressursene vi har her i landet.  Fordi det ”grønne skiftet” handler ikke bare om å finne nye teknologiske løsninger som skal løse klima og miljø utfordringene, det er like mye det at vi legger til rette for at mange fortsatt kan utnytte jord og beiteressursene i hele landet, slik generasjoner har gjort det gjennom tusener av år. 

Gunnar Alstad
Fylkestingsrepresentant Senterpartiet