Meny
Bli medlem

Janne Sjelmo Nordås' innlegg i NTP-debatten

Sist endret: 27.09.2020
Regjeringen har lagt fram en solid og framtidsrettet nasjonal transportplan, med 50 pst. økning ? en økning på mer enn 150 mrd. kr siden forrige plan, og dette er den tredje offensive transportplanen som denne regjeringen presenterer. De to forrige ble overoppfylt.

Det er bygd eller er under bygging nær 1 000 km ny riksvei med de rød-grønne bak rattet. Tryggere veier gjør at færre blir hardt skadd og drept. Vi må tilbake til 1950 for å finne et lavere tall på antall drepte enn i dag. Men vi har ingen å miste, vi skal fortsette trafikksikkerhetsarbeidet.

Langt flere reiser kollektivt, og vi må mange år tilbake for å finne år der flere tog var i rute enn i 2012.
Totalt skal vi bruke 508 mrd. kr de neste ti årene. Av dette går 311 mrd. kr til vei, 168 mrd. kr til jernbane og 19,4 mrd. kr til havner og farleder.

Med Senterpartiet i regjering har vi lagt løpet for å ta hele landet i bruk. Det investeres i veier, jernbane, havner og lufthavner landet rundt. Det er en god regional fordeling, store investeringer i alle landsdeler og mer sammenhengende utbygging. De korridorene som binder landet sammen, prioriteres sterkere, som E6, E10, E16, E18, E39 og E134.

Det er en tung veisatsing i hele landet, men særlig rundt om i regionene som har lang vei til markeder og behov for tettere sammenkobling. Vi krymper avstander, gir bedre trafikksikkerhet og bygger opp under verdiskaping. Det er en sterk satsing på regionforstørring, som gir et større arbeidsmarked. Vi har et sterkt næringsfokus, og bedre veier som knytter regioner og landet sammen, gir muligheter for økt næringsutvikling. Næringslivets transportkostnader blir redusert med vel 78 mrd. kr i løpet av denne perioden. For distriktsområdene vil transportkostnadene bli redusert med 47 mrd. kr.


I løpet av tiårsperioden får vi en dobling av møtefri vei, og med andre tiltak for trafikksikkerhet muliggjør vi ambisjonen om å halvere antallet skadde og drepte i trafikken. Fylkesveiene får et ytterligere løft – nærmere 20 mrd. kr går til fylkesveier.
Vi skal bygge mer, smartere og raskere. Dette skal skje med særskilt prioriterte prosjekter med forutsigbarhet bak vedtakene. Planleggingstiden skal ned, innsigelser må på bordet raskt, det skal settes tidsfrister og det blir mer bruk av statlig plan. Det skal bli mer igjen for pengene med mer forutsigbar finansiering. Vi får mer samordning, enklere og mer effektiv bompengeinnkreving og effektivisering av etatene og Avinor.

Jernbanesatsingen har økt stort fra 2005. Dette muliggjør både økt persontrafikk og økt godsmengde på bane. Med InterCity får østlandsregionen økte muligheter til å benytte tog til og fra jobb. Det vil lette presset på veiene, slik at næringstransporten kommer lettere fram.

Jernbanenettet prioriteres også i ande landsdeler. Trønderbanen og Meråkerbanen skal elektrifiseres, og Ofotbanen opprustes for økt malm- og godstrafikk. Konseptvalgutredninger for elektrifisering av de lange godsbanene, viser at det er meget viktig å ta disse banene inn i en ny og mer klimavennlig tid. Det investeres stort i Bergensbanen og Ringeriksbanen nærmer seg med store skritt realisering. Jernbaneverket skal også utrede sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.

Vi vil ha økt satsing på nærskipsfart, mer gods skal fra vei og over på kjøl. Dette gir bedre trafikksikkerhet, et bedre miljø og mindre veislitasje. Bare ett skip i nærskipsfart vil kunne spare veiene for 200 trailere. Nasjonal transportplan prioriterer 3 mrd. kr til havner og annen infrastruktur på kysten. Senterpartiet er godt fornøyd med at det nå settes i gang en godsstrømsanalyse. På denne måten kan vi innhente kunnskap og fakta om hvordan godstransporten kan gjøres mest mulig effektiv i Norge. Vi står overfor en sterk transportvekst, og en del av denne veksten må komme sjøveien.
Senterpartiet er også veldig glad for at Stad skipstunnel nå skal realiseres.
Investeringer på sjøsiden skal både trygge veien til sjøs og styrke vekstkraften til fiskerinæringen og oppdrettsnæringen og bidra til at vi får økte volum med gods på kjøl.

Det skal investeres i luftfart, både på de store lufthavnene og på de små. Det knytter landsdeler og landet sammen. Dette er også med på å styrke næringslivets behov for raskt å kunne reise i og mellom landsdeler.
For Senterpartiet er valgfrihet til bosted meget viktig. Det å legge grunnlaget for verdiskaping langs kysten, inne i landet og i alle landsdeler er en del av dette. Industri, fiskeri, havbruk, matproduksjon, reiseliv, bergverk og petroleum er alle næringer som er lokalisert rundt om i landet. Disse næringene er viktige for Norges økonomi i tillegg til at de skaper lokale arbeidsplasser. Investeringer i gode og tidsmessige samferdselsløsninger er derfor en viktig grunnlagsinvestering for fortsatt økonomisk vekst og sysselsetting. Dette er en god transportplan for næringslivet. NHO og LO har definert regjeringens transportplan som et historisk løft. Samtidig sier NHO at investeringsrammen ligger i overkant av det handlingsrommet som økonomien tåler.

Senterpartiets grønne profil handler om klok forvaltning. Derfor er det viktig at god matjord skal brukes til matproduksjon, og at vi da reduserer bruken av jord til utbyggingsformål.
Gode veier er god klimapolitikk, og bilen er en del av miljøpolitikken.
Det er vel og bra at vi kan se at opposisjonen på Stortinget kan samles om 30 forslag i samferdselspolitikken i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan, som vi kunne lese i fagbladet Våre veger i forrige uke. Men så lenge de fire partiene står milevis fra hverandre når det gjelder hvordan dette skal finansieres, vil norsk samferdselsutbygging kunne få seg en real knekk etter valget i høst, for når det gjelder økonomisk ramme, slutter Høyre og Kristelig Folkeparti seg i all hovedsak til regjeringens.


På tross av dette presenterer Fremskrittspartiet en økonomisk ramme som ligger 454 mrd. kr over regjeringen. Høyre og Kristelig Folkeparti har blankt avvist denne satsingen og bedt Fremskrittspartiet om å moderere seg.
Samferdselspolitisk talsperson i Høyre, Trond Helleland, uttalte til Avisenes Nyhetsbyrå 10. juni at finansieringen av veisektoren er den vanskeligste saken å bli enig med Fremskrittspartiet om. Han sier videre at «det er i dag vanskelig å se hvordan vi skal klare å finne et felles multiplum» i forhandlingene videre.


Opposisjonen skaper usikkerhet. Hva Høyre og Fremskrittspartiet presenterer hver for seg, er uinteressant. Det interessante er hva de klarer å bli enige om. Høyre er for OPS, bompenger og handlingsregelen. Fremskrittspartiet er imot OPS, bompenger og handlingsregelen. I innstillingen til ny Nasjonal transportplan synliggjør Høyre og Fremskrittspartiet at de ikke klarer å enes om finansieringen av nettopp samferdselssektoren.


Når Høyre i all hovedsak legger seg på samme økonomiske ramme som regjeringen, mens Fremskrittspartiet garanterer at ingen nye prosjekter skal bygges med bompenger, skaper de usikkerhet rundt de 56 nye veiprosjektene som er avhengig av delvis bompengefinansiering.

De første 25 mrd. kr Fremskrittspartiet bevilger til samferdselssektoren, skal gå til å slette gammel bompengegjeld. Disse pengene kunne alternativt ha gått til å bygge ny vei.

I ny transportplan legger vi opp til å bruke 98 mrd. kr i bompenger. Det betyr at Fremskrittspartiet trenger å bevilge 123 mrd. kr mer til vei enn regjeringen før de overhodet får bygget mer vei. I ny Nasjonal transportplan vil bompengene ligge om lag på dagens nivå de neste ti årene. Derimot vil de statlige bevilgningene til veiinvesteringer øke kraftig. Bompengenes samlede andel av veiinvesteringene vil derfor falle kraftig de neste ti årene.

Av alle måter man kan finansiere vei- og baneprosjekter på, er OPS den dyreste. Det grunnleggende med OPS-finansiering er at hele investeringen lånefinansieres. Man får dermed rentekostnader på hele beløpet. Det å betale renter på statlige bevilgninger er dyrt, og det betyr at man får mindre vei og bane igjen for hver samferdselskrone. Å kjøpe bil kontant er definitivt billigere enn å lånefinansiere hele kjøpet.

De 17 OPS-prosjektene Høyre foreslår i sin plan, vil få en ekstra rentekostnad på 37 mrd. kr sammenlignet med den måten regjeringen finansierer prosjektene på. Da legger vi til grunn en nedbetalingstid på 23 år.

En tur rundt i landet viser at ja visst bygger vi – og vi viser også i denne planen hvordan vi skal bygge de neste ti årene. Politikk handler ikke om å love mest, men om å gjennomføre det man lover. Det har Senterpartiet og regjeringen bevist i to transportplaner, og det skal vi klare denne gangen også. Vi tar hele landet i bruk!