Meny
Bli medlem

Jordbruksoppgjør og subsidier

Sist endret: 27.09.2020 #Oppland
Vi importerer i dag mer mat enn vi produserer sjøl selv om det er tollvern. Derfor er det viktig at vi produserer i de brattlendte bakkene våre og på de åkerflekkene som er små til sammenligning med de landene vi konkurrerer med

Fredag gikk St.prp om jordbruksoppgjøret gjennom statsråd etter at avtale er inngått med Norges Bondelag. Småbrukarlaget valgte å ikke skrive under på avtalen. Bøndene er de eneste som har egen avtalerett med regjeringen og mange har hisset seg opp over at selvstendig næringsdrivende bønder skal ha noe som helst av staten. Det kan være greit å minne om at de fleste næringer i Norge får støtte av staten i en eller annen form. Kraftkrevende industri blir subsidiert med billigere elektrisitet. Oljenæringa betaler ikke alle kostnadene for leting etter olje, de betaler skatt når produksjonen er i gang. Trygve Hegnars Hurtigrute er sponset med statstilskudd, fiskerinæringa eksportsubsidieres med 500 millioner. Disse tilskuddene gis fordi vi ønsker disse næringene og arbeidsplassene i Norge. Det er også viktig å være klar over at arbeidstagere i Norge i stor grad er skjermet for utenlandsk konkurranse ved at det ikke er fri adgang til landet. Arbeidsplassene i norsk landbruksproduksjon vil på samme måte ikke kunne overleve dersom de var utsatt for fri konkurranse fra verdensmarkedet.

Alle som har reist så langt som til Danmark forstår at det er litt mer krevende å drive landbruk i Gudbrandsdalen enn på Jylland. Det gjelder både klima, topografi og geografi. Det er ikke mulig å produsere poteter eller korn i brattlendte bakker med kalde vintre. Ønsker vi likevel at vi skal produsere det vi kan av mat til Norges befolkning, må det være lønnsomt å bruke arealene til matproduksjon.

Vi importerer i dag mer mat enn vi produserer sjøl selv om det er tollvern. Derfor er det viktig at  vi produserer i de brattlendte bakkene våre og på de åkerflekkene som er små til sammenligning med de landene vi konkurrerer med. Skal vi produsere mer mat og ikke kjøpe den ut av munnen til andre som trenger den sjøl, må vi utnytte hele vårt areal. Det betyr at vi også må sørge for at mindre produsenter også opplever lønnsomhet.

Bøndene hadde i år et beskjedent krav i jordbruksforhandlingene. 490 mill var ønsket som budsjettmidler og 380 var ønsket som økte priser. For de som kan produsere mye er prisen på varene og tollvernet viktig. Større volum og høgere pris gir bedre inntekt. For de som produserer i mer marginale områder og ikke har mulighet for å øke volumet særlig er budsjettstøtte viktig. Det gir mulighet for å fortsette produksjonen i kostbare og mer krevende områder.

Tilbudet fra Listhaug på 90 mill var et skambud. Det var så dårlig at Listhaug selv skjønte at dette ikke ville gått gjennom i Stortinget. Som en sjeldenhet endret regjeringen derfor tilbudet underveis til 295 mill. Trendene fra fjorårets oppgjør fortsetter i årets oppgjør. Støtten er i hovedsak på pris, noe som betyr at utviklingen mot færre og større bruk forsterkes. Jeg må legge til at store bruk i Norge er små i internasjonal sammenheng slik at de fleste bønder i Norge i praksis er småbrukere.

Det er stor uenighet om landbruket i Norge. Vi vil alle ha mat, men det er ulik forståelse av hva som er bærekraftig. Senterpartiet ønsker landbruk over hele landet og at flest mulig produserer på de arealene som det er mulig å produsere på. Det er også svært viktig at matproduksjonen i størst mulig grad bygges på bruk av norske ressurser. Norsk matproduksjon fører også til at vi kan ha en stor næringsmiddelindustri som alene står for om lag 45 000 arbeidsplasser. Støtten til landbruket handler altså også om arbeidsplasser ut over bondens arbeidsplass. Hele verdikjeden må regnes med!

Proposisjonen skal nå behandles i Stortinget. Småbrukarlaget mener vi skal stemme mot, Bondelaget mener vi skal stemme for. Det handler om bondens inntekt for neste år. En avtale der Bondelaget har godtatt halvparten av det de krevde og en retningen som går mot færre og større bruk og mindre muligheter for de som produserer i marginale strøk fortsetter. Det burde tilsi at Senterpartiet skal stemme mot. Som en markering av at utviklingen går feil vei, en protest, men uten innflytelse og andre forslag. Det er Krf og Venstre som har innsatt en regjering der Frp sitter i landbruksdepartementet, og som godtar at det føres blå landbrukspolitikk. Jeg regner med at de har vurdert både bærekraft, miljøhensyn og muligheten for landbruk over hele landet når de ønsket seg en ny regjering. Senterpartiet er opptatt av å ikke undergrave de avtalene som partene inngår, men er svært kritisk til avtalen slik den ligger. Næringskomiteen skal avgi sin innstilling den 10.juni. Da er saken ferdig behandlet og utfallet i Stortinget vil være klart når debatten går den 17.juni.

 

Av Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for Oppland Senterparti