Meny
Bli medlem

Jordbruksoppgjøret: KrF og Venstres krav gir økte forskjeller

Sist endret: 27.09.2020
- Senterpartiet reagerer på at V og KrF kun stiller krav om at Listhaugs kutt på 250 millioner skal nulles ut. Vi hadde forventet at partiene ville følge opp sine løfter fra valgkampen, sier Geir Pollestad.

 

- Senterpartiet mener Stortinget minst må vedta et jordbruksoppgjør som er like bra som fjorårets. Da må KrF og V heve kravet sitt med i overkant av 500 millioner - og altså 750 millioner over Listhaugs forslag, sier stortingsrepresentant og leder av næringskomiteen på stortinget Geir Pollestad.

 

Skal landbruket ha kronemessig lik utvikling som andre grupper trengs 320 millioner mer enn det som ligger i statens tilbud, og altså 70 millioner mer enn det som ligger i KrF og Venstres krav.

 

Da fjorårets oppgjør ble behandlet skrev KrF i innstillingen:

 

"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper reduseres." (Venstre satt ikke i komiteen)

 

- Listhaugs forslag vil gjøre at forskjellene i inntekt mellom bønder og andre grupper øker. Heller ikke KrF og Venstres krav vil redusere forskjellene. Det er skuffende at KrF og V tilsynelatende ikke har like høye ambisjoner for landbruket i år som de hadde ifjor, sier Pollestad

 

Landbruket leverte i år et moderat krav, men KrF og V velger å forhandle ut fra en forsiktig oppjustering av Listhaugs tilbud.

 

- Om dette blir fasiten til slutt er det svært skuffende. Jeg håper KrF og V ikke gir grønt lys for økte inntektsforskjeller før de har sjekket ut hva de kan oppnå sammen med Sp, Ap og Sv, sier Pollestad.

 

Ap og Sp sendte før helgen invitasjon til V og KrF om forhandlinger.

 

- Jeg er sikker på at vi sammen kan bli enig om et positivt løft for økt norsk matproduksjon og et landbruk i hele landet, sier Pollestad.

 

Næringskomiteen vil ha høring i saken tirsdag 27. mai. Innstillingen blir sannsynligvis avgitt 12. juni og saken behandles og vedtas i stortinget 17. juni.