Meny
Bli medlem

- Jordvern er beredskapspolitikk

Sist endret: 27.09.2020 #Hedmark
- Beredskapspolitikk handler om å tørre å tenke det utenkelige. Da er det å ta vare på jorda den klokeste investering av alt, sa Trygve Slagsvold Vedum i interpellasjonsdebatten om jordvernet i Stortinget.

Interpellasjonsinnlegg i Stortinget, 9. januar 2014, Trygve Slagsvold Vedum:

Vi har et 200-årsjubileum, og da har jeg lyst til å ta salen med meg inn i bildet bak meg, av Oscar Wergeland. Mange av oss har sittet og sett på det bildet i mange timer, og ikke alltid på taleren. Hvis man ser på bildet, ser man at vinduet bakerst i salen er åpent. Hva er det man gjør utenfor vinduet som er åpent? Man pløyer landet. Det er en hest der, og det pløyes.

Symbolikken i bildet som Oscar Wergeland malte, var at nå var det en ny vår og nye tider. Den eneste handlingen i bildet, utenom den politiske, er at man dyrker den dyrkbare jorda. Symbolikken er videre Grunnlovens far som står og leser opp Grunnloven og snur seg og ser inn i vårt storting: Nå har vi lagt grunnlaget, vi har laget Grunnloven, og nå skal dere forvalte arven videre. Det eneste som er i bildet utenom politikken – det konstitusjonelle – er jord: grunnlaget for liv, grunnlaget for mat og grunnlaget for sivilisasjon, som Rasmus Hansson så klokt sa.

Sett ut fra de 200 årene: Hvilken generasjon politikere har hatt størst frihet og mest ressurser? Det er vi. I løpet av 200 år er det ikke noe storting som har hatt så store ressurser til å ta kloke valg, for vi tømmer en ikke-fornybar ressurs i et kjempetempo. Det varer noen år til, så vil den ressursen minke. Hva bruker vi den økonomiske handlefriheten til? Det er det valget vi som skal styre Norge de neste fire årene, har. Skal vi bruke handlefriheten vi har, til å bygge ned en fornybar ressurs når vi pumper opp en ikke-fornybar? Eller skal vi bruke den friheten vi har, til å ruste landet bedre for kommende generasjoner?

Da må vi tenke litt internasjonalt. Hva er situasjonen internasjonalt? Tror vi det blir mer stabilitet i verdens matvareforsyning om 50–60 år, eller tror vi det blir mer ustabilitet? Alle fakta tilsier at det kommer til å bli mer ustabilitet. FN har anslått at det i 2050 skal være 9,3 milliarder mennesker i verden. Det er anslått at man må øke verdens matvareproduksjon med ca. 70 pst. innen 2050 på grunn av flere mennesker og på grunn av at flere begynner å spise mer som oss i Kina og i India. Det er en enorm utfordring.

Bakteppet for dette er at vi går inn i en tid med mer ustabilt klima som gjør at det blir vanskeligere å produsere mat. Vi kommer til å bli flere mennesker, flere kommer til å spise bedre i Kina, India og den typen land, og klimaet blir mer ustabilt. Konsekvensen av det er at det vi har sett de siste fem–seks årene, at det at det blir mer og mer ustabile matvarepriser, kommer til å bli forsterket – ikke det motsatte. Da er spørsmålet hva som er det kloke valget for. Er det kloke valget å si at nå er vi inne i en fase der vi skal liberalisere jordbrukspolitikken og gjøre det lettere å bygge IKEA eller andre typer kjøpesentre? Eller vil vi gjøre det motsatte? Jeg er helt overbevist om at våre barn og barnebarn vil takke oss for hver gang vi tør å si nei til å bygge f.eks. nye kjøpesentre.

Beredskapspolitikk handler om å tørre å tenke det utenkelige. Akkurat nå er det utenkelig for oss at vi skal få problemer med matforsyningen, akkurat som det var utenkelig at det skulle skje et stort terrorangrep i Oslo sentrum. Men beredskap handler om å tørre å tenke det utenkelige. Blir det uro rundt maten, blir det uro rundt alt. Derfor er det forunderlig at statsråden bruker nesten all sin tid på å si at det er kommunene som skal ta alle hensyn når det gjelder jordvernet. Selvfølgelig er matsikkerhet et nasjonalt ansvar, og selvfølgelig bør statsråden i Landbruks- og matdepartementet være den fremste forsvarer av at vi skal kunne overlate det vi nå forvalter, i litt bedre stand enn da vi tok over. Da er det å ta vare på jorda den klokeste investering av alt.

For meg og Senterpartiet handler jordvernpolitikk ikke om at det er mer økonomisk gunstig å bygge ned jorder på kort sikt, men det handler om å tenke langsiktig, om beredskap og om hvilke behov det kan være i det norske samfunnet om 50, 60 eller 100 år. Vi vet at det kommer til å bli mer ustabilitet rundt matforsyning, og da bør vi ta vare på vår matjord og vår mulighet til å produsere mat, ikke bygge den ned. Dette handler om å tenke på hva som lønner seg i et generasjonsregnskap, ikke hva som lønner seg i et kvartalsregnskap. Derfor må vi samle oss i Stortinget og klare å stoppe det ønsket regjeringen har om å liberalisere den politikken.