Meny
Bli medlem

Kast mindre mat

Sist endret: 27.09.2020 #Vestfold#Telemark
I morgen, 5. juni, er Verdens miljødag. Kathrine Kleveland, fylkesleder og sentralstyremedlem skriver: Det vil komme en tid da vi vil tenke på maten vi kastet. Åtte av ti sier at de får dårlig samvittighet når de kaster mat. Likevel kaster nordmenn nesten 300.000 tonn mat i året, eller 50 kilo per person. Hver fjerde handlepose med mat går rett i søpla.

 

Det er mange og sammensatte årsaker til kast av mat, og de ulike aktørene i matverdikjeden må ta sin del av ansvaret. Senterpartiet har respekt for maten, mat er en knapp ressurs – ikke en selvfølge. Det er ti ganger mer klimaeffektivt å forebygge matsvinn framfor å behandle det som avfall og produsere biogass. Derfor må må både produsenter, dagligvarebransje, storkjøkken og forbruker minske svinnet.

Bedre kunnskap gir mindre kast

Undersøkelser tyder på at de fire viktigste årsakene til at forbrukere kaster mat er at varen har gått ut på dato, at kvaliteten var dårlig på kjøpstidspunktet, at det var for mye i pakken eller at emballasjen var for dårlig. Skolebarn må få bedre kunnskap om maten, lære å lage mat - og restemat.

Det er for svak kunnskap hos forbrukerne om forskjellen på merking av ”Siste forbruksdag” og ”Best før”. ”Siste forbruksdag” relaterer seg til mattryggheten, mens ”Best før” relaterer seg til kvaliteten på maten. Vi må vurdere lukt og smak før produkter som altså i følge datostemplingen har sett sine beste dager - blir mat for søplebøtta.

Bedre utnyttelse og vern av matjorda

FNs mat- og landbruksorganisasjon anslår at en tredel av all mat som produseres i verden, blir ødelagt eller kastet. Produksjon, transport og lagring av mat, samt behandling av matavfall, medfører ulike miljøkonsekvenser. Produksjon av mat legger beslag på betydelige naturressurser. Mye av verdens mat produseres i områder hvor det er knapt med vann. Fosfor, som trengs til gjødsel, er en begrenset ressurs som bør husholderes og resirkuleres. Transport av maten verden rundt er selvfølgelig også negativ for miljøet. I Norge er det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, herunder matavfall, og miljøbelastningen fra selve avfallsbehandlingen er liten.

Dyrka jord er en ikke-fornybar ressurs, som må vernes, vern av matjord er en hovedsak for Senterpartiet.

Billigere mat fremfor kastet mat

Senterpartiet krever at dagligvarekjedene forplikter seg til å selge mat som går ut på dato samme dag, eller dagen før, til halv pris. Dette vil gi billigere mat og bedre samvittighet.

De enorme mengdene mat som kastes hver dag kommer ingen til gode. Ved å gjøre mat som går ut på dato billigere samtidig som vi parallelt bygger kunnskap om mat og holdbarhet mener Senterpartiet at vi kan få ned mengden mat som går i søpla.

Ingen skal pålegges å kjøpe mat som snart går ut på dato, men vi vil gjøre det enklere for forbrukere som ønsker å gjøre det. Det finnes eksempler på dagligvarebutikker som allerede har en slik ordninger, for eksempel Meny på Revetal, og det fungerer godt.

Fransk lov inspirerer
Den franske nasjonalforsamlingen vedtok nylig enstemmig å pålegge supermarkedene å gi bort usolgt, men fortsatt spiselig mat til veldedighet. Eneste alternativ er å sørge for at kassert mat går til dyrefôr. De franske matvarekjedene må inngå kontrakter med veldedige organisasjoner som formidler usolgt mat til dem som trenger det. Den franske regjeringen har et offensivt mål om å halvere mengden mat som kastes innen ti år. For meg inspirerer dette til å tenke tilsvarende i Norge.

Den 5. juni er verdens miljødag. Hver og en av oss må kaste mindre, men vi må stille krav og påvirke myndigheter, dagligvarebransje og skoleplaner. For Senterpartiet er mat en hjertesak, derfor vil vi matglede og respekt for maten - ikke kaste den!