Meny
Bli medlem

Kompetansekrav for lærere - med fornuft

Sist endret: 27.09.2020
I fleire lokalaviser kunne vi den 26.11. lese om tilbakevirkende kraft for kompetansekrav til lærere. Det skrives at Senterpartiet ved undertegnede mener grunnutdanning lærerne har tatt, og med den lange undervisningsutdanningen de har, er god nok, skriver Anne Tingelstad Wøien.

 

- av Anne Tingelstad Wøien (Sp), 2.nestleder i KUF-komiteen og stortingsrepresentant for Oppland.

I fleire lokalaviser kunne vi den 26.11. lese om tilbakevirkende kraft for kompetansekrav til lærere. Det skrives at Senterpartiet ved undertegnede mener grunnutdanning lærerne har tatt, og med den lange undervisningsutdanningen de har, er god nok. Det vises til at det er krav til etterutdanning for andre yrkesgrupper som advokater, yrkessjåfører, revisorer og regnskapsførere. Poenget i denne saken er at disse yrkesgruppene fortsatt har godkjent grunnutdanning. Det har ikke lenger allmennlærere godkjent før 2014. 

 

Jeg vil understreke at Senterpartiet er for både etter- og videreutdanning av lærere. Dette har lærere blitt tilbudt i alle år. Det har vært arbeidsgiver (kommunene) sitt ansvar. Senterpartiet var med på å innføre kompetansekrav i norsk, matte og engelsk i 2012, men vi mente den gang som nå at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Videreutdanningstilbudet ble den gangen et spleiselag mellom stat, arbeidsgiver (kommunene) og læreren selv. Ordningen er siden blitt forbedret ved at staten tar mer av regninga. Det har ført til at tusenvis av lærere står i kø for å ta videreutdanning. Men kapasiteten til å ta i mot lærere på lærerutdanningsinstitusjonene har vært krevende siden det ikke bare er studiepoeng som skal leveres, men kvalitet i studiet. I tillegg har kommuner hatt utfordringer med å kunne dekke sitt økonomiske bidrag for alle som ønsker å delta. I Sogn- og Fjordane, et av Norges beste skolefylker, må omtrent halvparten av lærerne ta videreutdanning for å dekke de nye kravene. Problemet er altså ikke at lærere ikke vil ta videreutdanning.

 

Problemet er at det innføres et krav som blir det bestes fiende. Kravet kan føre til at lærere lønnes ulikt for fag de underviser i. Dette ser vi fra Trondheim der en med femårig universitetsutdannelse og pedagogisk utdannelse har blitt lønnet som «ufaglært» i timer hun er blitt tilkalt til som vikar. Samme lønn som en som kommer direkte fra videregående. I tillegg vil det bli vanskeligere å skifte jobb fra en skole til en annen eller fra en kommune til en annen da en kommune ikke vil tilsette noen i fast stilling som ikke har de studiepoeng som kreves. De som ønsker å bytte kommune vil heller ikke stå fremst i køen for å få delta på videreutdanning når kommunen skal velge blant sine kandidater til videreutdanning.

 

Senterpartiet mener i likhet med både Utdanningsforbundet og Lektorlaget at ordningen bør reverseres. Vi har også programfestet at vi mener det skal være både rett og plikt til jevnlig etter- og videreutdanning. Men hvordan den økonomiske fordelingen ved å innføre en plikt må framforhandles med lærerne.

 

Senterpartiet var det eneste partiet som stemte mot forslaget i Stortinget i vår. I ettertid har både Krf og SV sagt at de også burde stemt for. Senterpartiet vil derfor i forbindelse med budsjettbehandlingen nå før jul legge fram forslag om å ikke gi loven tilbakevirkende kraft på nytt. Da håper vi også på støtte fra Arbeiderpartiet. Det er et paradoks at «superlærere» som Håvard Tjora som har vært kursholder og inspirator for hundrevis av lærere i etter- og videreutdanning med dette vedtaket ikke lenger er kvalifisert til å undervise. Heller ikke en lærer som har undervist matematikk i 40 år er det fordi han mangler 15 studiepoeng. Det er høl i hodet. Vi applauderer faglig påfyll og fornying. Det bør tas jevnlig og det bør være kvalitet i det man da lærer. Senterpartiet mener vi kan oppnå at like mange ønsker å ta videre utdanning dersom man reverserer dette lovforslaget. Da vil lærere fortsatt ha godkjent grunnutdanning, ha mulighet til å bytte arbeidsplass og få lønn som allmennlærer. Kommunene må ha god oversikt over hvilke lærere som trenger hva slags videreutdanning og hvilke skoler som mangler hva slags kompetanse. I tillegg må vi ikke glemme at det er store mangler i de praktiske og estetiske fagene i skolen. Disse fagene må også verdsettes for etter- og videreutdanning. Senterpartiet mener vi oppnår mer ved å ha lærerne med på laget.