Meny
Bli medlem

Krever storsatsing på pendlere ? vil øke pendlerfradraget

Sist endret: 27.09.2020
- Det er ingen overdrivelse å si at pendlerne i de store byene er en av de gruppene som gjennom de siste tiårene har opplevd stemoderlig behandling. De blir flere og flere, og det er viktig at vi legger grunnen for et «pendlerløft» i statsbudsjettet, sier Janne Sjelmo Nordås.

Nordås forklarer at Senterpartiet alltid søker bredt samarbeid om viktige samferdselspolitiske utfordringer.

- Jeg er svært stolt av hva vi fikk til i de åtte årene vi satt i regjering, men selvfølgelig gjenstår det mange utfordringer i norsk samferdsel. Og når nå staten får et større handlingsrom fordi det kommer mer oljepenger, mener jeg at de bør kanaliseres inn mot viktige samfunnsløft på infrastruktursiden, ikke sløses bort på skattelette til dem som har nok fra før.

 

Skattefradrag for pendlere

Pendlerne blir en viktig satsing for Senterpartiet denne høsten. Dette vil både handle om samferdsel og skattepolitikk.

- Senterpartiet har programfestet at vi ønsker å øke skattefradraget for pendlere, og dette er et svært aktuelt punkt å følge opp i vårt alternative statsbudsjett, sier Nordås.

Det foregår en omfattende pendling inn til de store bykjernene. Andelen av trafikanter som må bruke privatbil på første del av arbeidsreisen inn mot en by, er stor.

- Dette gjør det nødvendig med en storstilt satsing på innfartsparkeringer rundt byene, presiserer Senterpartiet samferdselspolitiske talskvinne.

 

Handlingsplan for innfartsparkering

- Senterpartiet har stor tro på at en satsing på gode innfartsparkeringer vil gi store gevinster - både for samfunnet og den enkelte og ønsker derfor at det utarbeides en «handlingsplan for innfartsparkering».

Janne Sjelmo Nordås har merket seg at regjeringen har enkelte tiltak på gang når det gjelder innfartsparkering rundt de store byene.

- Dette vil jeg gi honnør for, men samlet sett er tiltakene for små og flekkvis. NAF kom for ikke lenge siden med et utspill om en mer helhetlig plan, og det syns jeg var et godt utspill. Og når NAF skisserte hvor mange parkeringsplasser det var behov for rundt de største byene våre, så var tallet 8000.

Nordås vil ikke foregripe innholdet i en slik handlingsplan, men har alt merket seg flere forslag som må vurderes i sammenheng med en sterk pendlersatsing:

1. Det må være flere innfartsparkeringer langs hovedtransportårene
2. Det må være høy frekvens på kollektivavgangene fra transportknytepunktene som innfartsparkeringene er laget for
3. Det må bygges sammenhengende kollektivfelt fra de aktuelle kollektivknytepunktene og inn mot bykjernen.
4. Tidsgevinsten ved å benytte innfartsparkering/kollektivtrafikk må synliggjøres i sanntid langs aktuelle transportårer.
5. Det må være et tilstrekkelig antall parkeringsplasser, gjerne bygget som parkeringshus
6. Det skal være gratis å parkere
7. Det må etableres et pålitelig system for vakthold
8. Bysonenes takstsoner bør tilpasses, slik at de som benytter innfartsparkeringene får et prisincitament i tillegg til transporteffektivitet.
9. Det må være kortest mulig avstand mellom parkeringsplassene og den holdeplassen som innfartsparkeringen er laget i tilknytning til.


- Nye kollektivmodeller i distriktene må støttes

- Jeg er også veldig opptatt av at det ikke skal bli glemt at det er mange som pendlere og kollektivbrukere i distriktene. Vi vil selvfølgelig aldri kunne oppnå så store klimagevinster ved kollektivsatsing i distriktene som i byene, men det må også være mulig for distriktsbefolkningen å velge kollektivt!

Man er nå i ferd med å avvikle tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (kalt KID-ordningen). Denne har gjort det mulig å prøve ut nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde strøk, blant annet med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog.

Jeg mener dette er helt feil veg å gå, og Senterpartiet må se på hvordan vi kan støtte opp under slik nytenkning som KID-prosjektene har gitt oss. Det er helt feil å avvikle en ordning som stimulerer til økt samarbeid mellom forvaltningsnivåer og transportaktører som har til hensikt å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig, samtidig som den sørger for et bedre tilbud til de reisende, avslutter Nordås.