Meny
Bli medlem

- KrF og Venstre bremset farten, men endrer ikke retningen

Sist endret: 27.09.2020
- Vi behandler i dag et statsbudsjett som kommer til å bevege oss i feil retning, både når det gjelder sosial og geografisk fordeling. KrF og Venstre har bremset farten, men de endrer ikke retningen som Frp og Høyre har lagt, sa parlamentarisk leder i Sp Marit Arnstad i Stortingets finansdebatt.

Marit Arnstad (Sp) sitt innlegg i Finansdebatten på Stortinget 1. desember 2014, med replikkordskifte: 

Vi behandler i dag et statsbudsjett som kommer til å bevege oss i feil retning, både når det gjelder sosial og geografisk fordeling. En kan godt si at det vil ruste Norge for framtida, men en ruster ikke Norge for framtida ved med åpne øyne å øke forskjellene i samfunnet både mellom folk og regioner.

Den største satsingen i budsjettet er fortsatt en skattelette som er svært usosial. De som har de høyeste inntektene og de største formuene, får de største lettelsene, og de som tjener under 500 000 kr i året, får en lettelse som nesten ikke er merkbar. Det en satser på skattelettelser, er ressurser som samfunnet kunne ha brukt bedre på andre måter, enten ved å foreslå målrettede tiltak overfor næringsliv og forskning eller ved å bidra til at kommunene kan gi folk et bedre velferdstilbud enn i dag.

Senterpartiet har i sitt alternative budsjett valgt å bruke ressursene på en annen måte. Vi har brukt pengene på å øke handlefriheten til norske kommuner. Det vil gjøre dem bedre i stand til å gi et godt barnehagetilbud, en bedre grunnskole og en bedre eldreomsorg. Det er det som er de store og viktige oppgavene i samfunnet vårt.

Senterpartiet har valgt å bidra med mer ressurser til forskning, til innovasjon, til industri, til fiskeri og til landbruk. Det kommer til å bidra til at man også får utviklet eksisterende fastlandsindustri, men også til at nye ideer kan omsettes til nye arbeidsplasser. Det er nå engang slik når det gjelder kommunene og velferd, at skal man gi dem muligheten til å bedre velferdstilbudet og eldreomsorgen, hjelper det ikke bare å øke kompetansen i kommunene. Man må faktisk reelt øke inntektene til kommunene, øke ressursene, gi dem den reelle muligheten til faktisk å gi et bedre tilbud.

Det er en form for systematikk i det som denne regjeringen foreslår når det gjelder nedskjæringer innenfor distriktspolitikken. Vi har sett det ved den tilleggsproposisjonen som ble lagt fram i fjor høst, og vi ser det også nå i høst. Jeg skal nevne tre eksempler som Senterpartiet har merket seg særskilt, men det finnes en rekke eksempler gjennom hele budsjettet.

I løpet av i fjor høst og i høst har regjeringen foreslått å avvikle ordninger som bidrar til geografisk fordeling. En av dem er en ordning som bidrar til en utjevning av strømprisen. Den er under avvikling. Det kommer til å gi dyrere strøm, særlig til folk i distriktene. I fjor og i år foreslo regjeringen å fjerne til sammen 100 mill. kr fra det tiltaket. Venstre og Kristelig Folkeparti klarte å bremse farten en smule ved å legge på 20 mill. kr, men dette er en ordning for utjevning mellom regioner og mellom folk som er under avvikling.

De ordningene som gir fylkene mulighet til å støtte næringslivet i sin egen region, er også under avvikling. Det kommer til å bety mindre til gründere, og det kommer til å bety mindre til næringsliv i distriktene. I fjor og i år foreslo regjeringen en reduksjon på til sammen 450 mill. kr i de regionale utviklingsmidlene. Dette er ikke midler som sitter fast i fylkeskommunene, dette er midler som brukes til gründere og næringsliv utover i regionene.

Bredbåndssatsingen er også en post som er utsatt. Den forsøkte man seg ikke på i fjor høst, men i år forsøkte man å trekke ned muligheten til å støtte bredbåndstiltak rundt omkring i hele landet. Der må man si at Kristelig Folkeparti og Venstre gjorde en innsats for å prøve å reversere kuttet.

Et annet område der man også ser at det har blitt en betydelig endring av politikken, er de kuttene vi ser innenfor klima- og miljøpolitikken. Der skal Venstre og Kristelig Folkeparti ha kreditt for at de har bremset en del av det, men også her er det lagt opp til satsinger som gjør at man får en motstrid mellom det som kan være miljøvennlig, og det som i realiteten er miljøfiendtlig. Det er hyggelig at man endrer bilavgiftene i en miljøvennlig retning, men når man samtidig ikke prisjusterer bensin og diesel, gir det to motstridende signaler.

Forhandlingene – og for så vidt debatten her i dag – har vist at det reelt er en stor avstand mellom partiene. Kristelig Folkeparti og Venstre har bremset farten, men de endrer ikke retningen som Fremskrittspartiet og Høyre har lagt. Og de kunne sjølsagt ha gjort mye mer sammen med Senterpartiet og andre partier i denne sal når det gjelder både klima, miljø, distrikt, lokal velferd og helse.

Å ruste oss for framtida er det grunn til. Men da er det helt andre utfordringer enn dem denne regjeringen legger opp til, som må tas tak i. Det handler om en mer helhetlig og offensiv klimapolitikk, en aktiv politikk overfor fastlandsindustrien og en politikk for å utjevne forskjeller geografisk og sosialt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunnar Gundersen (H): ren diskriminering og en særskatt på det eierskapet. Det eierskapet betyr spesielt mye ute i Distrikts-Norge, der man ikke har veldig mange alternative investorer som er interessert i å komme inn. Det har jo Senterpartiet også på mange måter anerkjent, og de skriver i sitt program:

«For det andre ønsker vi å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Samlet sett vil disse formuesskattereformene innebære redusert formuesskatt. Dette kan ha positive følger for både sparing og næringsutvikling.»

Men nå opplever jeg at både Slagsvold Vedum tidligere i dag og Arnstad gjentar den billige retorikken, som jeg kaller mye av det som preger formuesskattedebatten.

Når var det Senterpartiet mistet troen på sine egne skattegrep med lokalt eierskap, og at det faktisk betyr noe at de som investerer i arbeidsplasser, bor og jobber i samme miljø som de som jobber i bedriftene?

Marit Arnstad (Sp): Hvis Høyre virkelig ønsker en reell debatt med hele Stortinget om formuesskatten, burde jo Høyre egentlig ha ventet med endringer av formuesskatten til Scheel-utvalget kom med sin rapport, og så kunne vi få se en rekke ting i sammenheng når det gjelder skatt og skatteinngang til staten. Da kunne en kanskje også ha fått en fornuftig diskusjon om innretningen av formuesskatten.

Det er riktig at Senterpartiet kan se på sider ved formuesskatten, bl.a. har vi i vårt alternative forslag foreslått å øke bunnfradraget betydelig. Men problemet er jo at den måten regjeringen har innrettet dette på, gjør at det er de 20 000–30 000 som tjener absolutt mest i samfunnet, som også får mest av skatteletten. Det er på en måte en innretning som både er uheldig, og også unødvendig.

Gunnar Gundersen (H): Jeg fikk jo egentlig ikke svar på spørsmålet mitt. Regjeringen har signalisert at det haster med å komme i gang med annen næringsutvikling i Norge, at motoren, som oljen har vært, vil bli svekket, og at vi har behov for å satse også på nye næringsgrener. Da er det lokale eierskapet helt avgjørende. Jeg opplever en enorm dobbeltkommunikasjon fra Senterpartiet her, for hvordan skal Senterpartiet, om man fjerner formuesskatt på arbeidende kapital, unngå å møte akkurat samme argumentasjon som den de nå står på talerstolen i Stortinget og bruker mot de forslag som kommer fra regjeringen?

Marit Arnstad (Sp): Nei, jeg tror Høyre har tenkt strategisk om dette. Jeg tror Høyre har tenkt som så at hvis de ikke klarer å få gjennom store lettelser til dem som har de største formuene nå, da kommer de ikke til å klare å gjøre det senere, for det kan jo hende at Scheel-utvalget gjør at vi får en bredere debatt om skatt og skatteinngang som gjør at de ikke klarer å få gjennom det de har lovet sine velgjørere. Jeg tror Høyre har tenkt veldig strategisk på formuesskatten i høst, og jeg synes det er sørgelig å se at vi ikke kan få en bredere debatt om formuesskatten og innretningen på den – både muligheten til å øke bunnfradraget og eventuelt også gå på arbeidende kapital – og ikke denne reduksjonen og satsen, som er det Høyre har lagt sine krefter inn på.

Tom E. B. Holthe (FrP): Representanten Marit Arnstad hevdet som samferdselsminister at trafikantene har ansvaret for egen sikkerhet, og at dårlige veier bare medvirket – bare medvirket – til 27 pst. av trafikkulykkene. Fremskrittspartiet har alltid påpekt at gode veier er det viktigste trafikksikkerhetstiltaket og har vist til at firefeltsveier er det mest effektive av alle trafikksikkerhetstiltak. Det har i ettertid kommet fram at Statens vegvesen har holdt ulykkesrapporter hemmelig for politi og domstol, inkludert under Arnstads regime.

Spørsmålet er: Har Arnstad endret sitt syn og støtter i dag regjeringens satsing på vei, eller mener representanten det samme nå som tidligere?

Marit Arnstad (Sp): Jeg tror at jeg i min rolle som samferdselsminister i grunnen har sagt det som det også var faglig grunnlag for fra samferdselsmyndighetene, nemlig at ca. en tredjedel av ulykkestilfellene kan relateres til vegen, ca. en tredjedel til førerfeil og ca. en tredjedel til bil. Det mener jeg var det faglige grunnlaget som lå til grunn for det jeg eventuelt sa.

Når det gjelder det som nå skal undersøkes, synes jeg det er bra at Riksadvokaten vil gjenoppta de sakene og gå gjennom dem. Det tror jeg er helt nødvendig, viktig og riktig. Ellers må jeg få lov til å si at når det gjelder vegsatsing her i landet, så kom ikke de store endringene med regjeringsskiftet. Det store skiftet i samferdselspolitikken kom da Nasjonal transportplan ble behandlet i denne salen i juni 2013. Det er hyggelig at Fremskrittspartiet og Høyre følger opp Nasjonal transportplan, som ble framlagt av den rød-grønne regjeringen.

Hans Olav Syversen (KrF): Jeg har lyttet både til det representanten Arnstad sa – og før det til det representanten Vedum sa – knyttet til formueskatten. Jeg har oppfattet at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har hatt et likt utgangspunkt, nemlig å se på skillet mellom arbeidende kapital, og kapital som tas ut på private hender. Før valget var Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, ute med et utspill i Nationen, hvor han sa at man ville senke formuesskatten med 5  mrd. kr, ved første omgang å øke bunnfradraget til 2,5 mill. kr. Det er vår ambisjon, i første omgang, som Borten Moe sa det. Nå ser jeg altså at man øker bunnfradraget, men man øker også satsen, slik at sum formuesskatt heves. Betyr det en endring i Senterpartiets politikk på dette området?

Marit Arnstad (Sp): Nei det gjør ikke det, det betyr at vi er opptatt av at du øker bunnfradraget fordi vi tror det fordelingsmessig er den riktigste vegen å gå når det gjelder formuesskatten. Det har Ola Borten Moe ment, det mener også jeg, det står også programfestet i Senterpartiets program. Når det gjelder de andre delene av formuesskatten, synes jeg det hadde vært interessant om vi kunne avvente Scheel-utvalget, og gått en bred runde omkring hele beskatningen av både formue, eiendom og annet skattegrunnlag. Men jeg registrerer at Kristelig Folkeparti, som sier de ønsker å gjøre det, vil i dag støtte et forslag til en lettelse i formuesskatten som foregriper en slik vurdering.

Ketil Kjenseth (V): I likhet med de øvrige rød-grønne partiene, er det her – med ganske få unntak – urealistiske kutt på 2,5 mrd. kr i den norske EØS-kontingenten, men for øvrig svært få andre forslag til omprioriteringer på statsbudsjettet sin utgiftsside.

Et lite, men etter Venstres syn helt feil kutt, er det imidlertid å finne, og det er å ikke innføre et regelråd. I motsetning til Senterpartiet har Venstre lenge ivret for å få på plass et norsk regelråd etter svensk suksessmodell. Et regelråd skal bidra til forenkling, og hindre at offentlige myndigheter innfører unødvendige og/eller kompliserte regler, forskrifter og lover. Jeg har litt vanskelig for å skjønne Senterpartiets motstand mot det her, men det er mulig at partiet etter åtte år i regjering mener at alt som kommer fra offentlige myndigheter og fra EU er av så god kvalitet at det bare er å iverksette uten videre. Hvorfor mener Senterpartiet at det er så lite viktig med forenkling av norsk næringsliv?

Marit Arnstad (Sp): Vi mener det er svært viktig med forenkling av norsk næringsliv. Det kan nok hende at vi er uenig om akkurat spørsmålet om regelråd, for det kan være sånn at du rett og slett kan bestemme deg for å fjerne lover og regler uten at du trenger noe eget råd som skal hjelpe deg med den oppgaven. Det kan jo være sånn at du, både i departement, direktorat, og for så vidt også utover i fylker og kommuner, kan ta de avgjørelsene uten at du trenger noe eget råd som skal bistå deg i den oppgaven.

Gunnar Gundersen (H): Det var dette med «hastverk» som fikk meg til å ta en ny replikk. Altså: Høyre følger jo bare sin programformulering. Vi har sterk tro på at det lokalt baserte private – og mangfoldige – eierskapet er særdeles viktig for verdiskaping rundt omkring i landet, og at formuesskatten sånn sett er en ren diskriminering og en særskatt av det eierskapet, til fordel for utenlandsk og statlig eierskap. Og representanten Syversen hadde i foregående replikk et godt poeng med at Senterpartiet strammer til formuesskatten for dem som investerer ute i Distrikts-Norge, ganske så dramatisk.

Men et interessert poeng – siden jeg ikke får svar på det med arbeidende kapital: Tror Senterpartiet at de såkalt rike sitter med pengene på bok, og at arbeidende kapital som er ute i norske bedrifter, er en helt annen kapital enn det som de såkalt rike sitter med?

Marit Arnstad (Sp): Jeg har ikke noe vondt å si om at Høyre prøver å gjennomføre sitt program; det er helt i orden. Men jeg sier at jeg tror Høyre strategisk har litt hastverk – det gjelder å få gjennomført dette så raskt som mulig nå, både før en får en bred skattedebatt gjennom Scheel-utvalget, og også før en begynner å nærme seg neste valg. Den strategiske vurderingen som Høyre her har gjort, er «fair enough», men Senterpartiet kan ikke være enig i en endring i formuesskatten som gjør at de 28 000 i Norge som tjener over 2 mill. kr, får flere titusener i skattelette, mens en samtidig foretar andre skattelettelser som gjør at de som f.eks. har rundt 500 000 i inntekt, får et par hundre kroner. Den type skattelettelser kan ikke Senterpartiet være med på.

Vi er villige til å diskutere innretningen på formuesskatten, vi har ment at bunnfradraget bør økes, og har foreslått det i vårt alternative budsjett, men innretningen av formuesskatten for øvrig kunne vi ha ventet med til Scheel-utvalget kommer.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.